Lisbeth Østby og Ida Marie Hamre Kristiansen intervjuet ni avdelingsledere i hjemmetjenesten til små og store østlandskommuner.

Det endte opp i en felles masteroppgave i klinisk helsearbeid, med problemstillingen «avdelingsledernes erfaringer med systematisk arbeid rundt tidlig oppdagelse av somatisk forverret helsetilstand hos eldre med hjemmesykepleie».

Den viktige tidlige oppdagelsen

«Å fange opp endringer i eldres helsetilstand tidlig, kan være avgjørende for at helsetilstanden ikke blir varig redusert og hjelpebehovet øker. Tidlig oppdagelse av forverring i helsetilstand hos eldre er derfor viktig både for den eldre, helsevesenet og samfunnet», skriver de i masteroppgaven.

Den ble levert i mai i år med tittelen: «Systematisk arbeid blant ledere – vil det gjøre en forskjell?»

Sykepleien ringer opp Lisbeth Østby. Hun har satt av en time i kalenderen sin mellom alle gjøremålene som fagkoordinator ved Skien helsehus.

– Lederne er rollemodeller

– Hva ble svaret, vil det systematiske arbeidet blant ledere gjøre en forskjell?

– Ja! Det mente de ni lederne vi intervjuet også. Lederne er rollemodeller og kan påvirke driften gjennom å styre prioriteringer fordi de har ansvar både for fag, personell og ofte også økonomi.

– Men er det bare blant ledere systematikken skal inn, hva med de ansatte?

– Jo, systematikken må inn der også, men det er ledernes ansvar. Problemet er at lederne tar så mange oppgaver som ikke er lederoppgaver, og da blir systematikken og prioriteringen lidende.

– Lederne blir bondefanga

– Hvilken systematikk er det som mangler?

– Lederne må jobbe mer systematisk selv, hvis avdelingen skal bli mer systematisk. Det handler først og fremst om å sette av tid til lederoppgaver i kalenderen. Det var det faktisk ingen av informantene som gjorde. De fylte bare inn møtene, forteller Østby.

Resten av arbeidsdagene går med til å ta stort og smått, blant annet alle ad-hoc-oppgaver som dukker opp av telefoner og folk som banker på døra. 

– Lederne blir bondefanga av sine manglende prioriteringer, sier Østby.

Hun foreslår at de kan begynne med å sette av to timer per dag i kalenderen til lederoppgavene, som en start. Hun tipper det kan få store gevinster for pasientsikkerheten:

– Kunne ledere i hjemmetjenesten satt av tid til lederoppgaver som kompetanseheving i kalenderen, hadde kanskje de ansatte oppdaget forverringer hos pasientene tidligere, sier hun.

Identifiserte fire faktorer

Gjennom intervjuene oppsummerte Østby og Kristiansen fire resultater som er viktig for tidlig oppdagelse av forverret helsetilstand:

• God kompetanse hos ansatte
• Samarbeid og hensiktsmessig informasjonsutveksling
• Kartlegging ved bruk av kartleggingsverktøy
• Kontekstens betydning for avdelingsleders mulighet for arbeid med tidlig oppdagelse 

Alt som hindrer disse fire faktorene, er altså med på å hindre tidlig oppdagelse.

Anbefaler støttepersonell

– Hvilke hindringer er det lettest å gjøre noe med?

– At avdelingslederne gjør for mange oppgaver som ikke nødvendigvis har med ledelse å gjøre. Når de har ansvaret for både fag, personell og ofte også økonomi, kan det bli det vanskelig å prioritere. De bør få merkantilt personell, innleiekoordinatorer og fagsykepleiere til å hjelpe seg.

Noen av informantene til Østby og Kristiansen hadde dette, men få hadde alle tre funksjonene til å hjelpe seg.

Hjelp fra overordnet leder

– Det er overordnede lederes oppgave å sørge for at avdelingslederne har tid til sine lederoppgaver, mener Østby.

– Hva hvis den lederen sier du bare må strukturere deg?

– Det bør ligge i rollebeskrivelsen til overordna leder at de skal hjelpe avdelingslederne sine til å få tid til å lede.

– Og hvis de fremdeles ikke gjør det?

– Da kan det føres avvik på den rollebeskrivelsen.

Varierende planer for kompetanseheving

Østby og Kristiansen fant at planlagt kompetanseheving hos de ansatte varierte fra flere ganger i uka til ingenting, da de intervjuet de ni avdelingslederne.

– Å ikke ha noen kompetanseheving er lovbrudd på kvalitetsforskriften, bekymringsfullt for pasientsikkerheten og demotiverende for de ansatte, sier Østby.

Hun peker på at det er en lederoppgave å sørge for god kompetanse hos de ansatte, slik at viktige observasjoner fanges opp. 

– Kompetanse er å vite hva du ser etter, hvorfor du ser etter det og hvordan du kan løse det. Sender avdelingslederen ansatte hjem til noen som ikke vet dette, hjelper det ikke mye, sier Østby. 

Lederne svarte også i intervjuene at riktig kompetanse og kjente ansatte er avgjørende for tidlig oppdagelse. Men selv om lederne ønsker at ansvaret for tidlig oppdagelse skal ligge på systemnivå, ligger det i stor grad på personnivå.

– Det mangler systemnivå

– Ansvaret overlates til den enkelte ansatte, fordi det mangler systemer for informasjonsutveksling, observasjonskompetanse og bruk av kartleggingsverktøy. Det mangler rett og slett systemnivå, sier Østby.

– Hva kan gjøres med disse manglende systemene?

– Det er lederne som må sørge for å innføre dem, blant annet gjennom et systematisk pasientsikkerhetsarbeid. De ansatte må få kurs og kompetansepåfyll, og for at det skal skje, må det inn i turnus og det må være obligatorisk, sier Østby.

På hennes arbeidsplass har de innført skjema med faglige forventninger som de ansatte må lære seg. Der står det hvilken kompetanse som forventes av de ulike yrkesgruppene. 

– Hver torsdag er det satt av en time til kompetansepåfyll i turnus, og hvert tema holdes to ganger, for å sikre at flest mulig får det med seg, forteller Østby.

Anbefaler SAFE som kartleggingsverktøy i hjemmesykepleien

Det er en haug med ulike kartleggingsverktøy, men ikke alle passer like godt for å avdekke tidlig forverring hos eldre.

– Kan du anbefale det beste av dem?

– SAFE er laget for tidlig oppdagelse av akutt og subakutt funksjonssvikt hos eldre i hjemmesykepleien, sier Østby.

NEWS/EWS er derimot det som er mest brukt, også i hjemmetjenesten. Østby hevder at det ikke er kunnskapsbasert å bruke kun målinger på eldre.

 – NEWS eller EWS og liknende verktøy må brukes med forsiktighet hos eldre fordi små endringer kan overses og en lav score utelukker ikke nødvendigvis akutt sykdom, sier hun.

Men hun peker samtidig på at fordelen med disse verktøyene er at de brukes overalt i helsetjenesten, og sikrer at man bruker samme språk på tvers av nivåer.

– Å ta målinger er en fin ting, men du må huske å legge til hva annet du ser, minner hun om.

Lisbeth Østby skal skrive en artikkel basert på masteroppgaven. Men hvor den publiseres, vites ikke ennå.