Mange knytter kroniske helseplager til flåttbitt, men ny studie finner ikke bevis

Rundt 0,12 prosent av voksne i Norge knytter kroniske helseplager til tidligere flåttbitt. Tester viser at aktiv flåttbåren infeksjon ikke forklarer plagene.
Det viser en fersk studie der 470 personer med selvrapporterte plager etter flåttbitt er undersøkt. Symptomene omfatter ofte utmattelse, kognitive vansker og redusert fysisk helse.
– Det har vært mye diskusjoner rundt dette: I hvilken grad kan folks plager faktisk knyttes til borreliasmitte etter flåttbitt, sier seksjonsoverlege ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Audun Olav Dahlberg, til NTB.
Han har ledet studien, som viser at rundt omtrent én av 1000 personer i Norge sier de har kroniske plager etter flåttbitt. Det vil i så fall bety at så mange som over 5000 voksne i Norge har kroniske helseplager de knytter til flåttbitt.
– Så vidt meg bekjent er ikke dette blitt tallfestet før.
– Kan ikke knyttes til aktiv infeksjon
Studien startet etter og på grunn av borreliaopprøret i 2013. Folk sa de var blitt syke etter flåttbitt, og deres pårørende krevde bedre diagnostikk, behandling og fokus på borreliose.
Deltakere er bredt rekruttert: Over 270 000 personer har fått SMS, tilfeldig trukket ut i hele Norge, mens fastlegekontorer, Flåttsenteret og Norsk Lyme borreliose Forening også har bidratt. Til sammen ble 470 deltakere undersøkt og sammenlignet med kontrollgrupper.
– Dette er personer med vedvarende symptombyrde i over seks måneder, som mener flåttbitt er årsaken. Blodprøver tyder på at aktiv flåttbåren infeksjon ikke kan forklare de vedvarende symptomene hos disse deltakerne, sier Dahlberg.
– Med andre ord: Plager forekommer og gir betydelig redusert livskvalitet, men aktiv flåttbåren infeksjon forklarer ikke de vedvarende symptomene i vår studie. At det skal være en stor gruppe i Norge med en kronisk borreliose, er nå mindre sannsynlig, sier Dahlberg.
Geografiske ulikheter
Vedvarende symptomer var mest utbredt i områder med mye flått. På Sør-Vestlandet var det rundt 0,15 prosent som sa de hadde plager etter flåttbitt, mens det var lavest i Nord-Norge, med 0,03 prosent.
Studien viser at deltakerne hadde antistoffer mot Borrelia og andre flåttbårne mikrober oftere enn kontrollgruppen, men det er ingen dokumentert kobling mellom dette og symptomene.
Symptomene – utmattelse, kognitive vansker og redusert fysisk helse – var derimot sterkt knyttet til komorbiditet (flere diagnoser samtidig), lav fysisk aktivitet, redusert sysselsetting og psykososiale faktorer.
– Det er noe som ligger bak, og dette er noe vi vil forske mer på, sier Dahlberg.
Studien gir sånn sett solid utgangspunkt for videre forskning på uforklarte helseplager tilskrevet flåttbitt. På spørsmål om mulige årsaker, nevner forskeren en hypotese.
– Hvis man venter for lenge med behandling etter å ha blitt smittet via flåttbitt, så kan bakterien lage en skade som forårsaker en ettervirkning, en vevsskade. Den kan forårsake plager, uten at det registreres som en aktiv infeksjon, sier Dahlberg.















0 Kommentarer