Tidligere i høst skrev Sykepleien om helsepersonell som sprer feilinformasjon på sosial medier.

Om det er et betydelig problem viser seg vanskelig å finne ut av, men ifølge statsforvaltere Sykepleien har vært i kontakt med virker antall saker forsvinnende få.

Få saker

Sykepleien har forsøkt å finne ut hvor omfattende problemet er. Verken Helsetilsynet eller Helsedirektoratet har oversikt. Det vi vet er at de fleste av disse sakene først havner på statsforvalternes bord.

Assisterende direktør hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Linda Endrestad, opplyser at det hos dem dreier seg om få saker.

– De omfatter ulike helsepersonellkategorier og temaer, sier Endrestad.

Botox og vaksiner

– Vi får kanskje fem til ti saker i året av denne typen – av totalt 800, sier Endrestad. Hun kommer med eksempler:

– Hudklinikker med uforsvarlig bruk av Botox. Leger, kiropraktorer og sykepleiere som driver alternativ behandling. Det kan være advarsler mot vaksiner og det kan være overbehandling. For eksempel at alle spedbarn bør undersøkes av kiropraktor.

Hun forteller at Statsforvalteren følger opp bekymringsmeldinger de får som kan være pasientskadelige.

– Vår erfaring er hovedsakelig at helsepersonellet innretter seg, slik at markedsføringen og innlegg i sosiale medier endres.
Dersom helsepersonellet ikke endrer praksis, har vi oversendt saken til Statens helsetilsyn, sier hun.

Endrestad har ikke merket noen økning i slike henvendelser.

– En håndfull saker på 8–9 år

Heller ikke statsforvalteren i Møre og Romsdal har en nøyaktig oversikt, men sier de kun har mottatt noen få enkeltstående henvendelser om helsepersonell som sprer feilinformasjon på sosiale medier. 

– Vi fører ikke statistikk som gir grunnlag for konkrete tall, men det dreier seg om under en håndfull saker de siste 8–9 årene. Vi har ikke mottatt saker som gjelder vaksiner i vårt fylke, skriver fylkeslege og underdirektør, Karin Müller Mikaelsen.

Hun sier sakene generelt dreier seg om uttalelser som svekker tilliten til helsetjenesten, helsemyndigheter eller andre viktige offentlige instanser innen helse- og omsorg. 

– Hvor alvorlig mener dere slik adferd er?

– Det er alvorlig dersom helsepersonell sprer feilinformasjon til befolkningen. Helsepersonell har en særskilt posisjon, og deres uttalelser tillegges ofte stor vekt. Feilinformasjon kan føre til usikkerhet, og at enkeltpersoner tar dårlige helsevalg, at befolkningen blir forvirret eller engstelig, og at viktige folkehelsetiltak undergraves, sier Mikalsen, og legger til:

– Samtidig er slike saker ofte komplekse. Helsefaglige spørsmål kan være preget av faglig uenighet og utvikling i kunnskapsgrunnlaget. Ytringsfriheten gjelder også for helsepersonell, men må utøves med ansvar.

Mikalsen sier de så langt ikke har meldt noen saker til Helsetilsynet sentralt.