Ny studie: Intensivsykepleiere snakker varmt om turnus

De ville finne ut hvorfor intensivsykepleiere blir i jobben. I utgangspunktet er nok mange av funnene noe man kunne tenkt seg til, forteller de.

Men ikke alle svarene ble slik de hadde tenkt:

– Det var overraskende at turnus ble trukket fram som noe positivt, fordi turnus i tidligere forskning er en av årsakene til at mange slutter.

Det forteller Siw-Cathrin Krybelsrud og Ane Kamsvåg til Sykepleien. De har studert hva som gjør at intensivsykepleiere blir i jobben og er også førsteforfattere av en ny artikkel om det samme.

Begge var masterstudenter i intensivsykepleie ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. 

Krybelsrud jobber på Klinikk for anestesi- og intensivmedisin ved St. Olavs hospital. Kamsvåg jobber på Klinikk for hjertemedisin på det samme sykehuset.

«Turnus er veldig viktig for å ta vare på folk»

Krybelsrud og Kamsvåg har intervjuet ni intensivsykepleiere fra tre intensivavdelinger ved universitetssykehuset St. Olavs hospital. Informantene hadde jobbet gjennomsnittlig i 18,8 år som intensivsykepleiere. Det var sju kvinnelige og to mannlige deltakere. 

Forskerne sørget for at de ikke intervjuet sine egne kollegaer, opplyser de.

Dette er noe av det intensivsykepleierne selv sier om turnus:

«Turnus har en stor betydning for at du skal bli her, det er en stor del av livet ditt du tilbringer her på sykehuset. …ha en god turnus som er tilpasset ditt liv,» sier en intensivsykepleier som ble intervjuet.

«Lønn kan man ikke påvirke, men turnus, turnus er veldig viktig. ..turnus er veldig viktig for å ta vare på folk,» sier en annen.

En tredje sier:

«Jeg mener vi må se det positive i det, det å gå turnus, det er klart det er kjempetungt å gå på natta, men det er mange fordeler også.»

En fjerde, som alltid har jobbet turnus, sier at det er både pluss og minus med å jobbe på den måten.

Men intensivsykepleieren trekker fram det positive:

«Det som er positivt er at du får litt variasjon, det er ikke bare dager men du har også formiddager og litt variasjon i dagen sånn sett.»

Og en sier:

«Turnusen passer for meg akkurat i den fasen i livet jeg er nå.»

– Kan fort bli mye negativ omtale av yrket

Det er mangel på intensivsykepleiere i Norge. 

Det finnes ikke oppdaterte tall på hvor mange det er, men Statistisk sentralbyrå (SSB) anslo i 2019 at det fantes rundt 2500 yrkesaktive intensivsykepleiere.

Ut fra hva Krybelsrud og Kamsvåg fant av tidligere forskning, innså de at det ikke var god nok forskning i skandinaviske land på hva som får intensivsykepleiere til å bli værende i jobben. 

Den forskningen de fant, handlet om negative sider av yrket og hva som gjør at intensivsykepleiere slutter. 

Sånn sett betyr det at forskningen deres tilfører en ny innsikt.

– Det kan fort bli mye negativ omtale av yrket med vekt på hvorfor ansatte slutter – noe som er uheldig for rekrutteringen, mener Krybelsrud og Kamsvåg. 

For dem var det viktig å få fram de positive sidene også, og få snakket med de som faktisk blir værende i yrket. 

Å bli sett og verdsatt

Ett av funnene, i tillegg til de positive svarene om turnus, handlet om at opparbeidet erfaring og kompetanse var en faktor for å bli værende. 

– Alt i alt tenker vi at intensivsykepleiere ikke er så kravstore, oppsummerer Siw-Cathrin Krybelsrud og Ane Kamsvåg.

Dette er viktig for intensivsykepleiere:

• Å ha det fint med kollegaer
• Bli respektert av leder
• Få holde seg oppdatert på eget fag
• Ha medvirkning i egen arbeidshverdag 

– Dette er noe man kan tenke seg at de aller fleste, også i andre yrker, ønsker seg uansett jobb. Det å bli sett og verdsatt er grunnleggende for de fleste, understreker de.

– Metoden er intervjuer med ni intensivsykepleiere. Hvor godt grunnlag er det for å konkludere?

– Vi har konkludert med at det er overførbart til andre intensivavdelinger, siden de fleste mente det samme om de ulike nærværsfaktorene, svarer Siw-Cathrin Krybelsrud.

Når det gjelder svarene om turnus er det ikke ikke nødvendigvis sånn at man kan si at det gjelder alle, tror hun. 

– Kvalitative studier har jo som kjent ikke mål om å generalisere, men få fram ulike og nye perspektiver, understreker Krybelsrud.