Bredt flertall i Stortinget om yrkessykdom: – Regjeringen må «fast tracke» oppfølgingen

I dag, mandag 2. juni, voterte Stortinget i saken om yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade. Raskt ble det klart at det er et bredt flertall for saken som fører til endringer i folketrygdloven.

Saken ble debattert i salen 27. mai. Allerede dagen før feiret Norsk Sykepleierforbund (NSF), for da fikk de vite at også Arbeiderpartiet ville støtte det de har kjempet for i så mange år.

Hva betyr vedtaket?

Men hva betyr egentlig vedtaket for sykepleierne og Norsk Sykepleierforbund?

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen har sendt skriftlige kommentarer om vedtaket til Sykepleien.

– I ettermiddag fattet et samlet storting flere historiske vedtak for nye regler for yrkesskade og yrkessykdom, skriver hun.

Hun viser til noe av det som er vedtatt med et bredt flertall i dag:

• brystkreft etter nattarbeid er godkjent som yrkessykdom
• at bevisbyrden ikke lenger skal ligge primært hos den rammede
• bedre regler ved fysiske og psykiske belastningsskader

– De var modige

– I dag var stortingsrepresentanter fra alle politiske partier modige, mener NSFs leder.

– Fordi de fant sammen, ble enige på tvers av politiske skillelinjer og stemte for at nok var nok. 

Larsen berømmer igjen SV-leder Kjersti Bergstø for å gå foran, slik hun også gjorde i sin appell foran Stortinget 28. mai.

Det var SV som leverte et såkalt Dokument 8-forslag.

– SV fikk de øvrige til å stemme i samlet flokk for et mer moderne og forbedret yrkesskaderegelverk. Dette vil kunne ha stor betydning for sykepleiere som skader seg på jobb i fremtiden, skriver forbundslederen.

– Våre medlemmer har ikke hatt reell rett på yrkesskadeerstatning

Larsen viser til hvorfor det har tatt så lang tid å få politikerne med seg:

– Frem til nå har flere på Stortinget hatt en feilslått logikk om at de ikke skal blande seg i detaljene i regelverket. Konsekvensen har vært at våre medlemmer i praksis ikke hatt reell rett på yrkesskadeerstatning.

NSF har i årevis argumentert ved å påpeke urettferdige kjønnsforskjeller.

Larsen har disse eksemplene:

• Like mange kvinner som menn har meldt yrkesskader til Nav. Men ni av ti som har fått godkjent yrkessykdom har vært menn.
• Sju av ti som har fått godkjent yrkesskade har vært menn.

– Vi kan ikke ha så ubalanserte tall og samtidig hevde at vi har et likestilt arbeidsliv. Regelverket hadde i praksis stått uendret siden 1958. Det ble klart at politikerne måtte ta grep, skriver Larsen.

Departementet må tolke vedtaket

Mange sykepleiere lurer på hva som nå vil skje.

– Det er dessverre ikke slik at alt faller på plass umiddelbart. Vedtakene fra Stortinget sendes nå til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Vi vil følge saken tett. AID er nødt til å lytte til marsjordren fra et bredt og samlet storting, mener Lill Sverresdatter Larsen.

Hun opplyser at AID må tolke vedtaket etter intensjonene i stortingsdebatten.

– Saken har vært trenert lenge, så her må regjeringen «fast tracke» oppfølgingen av det som ble vedtatt i dag. Vi er utålmodige, skriver Larsen.

– Reglene må moderniseres

NSF-lederen opplever at stadig flere ser hvordan denne uretten også har påvirket rekrutteringen til helse og omsorgssektoren.

– Vi opplever økt bekymring for mangelen på helsepersonell.

– Arbeidsminister Tonje Brenna var blant dem som var klokkeklare under stortingsdebatten på at reglene må moderniseres, slik at kvinnedominert sektor også innlemmes i yrkesskadereglene. Det håper vi virkelig både byråkratene i AID, forsikringsselskapene og Nav noterte seg, skriver Lill Sverresdatter Larsen.