fbpx Helsesykepleierne NSF feirer 70 år, men ser fremover Hopp til hovedinnhold

Helsesykepleierne NSF feirer 70 år, men ser fremover

bildet viser Ann Karin Swang

Når Helsesykepleierne NSF markerer 70 år, skuer de mer fremover enn bakover. – Historien vår er viktig, men vi får ikke gjort noe med den, sier faggruppeleder Ann Karin Swang.

Den 25. mai fyller Helsesykepleierne NSF 70 år som faggruppe. Det ble markert med en fagdag på Sentralen i Oslo 22. mai for rundt 100 påmeldte gjester som blant annet besto av lokalgruppelederne fra hvert fylke. 

Foredragene handlet om helsesykepleiertjenesten og -utdanningen i dag og i fremtiden. Det hele ble sydd sammen av møteleder Håkon Haugsbø, tidligere kjent blant annet fra Brennpunkt i NRK.

– Får ikke gjort noe med historien

– Historien vår er viktig og det er viktig at vi kjenner til den, men vi får ikke gjort noe med den. Det er derimot det vi prioriterer å gjøre noe med i dag som får konsekvenser fremover, både for enkeltmennesket og for samfunnet og økonomien, sier faggruppeleder Ann Karin Swang som forklaring på hvorfor de valgte det fremoverlente programmet.

– Å feire et jubileum på den måten passer kanskje en yrkesgruppe som alltid tenker forebygging?

– Ja, og når skal politikerne skjønne at forebygging lønner seg, spør faggruppelederen.

– De sier det er viktig i festtalene?

– Ja, men når pengene skal på bordet, kommer de ikke, eller de blir ikke øremerket fordi kommunene skal stå fritt til å prioritere.

Det var en gjenganger i diskusjonene på scenen denne dagen at det ble snakket om de gule post-it lappene som henger på døra på skolene rundt omkring, der det står at helsesykepleier ikke er der i dag. 

På mindre skoler er det vanlig med en 10 prosent stilling for helsesykepleiere, det vil si at de er på skolene en dag annenhver uke. Da blir det ikke tid til tillitsbyggende arbeid som gjør at elevene vil oppsøke helsesykepleier ved behov.

Vil ha mer politisk styring av utdanningen 

Under utdanningsdebatten etterlyste Swang også mer politisk styring av utdanningen. 

– Det må satses mer på hva vi har bruk for enn hva de enkelte utdanningsinstitusjonene finner på å tilby, forklarer hun til Sykepleien etterpå.

Blant gjestene som snakket var både barneombud Mina Gerhardsen, statsråden for forskning og høyere utdanning, Sigrun Aasland og helsepolitisk talsperson fra Rødt, Seher Aydar.

Det var også satt av en time til speed-presentasjon av ulike prosjekter helsesykepleiere har vært med i rundt omkring i landet. Salen fikk høre om alt fra krisejobbing da kvikkleireraset gikk i Gjerdrum julen 2020, midt under den første vaksinasjonen under pandemien, til en vellykket gonoré-test-satsing i Tromsø.

Førsteplass i vaksinasjonsdekning i Norden 

Overlege Margrethe Greve-Isdahl fra Folkehelseinstituttet gikk gjennom en haug med grafer som viste at Norge ligger på en suveren førsteplass i vaksinasjonsdekning blant barn og unge i de nordiske land.

Hun delte ut en improvisert pris til helsesykepleierne som takk for det.

Men overlegen pekte likevel på et forbedringspotensial blant barn med foreldre fra Ukraina, Russland og Romania. Og barn med somaliske foreldre hadde også et spesielt mønster som tydet på at helseinformasjonen rundt fordelene med vaksinasjon ikke når frem til denne gruppen.

bildet viser pandeldebatt på helsesykepleierjubileet
BRUKERDEBATT: Fra venstre møteleder Håkon Haugsbø, elevrådsleder Aurora Jusnes Vang fra en videregående skole i Oslo, Johanna Koot Hoff fra en videregående skole på Otta, trebarnsfar Audun Westad fra Søndre Nordstrand og 10.-klassing Emil Bals Wahlberg fra Jordal skole. Foto: Eivor Hofstad

 

Brukerdebatten som rørte

Helt til slutt intervjuet Håkon Haugsbø tre elever fra 10. klasse til videregående samt en trebarnsfar med barn i alderen fra 7 til 13 år, og ba dem komme med sine tanker om helsesykepleiertjenesten.

Trebarnsfar Audun Westad pekte på lønnsforskjeller mellom bydelene i Oslo for helsesykepleiere. Han bor selv på Holmlia i Søndre Nordstrand og hevdet de har veldig mange elever per helsesykepleier.

– Hvorfor skal man jobbe der når man kan få bedre lønn og færre brukere hvis man jobber lenger opp i gata på Nordstrand, spurte han.

Johanna Koot Hoff fra Otta i Nord-Gudbrandsdalen ble spurt om hva helsesykepleier Gry Hege hadde betydd for henne. Hun rørte alle da hun sa hun hadde fått god hjelp av henne, men så klarte hun ikke å si så mye mer fordi tårene presset på.

– Det er mange vikarer å forholde seg til, og det er ikke så lett å måtte forklare det samme om og om igjen når du er i en vanskelig situasjon, fikk hun frem.

Etterlyste egne guttegrupper

10.-klassingen Emil Bals Wahlberg ønsket flere mannlige helsesykepleiere og egne guttegrupper.

– Det er bedre å snakke med en gutt enn en dame på 40 år. Det er én ting dere ikke kan være, og det er mannlige forbilder, sa han og fremkalte latter i den kvinnedominerte salen.

På spørsmål om hva de ønsket seg av helsesykepleiertjenesten, svarte Hoff tålmodighet, mens Aurora Jusnes Vang svarte stabilitet.

Faggruppelederen tar med seg budskapet fra dagen

Sykepleien spør Ann Karin Swang hvordan hun synes markeringen gikk, etter at dagen er over.

– Vi fikk vist bredden i tjenesten vår. At vi er fremoverlente og gjør mye bra, men også at vi har mer å jobbe for.

Da tenker hun særlig på det å nå ut guttene, helt fra de er små og ut videregående skole.

– Vi trenger også å få til en bedre vaksinedekning i enkelte grupper av innvandrere. Videre må vi få fart i utdanningskapasiteten for å få bedre dekning, særlig i skolehelsetjenesten. Det kom tydelig frem i dag at vi må bli mer tilgjengelige, og da må vi bli flere ute i tjenesten.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse