«Formalia og saksbehandlingsrutiner» hindrer sykepleier med 12 års erfaring i å ta master på VID

I 2012 kunne Anniken Østberg stolt kalle seg sykepleier etter å ha fullført bachelorutdanningen ved Diakonhjemmet (VID) i Oslo. Etter noen år i yrket, og tre barnefødsler, var hun klar for sitt neste skritt på karriereveien.

Vil jobbe med barn og unge

 – Jeg har alltid drømt om å jobbe med kvinnehelse og barn, og mitt valg sto lenge mellom å søke jordmorutdanning eller helsesykepleierutdanning, sier hun.

Valget falt til slutt på sistnevnte.

– Jeg visste at karakterene mine ikke var gode nok for å komme inn. Jeg mailet derfor VID i 2022 og informerte om at jeg skulle ta eksamen i anatomi ved Oslomet og etterspurte informasjon om hva første semester på sykepleien inneholdt av arbeidskrav, praksis og fag. Dette var nødvendig dokumentasjon for å få meldt seg opp som privatist til Nasjonal deleksamen, fysiologi og biokjemi ved Oslomet. 

VID sendte henne fagplanen fra kullet og ønsket henne lykke til. 

– Oslomet og Lovisenberg tilrettelegger for at sykepleiere kan forbedre sine karakterer i anatomi, også de som har grad fra andre høyskoler, forteller Anniken Østberg.

 A for anatomi

Østberg har jobbet som sykepleier på Gynekologisk sengepost på Ullevål i snart 12 år. Hun har skaffet seg erfaring som gjør at hun har fått maks uttelling når det gjelder ekstrapoeng for å komme inn på helsesykepleierutdanningen.

– På anatomieksamenen fikk jeg A, så jeg krysset fingrene for at jeg nå hadde høyt nok snitt til å komme inn.

Østberg sendte inn søknad til både VID, Oslomet og Høgskolen i Innlandet. 

– Ved Oslomet og ved Høgskolen i Innlandet var snittet for å komme inn så høyt at jeg ble satt på venteliste. Den samme beskjeden fikk jeg fra VID.

– Jeg mailet opptakskontoret ved VID og spurte hva poenggrensen var i år, og hva mitt snitt var utregnet til.

Da oppdaget Østberg at VID ikke hadde tatt med forbedringen av karakteren på anatomieksamen. Både Oslomet og Høgskolen i Innlandet ga henne uttelling for den forbedrede karakteren.

– Jeg ringte opptakskontoret som fortalte meg at VID ikke godtar forbedring av karakterer.

– Absurd forskjellsbehandling

Østberg reagerte på den beskjeden.

– Jeg hadde nemlig en kollega som også hadde søkt på helsesykepleie på VID. Hun hadde i likhet med meg forbedret sine karakterer, og hadde fått studieplass. Hun endte til slutt med å si fra seg studieplassen ved VID og valgte studier ved Oslomet i stedet. Behandlingen av min sak var medvirkende årsak til dette.

Forskjellen på de to er at Østbergs kollega tok sin bachelor på Oslomet. Da hun forbedret anatomikarakteren, fikk hun utskrevet et nytt vitnemål. Østberg fikk et vedlegg til vitnemålet, ettersom hun hadde tatt sin bachelor ved VID. 

– Det blir en absurd forskjellsbehandling. VID forskjellsbehandler egne studenter i negativ retning, sier hun, og utdyper:

 – Jeg får altså ikke utskrevet nytt vitnemål fra VID med min forbedrede karakter, men får det som et vedlegg. Da teller ikke VID med den nye karakteren fordi de «ikke godtar forbedring av karakterer.» Min kollega, som har gjort nøyaktig det samme, kommer inn fordi hennes bachelor ble tatt på samme skole som hun forbedret sin anatomikarakter på.

 Østberg har tatt opp saken med kolleger, venner og folk som jobber i høyskolesystemet.

 – Jeg lurte på om det var noe jeg ikke hadde skjønt, for VIDs argumentasjon og forskjellsbehandling fremsto helt uforståelig for meg.

 VID står på sitt

Østberg tenkte derfor at om VID fikk forklart hele situasjonen, så ville de se det samme som henne og rette opp. Slik at hun på lik linje med sin kollega fikk uttelling for at hun hadde forbedret sin karakter. Kopi av kollegaens gamle og nye vitnemål ble sendt til VID som dokumentasjon.

 – Det var ikke resultatet. VID står på sitt, og endret sin forklaring etter at de valgte å sende saken til klagenemnda for studenter. Da sa de at mitt opprinnelige vitnemål er for gammelt og at dagens eksamener har andre emnekoder og derfor ikke kan likestilles.

 – De mener at forbedringen av karakteren dermed ikke er overførbar, fordi de «ikke kan vite om dette er samme emne». Dette kan jo ikke stemme ettersom jeg fortsatt kan bruke emnet fra 2009 som bevis på at jeg har den kunnskapen som kreves for å forstå ganske kompleks anatomi og fysiologi i min jobb som sykepleier, sier Østberg, som påpeker at også pensum i anatomi, fysiologi og biokjemi er det samme som i 2009 og dermed fullstendig sammenlignbart.

– Mange er sjokkerte

 Hun mener denne typen behandling av studenter som søker seg til videreutdanning er sjeldent å se for andre enn for sykepleiere.

 – De mange jeg har diskutert saken med sjokkerte, forteller hun.

Dersom VID hadde tatt med Østbergs forbedring av karakter i anatomi fysiologi og biokjemi, slik som de to andre høgskolene gjorde, så hadde hun fått tilbud om plass der.

 – I stedet endte jeg på ventelisteplass nummer 61. Løpet er kjørt for meg i denne runden, sier hun.

 – Kommer du til å søke igjen?

 – Ja. Jeg gir meg ikke, men håper VID nå ser hvor urettferdig dette er og retter opp. Så får jeg bare håpe at karakterkravene for å komme inn til neste år ikke blir høyere, sier hun.

Har fjernet karakterkrav

Sykepleien har tidligere skrevet flere artikler om sykepleiere som ikke får forbedret karakterene sine, og får beskjed om at de må ta hele bacheloren på nytt. Samtidig har vi skrevet om utdanninger som sliter med å fylle studieplassene og at karakterkrav om tre i matte og norsk bør fjernes.

Støre-regjeringen har gitt etter, og gitt dispensasjon for at studiesteder kan fylle opp ledige plasser med sykepleierstudenter som ikke oppfyller kravet.

 – VID er ett av studiestedene som nå tar inn studenter som ikke har tre i matte og norsk. Det er ironisk, sier Østberg.

VID: – Går ikke an å sammenlikne

Østberg påpeker at det virker som det er enkelt for VID å være rigide når det gjelder helsesykepleierutdanningen hvor det er kjempetøff kamp om plassene, mens de ikke har problemer med å være fleksible når det gjelder å få fylt opp studieplassene på bachelorstudiet.

Sykepleien har snakket med prorektor for utdanning ved VID, Ellen Marie Sæthre-McGuirk, og spurt om de kan vise samme fleksibilitet når det gjelder opptak til helsesykepleierutdanningen.

– Det går ikke an å sammenlikne opptakskravene til en bachelor med en mastergrad, sier Sæthre-McGuirk.

Uenig i premisset

Ellen Marie Sæthre-McGuirk, er uenig i premisset for saken om at VID driver forskjellsbehandling. 

– Jeg kan ikke kommentere saken til Anniken Østbergs kollega. Jeg har heller ikke snakket med Oslomet om hvordan de tidligere har delt inn emner i sin sykepleierutdanning. Jeg kan derfor ikke vite at sakene du nevner er like. Jeg kan kun kommentere saken til Østberg og vise til klagenemndas konklusjon, sier hun.

Sæthre-McGuirk sier VID gir mulighet til forbedring av karakterer i ett år etter fullført bachelor.

– Per i dag har ikke VID noe beregningsverktøy til å regne om poeng fra deler av eldre og større emner om til poeng for mindre emner som anatomi, fysiologi og biokjemi, sier hun.

– Å utvikle et verktøy er omfattende

At Østbergs kollega har fått utskrevet nytt vitnemål fra en annen utdanningsinstitusjon med forbedret karakter, mens Østberg ikke får poeng ettersom hun har karakteren som vedlegg, blir derfor vanskelig å kommentere for Sæthre-McGuirk.

– Det jeg kan si er at Anniken ifølge vår dokumentasjon, kun har forbedret 12 studiepoeng i et emne som var 30 studiepoeng hos VID.

Sæthre-McGuirk sier hun ikke vet hvordan Oslomet delte inn sine emner før nasjonal deleksamen ble innført. 

– Jeg kan derfor ikke uttale meg nærmere om dette, annet enn å si at dette er to ulike saker som man ikke kan sammenlikne på denne måten, sier Sæthre-McGuirk.

– Vil VID sørge for en mer fleksible løsning i fremtiden slik at sykepleiere som forbedrer karakterene sin ved en annen skole får poeng også når de søker videreutdanning ved VID?

– Vi vil selvfølgelig gjøre det vi kan for å sikre at sykepleiere skal kunne gå videre i sitt karriereløp. Dersom det er et stort problem at sykepleiere ikke får godkjent forbedring av karakterer, er det noe vi vil se på. Jeg kan ikke love at vi vil kunne ha et beregningsverktøy på plass til neste år. Å utvikle et verktøy for å regne ut hvor mange poeng fra et gammelt og større emne som skal gis i et nytt emne som ikke har samme studiepoengomfang, emnenavn eller emnekode, er omfattende, sier hun.

NSF: – Leste saken med undring

Norsk Sykepleierforbund erkjent med saken til Anniken Østgård?

– Vi på fylkeskontoret i Oslo leste saken til Anniken med undring, sier fylkesnestleder i NSF Oslo, Ragnhild Nyhagen.

Hun forteller at NSF mener det må være opptakskrav til masterutdanninger i sykepleie som sikrer at studentene som tas opp til studiet er kvalifiserte og rustet til å gjennomføre på en god måte.

– Når Anniken kan dokumentere at hun har de nødvendige formelle kvalifikasjonene virker det ganske håpløst at formalia og saksbehandlingsrutiner likevel gjør at hun ikke blir vurdert til å være kvalifisert, sier Nyhagen.

NSF Oslo har ikke mottatt liknende henvendelser som denne før.

– Men vi er godt kjent med at opptakskrav til masterstudier er et problem for mange, særlig erfarne sykepleiere med en bachelor- eller grunnutdanning i sykepleie fra langt tilbake i tid, sier hun.

NSF Oslo har foreslått regelendringer

Nyhagen mener søkerne bør vurderes etter den kompetansen de innehar når de søker, ikke etter den de hadde ved fullført grunnutdanning. 

– Erfarne sykepleiere som ønsker å ta en mastergrad er en ressurs for faget og for pasientene og disse vil vi ha flere av. Opptakskravene må sikre at disse ikke utestenges på grunn av gamle karakterer som ikke kan forbedres, eller retningslinjer som har endret seg siden de tok bachelor, sier hun. 

NSF Oslo har blant annet foreslått at opptakskravene endres.

– Vi ønsker at noen studenter kan tas inn på bakgrunn av relevant arbeidserfaring, ikke utelukkende karakterkrav. Det må da tilbys kurs eller forsterket opplæring som sikrer at disse studentene får nødvendig teoretisk kompetanse til å gjennomføre studiet, sier hun.

Heier på Anniken

– Vi heier på Anniken som har lagt ned en stor innsats for å følge drømmen om å bli helsesykepleier. Hun er åpenbart motivert, og hun har vist at hun kan tilegne seg den kunnskapen som trengs, selv om hun ikke hadde gode nok karakterer da hun tok bachelorutdanning.

Nyhagen håper VID vil se på saken igjen og kan vurdere Anniken etter den kompetansen hun har i dag, ikke etter den kompetansen hun hadde for 14 år siden.