NSF: Intensivkapasiteten like lav som før pandemien

Under koronapandemien ble det klart at Norge manglet oversikt over intensivkapasiteten ved sykehusene. Politikere fra de fleste partier har lovet å styrke kapasiteten, både under og etter pandemien.

I spørretimen på Stortinget den 20. mars stilte tidligere regjeringsmedlem og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) spørsmål om status til helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

Slik måles intensivkapasiteten

Ifølge Vestre er det ikke mulig å sammenlikne tallene på intensivkapasitet før og etter 2022. Årsaken, oppgir han, er at det i 2022 ble innført en ny modell for hvordan dette skulle regnes ut.

I dag regnes sykehusenes kapasitet inn i ulike fire kategorier: 

Kategori 0: Dette er senger ved en ordinær sengepost. 

Kategori 1: Dette er forsterkede observasjonssenger.

Kategori 2: Dette er en sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling av to organ. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet, hele året, uavhengig av helg og høytid.

Kategori 3: Dette er en sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning til fullverdig intensivmedisinsk behandling. Inkludert er sedasjon, invasiv mekanisk ventilasjon og annen nødvendig organstøttende behandling. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet, hele året, uavhengig av helg og høytid.

Kategori to og tre er intensivsenger

Vestre sier i sitt svar at det er kategoriene under definisjon to og tre som er med når sykehusene rapporter sine tall for intensiv- og overvåkningsenger i normal drift i årlig melding til departementet. 

– Rapporteringen så langt viser at det i 2024 var 466 intensiv- og overvåkningsenger i normal drift, opplyser Vestre.

I en situasjon med full beredskap og behov for flere intensiv- og overvåkningsenger, slik som det for eksempel var under pandemien, vil kapasiteten innen kategori to og tre kunne utvides betydelig, ifølge helseministeren.

– Sengetallene for beredskapskapasitet vil dermed være langt høyere enn tallet for kategori to og tre senger, sier han.

Rapporteringen fra helseregionene viser, ifølge Vestre, at det er 832 senger i kategori to og tre ved full beredskap.

NSF: Intensivkapasitet på stedet hvil

Tallene til helseministeren beroliger ikke Sykepleierforbundet (NSF).

– Vi mener intensivkapasiteten er like lav som før pandemien, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

I 2024 ba regjeringen de regionale helseforetakene om å øke intensivkapasiteten. 

– Helse Sør-Øst er de eneste som melder at de har fått til det, og da med bare én seng, sier hun.

NSF mener kapasiteten må økes for å tåle både daglige behov og større kriser. 

– Vi får også flere eldre med behov som må møtes med trygghet, omsorg og god planlegging. Det finnes planer for utvidelse av intensivkapasiteten flere steder, men det hjelper ikke uten nok penger og folk, mener Larsen.

Kuttet utdanningsstillinger

 Skal intensivkapasiteten økes, må antall utdanningsstillinger i intensivsykepleie også økes, mener Sykepleierforbundet.

– Helseministeren fjernet målkravet om utdanningsstillinger i oppdragsdokumentet for 2025. Vi ser at det blir færre utdanningsplasser for intensivsykepleiere, sier Larsen.

Hun viser til at Helse Midt-Norge nesten halverte antall utdanningsstillinger for anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie (ABIOK) og jordmødre fra 2023 til 2024.

– I 2024 utlyste de totalt 85, ned fra 193 planlagte stillinger i 2023. Vi mener dette går i feil retning, sier Larsen.

Dårlig forberedt for ny pandemi

– Stemmer tallene til Vestre, slik NSF ser det?

– Tallene Vestre viser til er trolig hentet fra sykehusenes egne årlige rapporter, men dette problemet gjelder ikke bare for intensivplasser. Det skyldes også en systematisk mangel på intensivsykepleiere, sier hun. 

Sykepleierforbundet forutsetter at tallene som helseministeren la fra la frem, stemmer. 

– Men da må kapasiteten tallene viser til, være reelle. Uten intensivsykepleiere har intensivplasser liten verdi, fordi det kreves spesialisert kompetanse for å overvåke og behandle de mest kritisk syke pasientene. Helseministeren må følge utviklingen tett fremover, sier Larsen. 

– Er Norge forberedt på en ny pandemi med tanke på intensivkapasitet?

– Vi mener at investeringen i beredskap er for svak. 

Derfor har NSF sammen med Legeforeningen foreslått at det lages en konkret opptrappingsplan for å øke intensivkapasiteten fremover. 

– Det må samtidig rekrutteres nok intensivsykepleiere. Vi håper dette blir tatt på alvor i statsbudsjettet for 2026, sier hun.