fbpx Ny forskning: Teamorganisering gir både styrker og svakheter i hjemmesykepleien Hopp til hovedinnhold

Ny forskning: Teamorganisering gir både styrker og svakheter i hjemmesykepleien

bilde av Thea Grøvle Thorkildsen, spesialsykepleier, og sykepleierne Cecilie Karlsen og Tina Lien Barken

Hvordan fungerer teamorganisering i hjemmesykepleien? En ny studie viser at tydelig oppgavedeling kan gjøre hverdagen enklere for sykepleierne, men også skape nye utfordringer for pasientene.

Økende omsorgsbehov, sammensatte brukergrupper og kortere sykehusopphold gir hjemmesykepleien store utfordringer – og behov for bedre organisering og høyere kompetanse. Med dette som bakteppe har tre forskere undersøkt hvilke erfaringer sykepleiere har med å jobbe i team.

Artikkelen, som bygger på åtte dybdeintervjuer med sykepleiere i sykepleieteam, er skrevet av Thea Grøvle Thorkildsen, spesialsykepleier, og sykepleierne Cecilie Karlsen og Tina Lien Barken – alle tilknyttet Universitetet i Agder.

Hovedfunn fra studien

  • Sykepleieteam skaper forutsigbarhet i oppgavedelingen, men øker også ansvarsbyrden.
  • Sykepleiernes kompetanse blir bedre utnyttet fordi oppgavene er tydeligere definert.
  • Oppgavedelingen kan samtidig føre til fragmenterte tjenester.
  • Pasientnærhet og helhetlig omsorg blir utfordret.
  • Svak ledelse og uklar organisering gjør samarbeidet vanskelig.

Ny innsikt i lite utforsket organisering

– Studien gir ny innsikt i hvordan sykepleiere opplever å jobbe i team i hjemmesykepleien – en organisasjonsform det er forsket lite på, skriver forfatterne i en e-post til Sykepleien.

– Funnene er særlig relevante for ledere og beslutningstakere i kommunal helse- og omsorgstjeneste, men også for sykepleiere og fagutviklere som ønsker å styrke kvaliteten og utnytte ressursene bedre, svarer forfatterne.

De mener også at utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer innen helse- og omsorgstjenester vil kunne ha nytte av resultatene.

Behov for videre utvikling

– Funnene bekrefter at teamorganisering kan gi bedre utnyttelse av kompetanse og mer forutsigbare arbeidsdager. Samtidig viser de at god ledelse og tydelig organisering er avgjørende for å unngå fragmentering og sikre helhetlig omsorg, konkluderer forfatterne.

Forfatterne mener det er behov for videre forskning og utvikling av modeller som ivaretar både faglighet, pasientnærhet og samarbeid på tvers av yrkesgrupper. Funnene gir grunnlag for refleksjon og forbedringer i praksis.

Hele forskningsartikkelen er tilgjengelig her:

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse