Delte meninger om praksiskrav for masterstudier

17. juni gikk fristen ut for høringsinnspill til regjeringens forslag om ett års yrkeskrav for enkelte masterutdanninger innen sykepleie. 

Regjeringen vil innføre et forskriftsfestet krav om ett års relevant arbeidserfaring for opptak til master. Det gjelder spesialitetene anestesi, barn, intensiv, operasjon eller kreft (ABIOK), i tillegg til jordmorutdanningene.

Meningene som kommer frem i høringsinnspillene, er til dels svært delte.

Støttes av NSF

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er blant dem som støtter regjeringens forslag.

«Gitt at relevant arbeidserfaring er en forutsetning for læring og pasientsikkerhet i flere av spesialitetene er det nødvendig å fastsette et krav om dette for opptak til utdanningene», skriver de blant annet i sitt høringssvar.

NSF ønsker likevel en prosess for å vurdere differensierte opptakskrav per spesialitet, og påpeker at for enkelte av spesialitetene kan «muligheten for opptak av studenter rett etter bachelorutdanningen fremme rekruttering og gi tidligere tilgang til spesialisert kompetanse».

Forbundet ønsker likevel at det er samme krav for alle utdanninger til den samme spesialiteten, og ikke opp til hver utdanningsinstitusjon å bestemme.

– Viktig å lytte

– Her er det viktig at vi lytter til representanter fra de ulike fagområdene, påpeker leder av NSF Student, Kristoffer Andreas Haugen, overfor Sykepleien.

Han synes grupperingen av de ulike spesialitetene i denne sammenhengen blir unaturlig, siden det er store forskjeller mellom fagområdene, hvilke behov de har og hva som regnes som forsvarlig.

– Vi ser at det er variasjoner i hva fagmiljøene ønsker seg. Noen vil ha krav om ett års yrkeserfaring, andre to, mens andre igjen vil ha muligheten for å gå direkte fra bachelor til master.

Haugen mener vi også må ha tillitt til at utdanningsinstitusjonene er sitt ansvar bevisst når det gjelder å gi gode, trygge studieløp, uansett opptakskrav.

Støtte fra helseforetak

Regjeringens forslag får i stor grad støtte fra helseforetakene, som gjerne argumenterer med at slike krav vil kunne bidra til økt kvalitet og bedre pasientsikkerhet.

Helse Midt-Norge tar for eksempel i sitt høringssvar til orde for krav om ikke ett, men to års yrkeserfaring for opptak til ABIOK og ett år for jordmorutdanningen.

Helse Sør-Øst melder i sitt høringssvar om variasjon i innspillene de har fått fra helseforetakene i sin region, men at forskjellene dreier seg om hvorvidt det skal kreves ett eller to års relevant yrkeserfaring.

Delte meninger i UH-sektoren

Blant utdanningsinstitusjonene er meningene mer delte. 

NTNU ønsker for eksempel ikke krav om yrkespraksis. De argumenterer blant annet med at opptak direkte fra bachelor vil gi «et bedre og bredere rekrutteringsgrunnlag» og at det å få studentene raskere ut i jobb også er viktig i et beredskapsperspektiv.

Universitetet i Innlandet mener på sin side at det finnes argumenter både for og mot, men faller ned på at de ikke støtter regjeringens forslag. 

Universitetet i Sørøst-Norge vurderer derimot konsekvensene som «hovedsakelig positive for både utdanningene og helsetjenesten», og støtter regjeringens forslag.

Det samme gjør Universitetet i Stavanger, som mener et slikt krav «gir studentene et bedre grunnlag for læring og raskere progresjon i læringsutbytte, særlig i praksis». De skriver videre i sitt høringssvar at kravet kan bidra til «økt pasientsikkerhet ved at studentene møter studiet med større grad av selvstendighet og profesjonell dømmekraft».