– Flåttfeilene florerer – både på nett og i media

– Dagbladet ringer hvert år. Det gjør også NRK, Aftenposten, lokalavisene og overraskende mange ukeblad, sier biolog Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret, Nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer.

Sammen med tre leger har hun siden 2014 informert med kurs, foredrag, forskning og på telefon om flått. Noe hjelper, noe misforstås og noe synker ikke inn.

– Veldig mange spør om antistoffer og tolkning av disse. En utfordring er at mange får flåttbitt i løpet av livet da de lever i områder med mye flått. Det er ganske vanlig at friske personer, eller personer som har andre sykdommer tester positivt på borrelia (antistoffer) på grunn av gamle flåttbitt (falsk positiv). Det er derfor viktig at prøvene tolkes på riktig måte, sier Yvonne Kerlefsen.

Flått og flåttbårne sykdommer er et økende problem i både Norge og andre land, blant annet på grunn av klimaendringer. Sentret merker at dette er et tema som engasjerer mange.

– Enkelte får for eksempel 50 flåttbitt hver gang de er i hagen eller på hytta, og ønsker råd med tanke på forebygging. Vi får henvendelser om «alt», men spesielt mye spørsmål om diagnostiske tester, TBE-vaksinen og behandling. Det er også mange som har lest ting på nettet, som lurer på om det de har lest stemmer eller ikke.

Her er de fire vanligste flått-misforståelsene:

Flått er kun et fellesferie-problem: Nei!

Skogflåtten har fire stadier fra egg og larve til nymfe og voksne. Den suger blod de tre siste. Flåttsesongen regnes fra april til november, man kan få flåttbitt på vinteren (hvis det er litt mildt ute. Og den liker seg både i skog, hager og i urbane parker.

– Så du kan få flåttbitt også i januar, om du bor på de rette stedene i Norge. På en militærøvelse en vintermåned ble det et år registrert 2000 flåttbitt, sier Kerlefsen.

• Råd til sykepleiere: Får du pasienter i februar med flåttsymptomer, kan det altså være reelt. Det kan nemlig gå opptil flere måneder før en får symptomer. Det er derfor viktig å spørre pasientene om hvor de har vært flere måneder tilbake i tid, da mange pasienter ikke relaterer plagene til flått.

Flåttvaksine finnes: Nei!

Jo da, tenker du nå. Men nei.

– Det finnes TBE-vaksine. Men den kalles feilaktig for flåttvaksine, og her har media mye av skylden for misoppfattelsen. Mange tror at de er beskyttet mot flåttbitt eller borreliose, mens de faktisk kun er beskyttet mot TBE, sier Yvonne Kerlefsen.

Forskjellene på TBE og borreliose er store.

– Borrelia er en bakterie som gir borreliose, og det kan ta lang tid før det smitter etter flåttbittet. Alle borreliainfeksjoner kan behandles med antibiotika, uansett når den oppdages. Det finnes ingen vaksine, men den er under utvikling. Trolig kommer den på markedet om 3–4 år.

TBE står for tick-borne encefaltis, også kjent som skogflåttencefalitt.

– TBE er et virus. Det sitter i spyttkjertelen til flåtten, og kan smitte med en gang flåtten suger blod. Det finnes ingen behandling, men det finnes altså en vaksine som er godt utprøvd og med få bivirkninger.

• Råd til sykepleiere: De første symptomene på TBE likner influensa, men de som blir veldig syke får symptomer på hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse og/eller ryggmargsbetennelse. Alt fra sterk hodepine, høy feber, forvirring til lammelser og epileptiske anfall kan oppstå. Noen kan også få et mer uklart sykdomsbilde med vekttap, oppkast og diaré over uker.
• Borreliose-utslett er veldig vanlig og noe fastlegene ser ofte. Men ved mistanke om en mer systemisk borreliainfeksjon (f.eks. nevroborreliose, leddborreliose etc.) eller TBE skal pasienten henvises raskt til spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å utrede skikkelig og ikke bare anta at det er borreliose.

Alle flåttbitt gir sykdom: Nei!

Selv i områder med mye flått er sjansen for å bli syk etter flåttbitt lavere enn hva mange tror, faktisk rundt 2 prosent. Borreliose er vanligst, mens det ble registrert 84 tilfeller av TBE i Norge i 2022.

Blir du bitt, går det stort sett bra.

Men, flåttbitt kan føre til sykdom. Og selv om de fleste får milde symptomer, blir noen skikkelig syke. Noen kan også få langvarige plager. Så det er viktig å ikke bagatellisere dette, sier Yvonne.

Over 90 prosent av alle som får borreliose hvert år, får kun et utslett i huden som vokser (borreliose-utslett). Det er en mild infeksjon, og en trenger ikke blodprøver – men 10 dager penicillin. Vi vet at minst 7000 nordmenn får borreliose-utslett hvert år.

Halvparten har ikke antistoffer når de har utslettet. Altså risiko for at blodprøven er negativ (selv om man har borreliose). Ved systemisk borreliose (nevroborreliose, leddborreliose) er derimot infeksjonen mer kraftig. Så å si alle vil ha antistoffer etter 6 uker.

Omtrent 5–10 prosent av de som får borreliose får systemisk borreliose. Den vanligste formen er nevroborreliose.

Typiske symptomer på dette er sterke nervesmerter og halvsidig ansiktslammelse. Mange tror de får slag, noen kjenner det som isjias eller prolaps. Av og til kan nervesmertene likne på helvetesild. Symptomene oppstår normalt 1–2 måneder etter smitte. Hos små barn kan symptomene være mer diffuse.

En annen variant av systemisk borreliose er leddborreliose. Da vil man få betennelse og mye hevelse i ett av de store vektbærende leddene (ofte kneleddet). Alle varianter av borreliose kan behandles med antibiotika, forsikrer Yvonne Kerlefsen.

Men selv om det er få som blir syke, kan det være underrapportering da skogflåtten også kan overføre andre mindre kjente mikrober som Anaplasma phagocytophilum, Neoehrlichia mikurensis, Borrelia miyamotoi, Rickettsia Helvetica og Babesia.

– De kan føre til sykdom, og da spesielt hos immunsvekkede. Kunnskapsmangel hos helsepersonell og begrenset tilgjengelighet av diagnostiske tester bidrar trolig også til underdiagnostikk, sier Yvonne Kerlefsen.

• Råd til sykepleiere: Vi lærte før at det klassiske flåttutslettet var en rød ring. Bare halvparten får dette. Både form, farge og størrelse kan variere veldig. Men det typiske for borrelioseutslett er at de er minst 5 cm i diameter og vokser utover flåttbittet.

Flåtten skal vris ut: Nei!

Den siste lille myten handler om å vri eller ikke vri.

– Den vrir seg ikke inn, og må heller ikke vris ut. Ta en pinsett, flåttfjerner eller neglene og dra den rett ut. Det gjør ikke noe dersom litt av biteredskapene til flåtten sitter igjen ved bittstedet, sier Yvonne Kerlefsen.