Sykepleierutdanningen ved Universitetet i Tromsø (UiT), campus Tromsø, kommer sist blant landets bachelorutdanninger i sykepleie i Studiebarometerets helhetsvurdering. Den får 2,7 av 5.

UiTs utdanning i Narvik får 3,1 – og i Harstad 3,2. Alle tre ligger godt under landsgjennomsnittet på 3,8.

I Tromsø svarte kun én av fire studenter. Resultatene bør derfor tolkes med varsomhet.

Faktorer som kan ha påvirket svarprosenten

Prorektor for utdanning ved UiT, Rikke Gürgens Gjærum, peker i Khrono på mulige grunner til at svarprosenten ble så lav:

Studiebarometeret gjennomføres i en periode som sammenfaller med praksis for bachelorstudentene på heltidsutdanningen i sykepleie på alle UiTs campuser.

– Det er nok ikke helt heldig når det gjelder svarprosenten, dessverre. For vi ønsker jo tilbakemelding fra alle studentene våre. Det falt også sensur på et emne som studentene var svært opptatt av. Begge disse faktorene påvirker nok både svarprosenten, som er lav for flere campus, samt hvem som faktisk responderer, sier hun videre til Khrono.

– Opplevde et varierende tilbud

Studentleder Henriette Karlsen Brenna i Norsk Sykepleierforbund har selv studert i Tromsø. Hun forteller til Sykepleien at hun opplevde et litt varierende studietilbud.

– Særlig praksisstudier er utfordrende for mange sykepleierstudenter, siden mange må flytte ut av Tromsø for å gjennomføre praksisperiodene. Praksisperioder langt fra studiestedet er i seg selv ikke negativt, men rammene rundt de studentene er ikke tilstrekkelige i disse tilfellene, påpeker hun. 

Brenna håper UiT tar resultatene på alvor, og at de i likhet med Universitetet i Stavanger ser til studiestedene som får gode resultater på Studiebarometeret, og søker råd til hvordan de bedre kan sikre studentene. 

Prorektor Gjærum sier studentmedvirkning alltid står svært sentralt i forbedringsarbeidet ved UiT. 

– Men når det gjelder praksisplasser, kan vi ikke gi alle studenter praksis i Tromsø. Vi tilrettelegger for alle som har krav om det. Men vi må bruke alle tilgjengelige praksisplasser i nord, svarer hun på kritikken fra Brenna.

– Det har alltid vært slik at studenter som ikke har krav på tilrettelegging for sted, blir sendt ut til forskjellige steder i praksisperiodene. Dette er ofte svært positivt og lærerikt for studentene. Noen reiser også til utlandet, sier Gjærum. 

Større kull en planlagt

Prorektoren peker på flere strukturelle forhold som kan ha spilt inn på det dårlige resultatet fra Studiebarometeret. Blant annet har de hatt større kull enn instituttet i Tromsø hadde planlagt for. 

– Dette har dessverre ført til begrensede undervisningsressurser, delvis grunnet noe sykefravær blant nøkkelpersonell samt endringer i studieopplegg og digitale systemer, uttaler hun i Khrono.

Prorektoren lover at instituttet vil sette i gang flere konkrete tiltak. Men det eneste tiltaket hun nevner i Khrono, er å sikre bærekraftige kullstørrelser som verken blir for store eller for små, for å sikre gode læringsmiljø og høy kvalitet på utdanningene. 

– Som prorektor følger jeg opp både fakultetet og instituttet, og sørger for at endringer gjøres, sier Gjærum der.

– Høy turnover i personalet

Sykepleien spør henne derfor om hvilke endringer hun vil sørge for blir gjort, foruten å påse at kullene blir av passe størrelse.

– Jeg har tett dialog både med instituttet og fakultetet for å bidra til å løse utfordringene, fordi jeg er svært opptatt av at studentene våre skal bli godt ivaretatt, og at vi utdanner nok dyktige sykepleiere til Nord-Norge, skriver prorektoren på e-post.

Hun peker på at instituttet jobber kontinuerlig med rekruttering av kvalifisert personale, både til undervisning, forskning og innovasjon:

– Når det er mangel på arbeidskraft i helsesektoren, slik det nå er, så merker utdanningsinstitusjonene høy turnover i personalet. Instituttet arbeider derfor mye med rekrutteringsprosesser, og fakultetet ser også på hvordan vi i sterkere grad kan dra veksler på ansatte på tvers av utdanninger. På UiT pågår det for tiden omstilling, og på sykepleie arbeides det med en nødvendig omstilling av studiet for å sikre bærekraftig drift og gode lærings- og arbeidsmiljø. 

– En passende kullstørrelse

– Hva tenker du er en passe størrelse på et kull?

– En passende kullstørrelse er et studenttall som samsvarer med studieplassene vi har på de ulike studiestedene våre på UiT. Ved sykepleierutdanningen på hele universitetet har vi 465 studieplasser fordelt på ti studiesteder, skriver Gjærum. 

I 2025 hadde de totalt 1869 kvalifiserte søkere til disse studieplassene.

– Det er jo gledelig at så mange ønsker å bli sykepleiere. Men grunnet forventet frafall i prosessen fra søknadstidspunkt til utsendte studietilbud og til endelig oppmøte ved studiestart, så gir vi jo flere tilbud enn det er studieplasser.

Gjærum mener overbooking er et nødvendig grep for å sikre at de utdanner nok sykepleiere, som samfunnet sårt trenger.

Størst kull i Tromsø

De største studentkullene UiT har, er ved campusen i Tromsø, med 145 tilgjengelige studieplasser på førsteårskullet for sykepleie.

Høsten 2025 hadde de 265 kvalifiserte førsteprioritetssøkere til disse studieplassene. De sendte ut 252 tilbud, 186 takket ja, og 159 møtte til studiestart. 

– Men selv om det fortsatt faller fra studenter etter oppstart, så kan det også komme inn studenter til fra tidligere kull, minner Gjærum om. 

Dette er studenter som får endret studieprogresjon på grunn av for eksempel foreldrepermisjon, ikke beståtte eksamener eller praksisperioder. Dermed går disse studentene inn på kullet under seg. 

– Per april 2026 har vi 162 aktive studenter på dette førsteårskullet. Det vil si 17 flere studenter enn vi har studieplasser til, skriver Gjærum.

– Må jobbe enda bedre

Hun påpeker at det alltid er utfordrende å spå hvor mange studenter som faller fra, og hvor mange som kommer til. 

– Men vi ser nå at vi må jobbe enda bedre for å ha en riktig balanse mellom forventet møtt og forventet frafall før neste studiestart, og instituttet er i gang med denne planleggingen, skriver prorektoren.