– Samiske barn trenger mer enn gode intensjoner.

Det skrev sykepleier Johan Inge Greff i et debattinnlegg på Sykepleien.no tidligere i sommer.

Greff er leder for Sørsamisk helsenettverk.

Stilte spørsmål om helseutdanningene

Greff utfordret både Helsedirektoratet, departementet og de regionale helseforetakene. 

Han spurte blant annet om hvorfor samisk kulturforståelse ikke er en obligatorisk del av helseutdanningene.

Han får nå svar fra statssekretær Usman Mushtaq (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.

– De som tar helse- og sosialfagutdanninger skal kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk, svarer Mushtaq.

Han viser til at dette slås fast i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. 

Mushtaq viser også til at det er en egen samisk sykepleierutdanning ved Universitetet i Tromsø.

– I strategien om spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen er ett av tiltakene å utarbeide et e-læringskurs om samisk språk og kultur, skriver Mushtaq i e-post til Sykepleien.

Han mener dette kurset bør være obligatorisk for alle ansatte i spesialisthelsetjenesten.

Ikke fornøyd

Leder Johan Inge Greff for Sørsamisk helsenettverk er langt fra fornøyd med svaret han nå får.

– Svaret er dessverre like vagt som problemet er alvorlig, sier sykepleier Greff.

Når statssekretæren viser til rammeplaner og e-læringskurs, svarer Greff at det ikke adresserer det som etter hans mening er hovedproblemet.

– Undervisningen om samisk kultur er ofte frivillig, marginal og dårlig finansiert. Det hjelper lite å ha formuleringer i forskrifter hvis studentene ikke møter opp, og hvis opplæringen ikke gir reell kulturkompetanse, sier Greff til Sykepleien.

Han mener det er på tide at samisk kulturkompetanse blir en selvfølge i hele helsetjenesten.

– Samiske barn skal ikke være avhengige av geografisk flaks eller lokale ildsjeler for å bli møtt med forståelse.

Får svar om samiske helseteam

Sykepleier Greff stilte også spørsmål om hvorfor det ikke finnes samiske helseteam i alle helseregionene.

– Helseforetakene i samarbeid med Sametinget og regionale brukerutvalg kan vurdere nærmere behovet for flere samiske helseteam, svarer statssekretær Mushtaq.

Når departementet har gitt nye oppdrag til sykehusene, har de ifølge statssekretæren stilt krav om at tilbudene også skal ivareta behovene til samiske barn og unge når det gjelder språklig og kulturell kompetanse. 

– Dette gjelder for eksempel oppdraget om behandlingstilbud til barn og unge med rusmiddelproblemer og helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner.

– Bekymringsfullt

Sykepleier Greff er heller ikke fornøyd med svaret han får fra statssekretæren om helseteam.

– Det gis ingen konkret informasjon om hvor helseteamene faktisk er etablert, hvilke erfaringer som er gjort, eller hvordan disse skal føre til nasjonale tiltak, påpeker Greff.

Å overlate vurderingen av behov til helseforetakene, uten nasjonale føringer, er å videreføre ulikhet, mener han.

– Det er særlig bekymringsfullt når vi vet at samiske pasienter, og spesielt barn, allerede opplever svikt. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har dokumentert dette grundig. Hvorfor er det da fortsatt opp til hvert enkelt helseforetak å «vurdere» om det trengs tiltak? spør Greff.