Helsesykepleiere utsetter lovpålagte oppgaver

Faste alderskonsultasjoner, etablering av barselgrupper og undervisning av skoleelever er lovpålagte oppgaver mange helsesykepleiere har sett seg nødt til å utsette.

Det kommer frem av en spørreundersøkelse Actis – rusfeltets samarbeidsorgan har gjennomført i samarbeid med Landsgruppen av helsesykepleiere NSF.

Rundt 1100 helsesykepleiere svarte på undersøkelsen, og 67 prosent av disse sa seg enig eller helt enig i at de hadde måtte utsette eller avlyste lovpålagte oppgaver.

For ansatte på helsestasjoner var faste alderskonsultasjoner det flest hadde utsatt, mens undervisning av elever oftest ble lidende blant helsesykepleiere ansatt i skolehelsetjenesten.

Bekymret for de minste

– Ikke overraskende, men veldig uheldig at det er slik, sier leder av Landsgruppen av helsesykepleiere NSF, Ann Karin Swang.

Hun er særlig bekymret for de minste barna.

– Tiden går fort når du er liten, og jo yngre du er, jo større betydning kan en utsettelse av alderskonsultasjon eller hjemmebesøk ha, påpeker hun.

– Det er viktig at helsesykepleiere får kontrollert at barnet får utviklet seg innenfor normalområdet og at foreldrene opplever at de er trygge i sin rolle. Samspillet i familien i denne fasen er ekstra viktig.

Swang forteller at hun har registrert en økende bekymring hos mange nybakte foreldre på grunn av den spente situasjonen i verden med krig i vårt nærområde, dyrtid, ettervirkninger av pandemien og annet.

– Du er i en sårbar fase når du nettopp har fått barn, så det er viktigere enn noen gang at ferske familier blir godt fulgt opp.

Lite undervisning

For helsesykepleiere ansatt i skolehelsetjenesten er det oftest oppgaver knyttet til felles undervisning som blir utsatt ifølge undersøkelsen.

– Når helsesykepleiere ikke er til stede i klasserommet, er det mange elever som ikke fanges opp, sier Swang.

– Slik felles undervisning er en viktig arena for å klare å etablere tillit og gi helsekompetanse. Elevene skuler på oss og ser oss an. Ser om vi er noen de kan betro seg til og snakke med. Derfor er disse universelle oppgavene i skolehelsetjenesten så viktig.

Swang mener det er dramatisk når undersøkelsen viser at det er nettopp slike oppgaver som blir lidende.

– Resultatet blir at helsesykepleiere blir sittende og slukke branner for barna som er blitt syke og trenger behandling. Vi får i mindre grad jobbet forebyggende og helsefremmende. Det blir en ond sirkel det er stadig vanskeligere å komme ut av.

Mange omdisponert

I undersøkelsen fra Actis sier over halvparten av helsesykepleierne seg enig eller veldig enig i påstanden «jeg har opplevd å bli omdisponert til andre oppgaver enn de jeg driver med til daglig».

Undersøkelsen sier ikke noe om når eller hvorfor omdisponeringen har funnet sted, men pandemi og krig blir trukket frem som mulige årsaker til situasjonen.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå omdisponerte rundt 3 av 4 norske kommuner helsesykepleiere i både 2020 og 2021 som følge av korona. De ble da blant annet satt til smittesporing, vaksinering og informasjonsarbeid.

Swang påpeker at det varierer fra kommune til kommune i hvilken grad flyktningstrømmen fra Ukraina nå påvirker arbeidshverdagen til hennes medlemmer.

– Det er jo mest kvinner og barn som kommer, og en del av dem bærer på sterke opplevelser og traumer, sier Swang.

– Oppfølging av denne gruppen faller gjerne på helsesykepleiere uten at tjenesten tilføres ekstra ressurser. Dette kommer på toppen av alt annet når vi har to år å ta igjen etter pandemien.