KONGSBERG (Sykepleien.no): – Dette burde alle sykehus ha. 

Lars Martin Johannessen står ved utgangsdøra og hilser blidt på alle som skal inn. 

Det er tidlig morgen på Kongsberg sykehus. 

Sykehuset har hatt en lekkasje ved hovedinngangen og graver på plassen utenfor.

Da blir det fort kronglete å finne fram.

– Noen pasienter finner rett og slett ikke veien og kommer seg ikke opp i etasjene aleine, sier sykehusvert Johannessen. 

Ny forskning: Vil ha pasientverter

Det er kommet ny forskning på hvordan helsetjenestene legger til rette for å gjøre det enkelt for folk å bruke tjenestene. 

– Til nå har forskningen tatt utgangspunkt i ledere og ansattes perspektiv, hvordan de legger til rette for at brukerne skal finne frem. Vår forskning tar utgangspunkt i brukernes perspektiv, forklarer Hanne Søberg Finbråten på telefon til Sykepleien. 

Finbråten understreker at studien hun står bak sammen med fem andre, er en kvalitativ studie. 

– Vi kan ikke generalisere funnene og si at det er et allment problem. 

Men de elleve mennene og de atten kvinnene mellom 22 og 86 år som forskerne har intervjuet, forteller dette:

Å finne fram til bygningen, opplever de som relativt lett. Men å finne fram inne på helseinstitusjoner, det er utfordrende.

Flere av brukerne har tatt i bruk digitale helsetjenester, men fortalte at det var viktig å ta hensyn til at ikke alle har like gode digitale ferdigheter og er forberedt på digitaliseringen. Noen mangler dessuten tilgang til digitale plattformer.

De trakk fram bedre og universelt utformet skilting som viktige tiltak for å gjøre det enklere å finne frem. 

Og de trakk fram behovet for personbistand. Slike som Lars Martin Johannessen på Kongsberg ble høyt verdsatt.

Lærte av flyplasser

På Kongsberg blir Sykepleien vist rundt av Nina Hauge Kristiansen. Hun er beredskapsleder og fungerende klinikkdirektør.

– Hvis ikke Lars Martin hadde vært her, hadde det kommet flere henvendelser til pasientmottaket. Det ville ha belastet dem. Det er viktig for sykepleierne og annet helsepersonell at han er pasientvert, sier Kristiansen, som en kommentar til debatten om oppgavedeling.

Vi går oppover i etasjene. 

Kristiansen har vært med på å utforme skiltingen her. Da sjekket hun grundig hvordan Avinor tenker om skiltingen på flyplassene.

– Folk finner ofte lett fram på flyplassen. Jeg vil bruke den samme logikken, forklarer Kristiansen.

Hun peker opp og ned.

– Skal skiltene være i taket, eller skal det være merker på gulvet? Noen ser piktogrammer lettere enn tekst. Folk er forskjellige.

Kristiansen opplyser at det snart kommer ny teknologi som gjør at pasientene får beskjed på telefonen hvor de skal gå.

Hun har også vært opptatt av diskresjon når hun har jobbet med skilting på sykehuset.

– Det er ikke alle som syns det er gøy å vise naboen at du er på gynekologisk avdeling. 

Derfor står det «ventesone B1» på skiltet, i taket.

Mange frivillige

Lars Martin Johannessen på Kongsberg er tauet inn i sommer og får lønn. 

De fleste andre pasientverter rundt omkring i landet er ulønnende frivillige. 

Røde Kors er en av mange frivillige tilbydere av dette tilbudet, og hvem som står bak varierer fra sykehus til sykehus. De har 9800 frivillige på landsbasis, men hvor mange av disse som er sykehusguider eller pasientveter har de ikke tall på.

Hindre utenforskap

Men gjør det egentlig så mye om folk virrer litt rundt uten å finne veien dit de skal på sykehuset?

Ja, mener sykepleier og forsker Hanne Søberg Finbråten.

– Folk kan komme for seint til timen. Og folk er gjerne stressa og nervøse når de kommer. Dette blir forsterka når de ikke finner fram.

– Men kan de ikke bruke en chatbot eller sykehuset kan snekre en digital informasjonsskranke?

– Det kommer mer og mer. Det kan være et godt supplement, men digitaliseringen tar ikke hensyn til at folk har ulike forutsetninger. Det kan skape utenforskap, svarer Finbråten.

Hun sender denne utfordringen til de som designer skiltene på sykehus.

• De må bruke klart språk
• De må sørge for universell utforming
• De må involvere brukerne i utviklingen av tjenester og materiell