fbpx Etter testing: Reduserer sein-tidlig-vaktene på hele sykehuset | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Etter testing: Reduserer sein-tidlig-vaktene på hele sykehuset

Espen Bjørkenes, avdelingssykepleier på nevromuskulær post, Drammen sykehus
SNAKKER PENT: – Helsefremmende arbeidstid må framsnakkes, mener Espen Bjørkenes på nevromuskulær post ved Drammen sykehus. Som avdelingssykepleier lager han vaktplaner for syke- og hjelpepleiere. Foto: Marit Fonn

Først testet de helsefremmende turnus på tre poster. Nå skal hele sykehuset få tilsvarende arbeidstidsordning. – Dette er et modningsarbeid, sier avdelingssykepleier Espen Bjørkenes.

Nevromuskulær post er én av tre poster på Drammen sykehus som har testet ut helsefremmende turnus.

Nå skal hele sykehuset starte med en turnusordning som skal være bedre for de ansattes helse.

Da Sykepleien skrev om saken i oktober 2018, kom det frem at prøveordningen skulle evalueres etter tre måneder.

Les saken: Går inn for færre sein-tidlig-vakter

– Må framsnakke helsefremmende arbeidstid

– Hvordan har det gått med evalueringen?

– Vi har hatt spørreundersøkelse på de tre pilotavdelingene. Det var mye positivt i svarene, men svarprosenten var lav, så resultatet var ikke brukende til å konkludere på vegne av alle, sier Espen Bjørkenes, avdelingssykepleier på nevromuskulær post.

Han er uansett fornøyd med at ordningen skal rulles ut på hele sykehuset.

– Å innføre en helsefremmende arbeidstidsordning er et modningsarbeid. Tankegangen må holdes ved like. Ved å framsnakke helsefremmende arbeidstid over tid, vil det føre til endring, mener han.

– Kan ikke ignorere forskningen

– Vi kan ikke ignorere det som fins av forskning på området, sier Heid Lundanes.

Hun er fagsjef helsefag og er i sykehusdirektørens stab. Og sykepleier.

– Ledergruppen har nå bestemt at flere skal bruke kriteriene som ble laget i høst.

Det var en prosjektgruppe som foreslo føringer for hvordan sykehuset skulle lage helsefremmende turnuser. Lundanes deltok selv i gruppen, der både avdelingssykepleiere, hovedtillitsvalgte og rådgivere var med.

Her er de fem kriteriene:

  • Medvirkning fra ansatte i turnusarbeid.
  • Vaktene bør ha rotasjon med klokken (altså i rekkefølge dag, kveld, natt – ikke omvendt).
  • Færrest mulig aften-dag-vakter.
  • Færrest mulig nattevakter på rad (maks to i uken og maks tre i en helg), og lengst mulig fri etter nattevakten.
  • Færrest mulig vakttyper på en uke.

Tåler forskjellig

– Både Espen Bjørkenes og avdelingslederne på de andre pilotavdelingene sier at det dreier seg mye om kultur, og at det tar litt tid å endre holdninger, sier fagsjef Heid Lundanes.

Hun viser til det første kriteriet på listen:

– De ansatte skal ha medvirkning på egen turnus uansett. Det vil alltid være forskjellig hva de enkelte ønsker seg, trives med og tåler. Å ha tre aftenvakter på en helg sier noen er grusomt, andre sier det er perfekt. Her er det ytterpunkter.

LES OGSÅ: Sein-tidlig-vakter er verre enn nattskift

Vil ikke diktere noen

Lundanes har ikke lyst til å diktere dem som viser motstand mot den nye ordningen.

– Det er bedre å spre kunnskap, for eksempel om hva arbeidstiden kan bety for søvnmønsteret. Riktig kost og fysisk aktivitet er andre viktige faktorer for å bevare helsen i yrket. Her har vi utfordret HMS-avdelingen til å bidra, sier hun.

LES: Slik sover sykepleiere

På sykehuset er det 11 seksjoner som har døgndrift for syke- og hjelpepleiere. Det er disse som vil omfattes av den helsefremmende turnusen.

Flere dagvakter på rad

Sykepleier Linn Gulliksen (28) jobber full turnus på nevromuskulær post og er en av dem som har testet ut den nye arbeidstidsordningen.

Hun har akkurat kikket på turnusplanen hun fikk i desember.

– Jeg ser at vaktene er jevnere fordelt enn før, med én type vakt på rad: Dag, dag, dag, og aften, aften, aften. Men det de ikke helt har fått til, er å unngå aften-dag-vakter. Der er det fortsatt noe å jobbe med, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

Linn Gulliksen, sykepleier, nevrologen, Drammen sykehus, nevromuskulær post
I FULL TURNUS: Linn Gulliksen trives godt på nevrologisk avdeling, og blir nok der en stund til. Men på sikt ønsker hun en jobb der hun slipper helgevakter. Foto: Marit Fonn

– Blir lettere med døgnrytmen

Gulliksen har ikke snakket så mye om disse vaktene med kollegene.

– Men noen ønsker mer kveldsvakter. Noen ansatte er lite gira på å ha samme vakt hele helgen, men dette varierer, vi er jo mange ansatte. Jeg tror de fleste synes det er greit med denne turnusen. De som jobber 80 prosent får jo mer fri uansett.

– Og hva syns du?

– Jeg liker denne ordningen. Jeg syns i hvert fall det er bedre å jobbe dag, dag, dag enn aften, dag, aften, dag. Det syns jeg absolutt. Det blir lettere med døgnrytmen. Men noen ganger må man bytte av private årsaker. Så det er ikke lett å være konsekvent, sier Gulliksen.

– Gjør en bedre jobb som sykepleier

Hun ser verdien av å ha flere dagvakter på rad:

– Hvis du er primærsykepleier, får du fulgt opp pasienten, og du får være med på legevisitten. Du får gitt bedre sykepleie, gjør en bedre jobb. Det gir økt pasientsikkerhet.

Hun er spent på å se den nye turnusen for sommeren:

– De driver og jobber med den nå. Lurer på hva de får til der, sier Linn Gulliksen.

Les også:

– Vi fordeler de ubekvemme vaktene likt

Marita Leet (t.v.), sykepleier og hovedtillitsvalgt i Tynset kommune og Inga-Lill Rønning, sykepleier og leder for institusjonstjenesten
DEN GODE TURNUS: Å ha færrest mulig sein-tidlig-vakter er bare én del av det de kaller den gode turnus. Marita Leet (t.v.) er hovedtillitsvalgt sykepleier i Tynset kommune. Inga-Lill Rønning er leder i institusjonstjenesten. Foto: Privat

– Vi har hatt helsefremmende turnus i mange år, sier hovedtillitsvalgt Maria Leet (t.v.). Hjernen bak er leder Inga-Lill Rønning.

Marita Leet har fulgt med på sykepleien.no og Facebook, der særlig sein-tidlig-vaktene har blitt slaktet av sykepleier-leserne.

– Jeg ser at mange synes det er så vanskelig å begynne med helsefremmende turnus. Vi har hatt det i mange år, forteller Marita Leet, hovedtillitsvalgt i Tynset kommune.

Hun er ansatt på Tjønnmosenteret. Der jobber hun 80 prosent som kreftsykepleier på korttidsavdelingen og 10 prosent administrativt. Resten av tiden er hun frikjøpt som hovedtillitsvalgt.

Fra sykehuset:  Går inn for færre sein-tidlig-vakter

Fra sykehjemmet:  – Også vi på sykehjem går for færre sein-tidlig-vakter

Matematisk turnus – likt fordelt

På senteret har de satset på det de kaller «den gode turnus». Det vil si at den er helsefremmende, basert på hva forskningen sier.

– Den er matematisk, det vil si lik fordeling av ubekvemvakter. Dessuten får de ansatte bytte vakter hvis de vil, sier Leet.

Stort sett har ikke pleierne dagvakt etter en seinvakt. Når det er såkalt seinvakthelg, jobber pleierne seinvakt lørdagen og dagvakt søndagen.

– Det skjer bare hver sjette helg, eller hvis den ansatte selv har hatt personlige ønsker, forteller Leet.

– De har mer overskudd

– Dere er forut for deres tid?

– Vi har en god leder i institusjonstjenesten, hos henne sitter den gode turnus i marg og bein. Hun har også bakgrunn som tillitsvalgt, sier Leet.

– Den nye turnusen ble møtt med skepsis, men nå er det ingen som vil tilbake til gammel ordning. De har kjent på kroppen at de har mer overskudd. Så kan de jobbe intensivt, hvis de selv vil det i en periode.

Viktigst å ha færrest mulig sein-tidlig-vakter

Det er Inga-Lill Rønning, leder for institusjonstjenesten, som er hjernen bak «den gode turnus».

For å ha det klart:

– Det eller viktigste for folk er at det ikke legges opp til sein-tidlig-vakter mer enn nødvendig, sier hun.

Sein-tidlig-vakter er verre enn nattskift

– Dere kaller det matematisk turnus?

– Ja, fordi vi har lagt vekt på å fordele de ubekvemme vaktene tilnærmet likt på alle, ut fra stillingsprosent.

Det vil for eksempel si at alle med 100 prosent stilling har likt antall seinvakter og likt antall nattevakter. Så er det noen individuelle forskjeller etter ønske.

– På korttidsavdelingen jobber nesten alle sykepleierne 100 prosent. Unntaket er der sykepleieren selv ønsker lavere stilling, føyer Rønning til.

– Mindre uro, mer rettferdig

Det var der på korttidsavdelingen det startet, allerede i 2006. Siden har turnusen blitt innført også på langtidsavdelingen og på skjermet enhet.

– Nå i det siste har vi vektlagt den matematiske turnusen. Men det er like mye på grunn av arbeidsmiljøet som selve det helsefremmende, sier Inga-Lill Rønning.

– Erfaringen vår med ønsketurnus er at den medfører mye uro. Ansatte strekker seg langt for å rekke alt både privat og på jobb, fordi det er mulig. Med matematisk tilnærming er turnusen mer eller mindre uavhengig av hvilken sykepleier som fyller turnusen.

Rønning tror den matematiske tilnærmingen oppleves som mer rettferdig.

Vaktene bør følge døgnrytmen

Rønning, som har vært leder i mange år, forteller at turnus alltid har interessert henne. Hun ble særlig inspirert på et landsmøte i NSF:

– Det ble lagt frem forskning om at vaktene burde følge døgnrytmen, det vil si i rekkefølge dag, sein, natt, på grunn av helsen, altså rullere framover. Dette la grunnlaget for min streben etter den gode turnus.

LES om hvordan sykepleierne bør sjonglere mellom døgnrytmene

Kunsten er å få til å skrive turnus der vaktene rullerer, og der det er færrest mulig sein-dag-vakter:

– Men nå har jeg matematisk turnus i ryggmargen.

Metodikken har Rønning formidlet til avdelingslederne.

Sier nei til helger med bare dagvakter eller kveldsvakter

Rønning opplyser at ingen av de ansatte vil ha rene dagvakthelger eller rene seinvakthelger. Derfor blir det altså en og annen sein-tidlig-vakt i løpet av seks uker.

– Men ønsker noen å ha fri hver onsdag på grunn av personlige behov, kan det bli flere.

En vanlig vaktuke, fra mandag til torsdag, ser sånn ut: Sein-sein-fri-dag.

Eller sånn: Dag-dag-sein-sein.

Alle har nattevakter

Ingen jobber bare nattevakt på Tjønnmosenteret.

– Slik sikrer vi kontinuitet og kvalitet. Alle må jobbe natt. Vi ser rutiner, ressurser og pasienter i en helhet, sier Inga-Lill Rønning.

I helgene har pleierne tre nattevakter, og i uken to på rad. Noen har fritt valgt å jobbe fire netter i strekk.

– Ved å jobbe mer enn én natt eller én seinvakt på rad, blir det bedre kontinuitet i jobbingen, sier Rønning.

Etter nattevaktene har pleierne flere dager med fri.

Rønning er også opptatt av å sikre kontinuitet inn og ut av helgen. For eksempel ved at én sykepleier har denne turnusen: Dag fredag, dag lørdag, kveld søndag og fri mandag. En annen har det motsatt: Kveld fredag, kveld lørdag, dag søndag og dag mandag.

Arbeidsplan, turnus, korttidsavdeling på Tyin
FORDELT: Et eksempel på hvordan turnusplanen ser ut på korttidsavdelingen. Foto: Privat

Turnusarbeidets gode sider

– Er det noe som er vanskelig med denne turnusen?

– Utfordringene har vært kulturen. Det kan være tungt å bryte opp turnusen slik den har vært. Det tar tid å erfare og erkjenne at en annen måte å jobbe på faktisk er bedre «for meg», sier Rønning.

– Vi ser på Facebook, blant annet, at det sies så mye negativt om turnusarbeid. Vi har jobbet mye med å ha en positiv vinkling. Vi snakker heller om at det fins gode og dårlige turnuser, sier Inga-Lill Rønning.

Hun slår gjerne et slag for turnusarbeidets gode sider. Som at man kan gjøre noe som de som andre ikke kan:

– Mange er glad i å bruke naturen og tar gjerne en fjelltur på formiddagen. Her hører vi nå lite skurring om turnusarbeid, sier hun.

– Det er fordeler og ulemper med det meste. Man må ha trua på det når man innfører ny turnus og la folk erfare. Det er morsomt når vi får det til. Men det krever tålmodighet, sier leder Inga-Lill Rønning.

Godkjenner turnusen

– Mange ansatte sier turnusen er god og lite belastende. Det kjennes på kroppen, og ordningen er rettferdig, sier Marita Leet.

– Er du med på å lage turnusen?

– Nei, jeg er bare godkjenneren, sier den hovedtillitsvalgte.

Hennes erfaring er at de fleste ikke ønsker seg tilbake til en turnus som hovedsakelig er basert på individuelle ønsker, og der belastningen blir større.

– Men det er også noen som fortsatt vil ha ønsketurnus – med en god grunnturnus som utgangspunkt, legger hun til.

Her får hun støtte av kollega og hjelpepleier Kristin Kaasen, som er på vakt denne dagen.

Kristin Kaasen, hjelpepleier, Tjønnmosenteret, Tynset
ØNSKETURNUS: Hjelpepleier Kristin Kaasen er blant dem som fortsatt vil ha ønsketurnus – med en god grunnturnus som utgangspunkt. Foto: Privat