«Dette må vi gjøre noe med», tenkte Malin Tellefsen Shuli da hun oppdaget hvor langt man måtte reise fra Hvittingfoss for å kjøpe barneklær.

Shuli, som er sykepleier og videreutdanner seg i psykisk helse og rus på deltid, bestemte seg for å åpne gjenbruksbutikk.

– Gjenbruk er kjempeviktig. Vi må tenke mer bærekraftig i hverdagen, spesielt når det gjelder barneklær som knapt rekker å bli brukt før barna vokser ut av dem. Og gaver kan også fint være gjenbruk, så lenge man tar vare på tingene, sier hun til Laagendalsposten.

Butikken er åpen annenhver dag, og Malin Tellefsen Shuli forteller om god respons fra lokalbefolkningen.

– Jeg så på bulimien som en måte å kunne spise det forbudte og slippe unna med det. Jeg trodde jeg hadde full kontroll, forteller Madeleine Nirhagen Norvara til Gjengangeren.

I mange år holdt sykepleieren sykdommen hemmelig. Men så skjønte hun at hun trengte hjelp.

Men med barn og hus var det ikke aktuelt med innleggelse for å få hjelp, så legens råd var å lese bøker. Norvara leste seg opp, og skrev selv en bok som hun ga ut i 2011. Målet var å gi både syke og friske et innblikk i sykdommen.

Nå er hun klar med oppdatert versjon av boken og driver også en kunnskapsplattform for sykepleiere. 

Marko Stojiljkovic har fått opprykk fra universitetslektor til førstelektor i sykepleie med fokus på simulering og studentaktiv læring på Oslomet. 

Førstelektor er på samme nivå som en førsteamanuensis. Mens en førsteamanuensis i større grad jobber med forskning, er førstelektor først og fremst en undervisningsstilling.

– Hva betyr dette for deg?
– For det første er det en trygghet for meg selv, sier Marko Stojiljkovic til Sykepleien.

– Jeg har fått ned på papiret hva jeg har gjort. Men det er også god anerkjennelse fra fagmiljøet, hvor jeg føler meg akseptert og veldig velkommen. Å bli førstelektor setter meg skulder ved skulder med førsteamanuensene. For meg gir alt dette mening og glede.

For litt over et år siden forlot Marit Gulaker jobben som sykepleier og tok over garnbutikk i sentrum av Brumunddal.

– Jeg følte jeg bare kasta meg uti det, sier hun til Hamar Arbeiderblad.

Hun forteller at hun kan savne å jobbe som sykepleier, men at hun opplevde at rammene ikke var til stede for at hun kunne gjøre en god jobb. 
Det handlet om for lite bemanning og at sykepleieroppgavene ble flere.

– Når man ikke har nok folk til å utføre sine egne oppgaver, så går man konstant på kompromiss med egne verdier og med dårlig samvittighet, og det gnager skikkelig, forteller hun.