Krever reell rett til erstatning for yrkesskade og yrkessykdom

Endringene i yrkessykdomslisten er viktig for å få flere sykepleiere, mener forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Stortingets arbeids- og sosialkomité har nå behandlet flere forslag som kan forandre lovverket om yrkesskadeerstatning. Det skjedde tirsdag 20. mai.

Saken skal avgjøres i Stortinget 27. mai.

Viktig for å sikre sykepleiere

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) peker på at et flertall i arbeids- og sosialkomiteen vil forandre på definisjonen av hva som er arbeidsulykke.

Det betyr at ansatte i risikofylte yrker får bedre dekning:

– Dette vil være viktig for oss, fordi det betyr mye for rekrutteringen til sykepleieryrket om politikerne nå sikrer et regelverk som tar bedre vare på helsepersonell.

Det er allerede stor mangel på helsepersonell i Norge, og prognosene viser at problemet vil øke.

– Skal vi rekruttere og beholde sykepleiere, må myndighetene gi reell rett til erstatning for yrkesskade og yrkessykdom – også for oss, sier Larsen.

Løfteskader må regnes som yrkesskade

Sykepleierforbundet mener definisjonen av arbeidsulykke må utvides slik at akutte løfteskader og belastningslidelser for helsepersonell blir omfattet av lovverket.

Det kan ikke være sånn at du får erstatning om du skader ryggen ved å løfte betong på en byggeplass, men ikke når du tar imot et menneske på en helseinstitusjon.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Fakta

Foreslår endringer i loven om yrkesskadeerstatning

Dette er forslagene fra arbeids- og sosialkomiteen:

Departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade,og hvilke kriterier som skal være styrende for inkludering av nye sykdommer.
Skader og sykdommer som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser, skal likestilles med yrkesskade.
Departementet oppretter et rådgivende yrkessykdomsutvalg som regelmessig skal vurdere hvilke sykdommer som bør likestilles med yrkesskade.
Arbeidsgivere, rektorer, forlegningssjefer og andre i tilsvarende stilling plikter snarest å sende elektronisk skademelding til Arbeids- og velferdsetaten når en arbeidstaker, elev, student, tjenestepliktig i Forsvaret osv. blir påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning.

Kilde: Stortinget

Et annet viktig forslag for sykepleierne er at bevisbyrden snus i favør av den ansatte som er blitt skadet på jobb.

– Presumsjonsregelen må endre praksis så det blir lettere å bevise yrkessykdommer som rammer helsepersonell, sier Larsen.

Vil ha brystkreft på listen

Sykepleierforbundet har lenge arbeidet for at brystkreft etter langvarig natt- og turnusarbeid skal godkjennes som yrkessykdom. I Danmark har dette vært tilfelle siden 2007, basert på registreringen i det internasjonale kreftregisteret.

– Nå kan det dannes et alternativt flertall på Stortinget for å få inn brystkreft på listen i Norge. Det er viktig, sier Larsen.

I en pressemelding sier partileder Kirsti Bergstø i SV:

– Vi vet at kvinner som jobber nattevakter og turnus har større risiko for brystkreft, det er slitasjeskader og akutte løfteskader som er dagligdags i helsevesen og oppvekstsektoren.

Hun håper flere partier vil være med å sikre flertall for dette når saken skal voteres til uken.

Utdaterte regler

Dagens yrkessykdomsliste er i stor grad uendret siden 1958. Det nye forslaget, sendt på høring i april 2024, bygger på faglige vurderinger fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og det som Yrkessykdomsutvalget la fram i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer.

Slik er historikken til yrkesskadeforsikringene

1894: Innføring av lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker mv.
1908: Utvidelse til skogsarbeid og innføring av ulykkestrygd for fiskere.
1911: Utvidelse til transportarbeid og pakking/foredling av fiskevarer og innføring av ulykkestrygd for sjømenn.
1915: Utvidelse til mekanisk drevet gårdsarbeid.
1925: Utvidelse til luftfart og biltransport.
1928: Adgang til å likestille visse bedriftssykdommer med bedriftsulykker.
1958: Sammenføying av tre ulykkestrygdlover til én lov om yrkesskadetrygd.
1971: Yrkesskadetrygdloven innlemmet som kapittel 11 i Folketrygdloven av 1966.
1990: Innføring av tosporet yrkesskadeordning: folketrygdens særytelser og obligatorisk yrkesskadeforsikring.
1997: Videreføring av yrkesskadetrygd i revidert folketrygdlov som kapittel 13.