Foreleser i emnet er lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

– Når mange bruker mobilen fire til seks timer daglig, er det en stor endring fra tidligere, sier Hjelle til Sykepleien.

Han understreker at skjermen i seg selv ikke er skadelig, men at tiden den tar, går på bekostning av andre viktige behov.

– Døgnet har jo ikke fått flere timer, så da betyr det at mobilbruken tar tid fra søvn, som er utrolig viktig for den mentale helsen. Den tar tid fra fysisk aktivitet og bevegelse. Og den gjør oss mindre sosiale, sier han.

Avhengighetsskapende teknologi

Hjelle mener det først og fremst er omfanget av bruken som er problematisk. Samtidig viser han til forskning som tyder på hvordan sosiale medier kan påvirke sosial og psykisk helse negativt.

Han peker også på at teknologien er designet for å holde på oppmerksomheten vår.

– Forretningsmodellen handler om å få oss til å bruke mest mulig tid på skjermen.

Samtidig nyanserer han: Det er ikke farlig å bruke skjerm i seg selv, for eksempel til felles opplevelser.

Den engasjerte foreleseren mener det er mye man kan gjøre for å redusere skjermbruken.

– Noe kan vi gjøre på individnivå. Jeg er jo lege og kan gi råd til pasientene mine om fysisk aktivitet – gode, velmente råd. Men dét er ikke godt nok til å endre atferd, sier han.

Han mener det må mer inngripende tiltak til, med tanke på at vi har å gjøre med en teknologi som er tilgjengelig 24 timer i døgnet og som er designet for å være avhengighetsskapende.

– Selve forretningsmodellen handler om å distrahere oss og bruke mest mulig tid på teknologien, sier han.

Trenger en «røykelov»

Hjelle etterlyser mer regulering og trekker paralleller til røykeloven.

– Da den kom, fryktet mange negative konsekvenser. I stedet førte den til redusert røyking.

Han mener liknende tiltak kan være aktuelle for skjermbruk. Eksempler er aldersgrenser for sosiale medier, som i Australia, og krav til mindre avhengighetsskapende design.

– Endeløs skrolling og automatisk avspilling gjør det vanskelig å avslutte. En naturlig stopp kan hjelpe brukeren til å legge bort skjermen, sier Hjelle.

Han mener også mobilfrie skoler, særlig i barneskolen, kan være et viktig tiltak.

– Det finnes mange muligheter, men det krever politisk vilje.

Relevant for sykepleiere

Hjelle mener temaet er høyst relevant i sykepleierutdanningen.

– Sykepleiere møter mennesker med helseutfordringer der skjermbruk kan være en medvirkende faktor, gjennom dårlig søvn, lite aktivitet og redusert sosial kontakt.

Han etterlyser også mer fokus på forebygging i helsevesenet.

– Vi må ikke bare reparere sykdom, men også forebygge. Redusert skjermbruk kan være et viktig tiltak.

Økt oppmerksomhet og ny kunnskap

Emneansvarlige ved Universitetet i Innlandet, Anne Knippa og Siv Lena Birkheim, forklarer at undervisningen er et svar på økt oppmerksomhet rundt skjermbrukens konsekvenser. De peker på at forskning særlig viser negative helseeffekter hos barn og unge.

– Dette er en del av hverdagen til store deler av befolkningen, og derfor må vi også ta det inn i utdanningen.

De mener temaet passer godt inn i emnet Sykepleie i et samfunnsperspektiv, der studentene skal lære om aktuelle folkehelseutfordringer, barns utvikling og bruk av forskning.

Helsefremmende og forebyggende

Ifølge Knippa og Birkheim er kunnskap om skjermbruk viktig for sykepleiere i alle deler av helsetjenesten.

– For å kunne veilede pasienter må sykepleiere forstå både fordeler og ulemper ved skjermbruk.

De fremhever at kompetansen er nødvendig for å:

• arbeide helsefremmende og forebyggende
• formidle forskningsbasert kunnskap
• veilede om søvn, aktivitet og digital dømmekraft
• være gode rollemodeller

Dette er også i tråd med sykepleiernes yrkesetiske ansvar for å fremme folkehelse.

Et viktig initiativ

Studentleder i NSF, Henriette Karlsen Brenna, mener undervisningen på Universitetet i Innlandet er et spennende og relevant tiltak.

– Skjermbruken øker, særlig blant unge. Da er det viktig at sykepleiere har kunnskap om dette.

Hun kjenner ikke til at andre utdanninger har tilsvarende opplegg, og mener det blir interessant å følge utviklingen videre.

– Dette fremstår som et viktig og aktuelt tiltak for fremtidens sykepleiere.