fbpx Her er rådene som gir sykepleiestudenter en bedre start på yrkeslivet Hopp til hovedinnhold

Her er rådene som gir sykepleiestudenter en bedre start på yrkeslivet

Bildet viser Ingrid Espegren Dalsmo

Hun har fått seg noen overraskelser. Universitetslektor Ingrid Espegren Dalsmo har forsket på praksis.

En ny studie viser hvordan sykepleierstudentenes første praksisperiode kan bli både tryggere og mer lærerik.

Det er Ingrid Espegren Dalsmo som står bak studien. Hun er universitetslektor og ansatt på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA).

I doktorgraden har hun fulgt sykepleierstudenter gjennom den første praksisperioden på elleve ulike sykehjem – via observasjoner, intervjuer og gruppeintervjuer.

Praksisstudier utgjør halvparten av sykepleierutdanningen i Norge, med hele 2300 timer.

Fakta
Fem råd til sykepleiestudentene i praksis
  1. Ha fokus på forberedelse for alle parter.
  2. Bruk oppstartssamtalen godt for å skape trygge rammer for læringen.
  3. Refleksjon støtter studentene både faglig og emosjonelt.
  4. Gi tilbakemeldinger fortløpende.
  5. Bruk aktuelle pedagogiske verktøy som er tilgjengelig ved utdanningen.

Kilde: Dalsmo, Ingrid, Espegren (2025) Supporting first-year nursing students’ learning experiences in nursing home placement – a qualitative study. Doktorgradsavhandling, UiA. 

Eldreomsorgssjokk

Sykehjem er tradisjonelt første praksissted. For mange studenter er dette også deres aller første møte med både pasienter og sykepleieryrket.

– Det er et økende behov for sykepleiere i eldreomsorgen. Sykehjemmene har også endret seg mye de siste tiårene: Pasientene er sykere, lever lenger og krever avansert sykepleie, forteller Espegren Dalsmo.

Hun har bakgrunn både som sykepleier, praksisveileder og underviser på sykepleierstudiet.

Dalsmo mener at for mange studenter kan det bli et sjokk å komme ut i arbeidslivet og jobbe i eldreomsorgen.

Ulik grad av tilbakemeldinger og rom for refleksjon

I motsetning til på universitetet, hvor de selv er i fokus som student, er det pasientene som kommer i første rekke på sykehjemmet. 

– De er naturlig nok usikre i denne settingen. «Gjør jeg det riktig?», «Hva skal jeg gjøre nå?», forteller Epsegren Dalsmo.

Det var stor variasjon i tilbakemeldingene studentene fikk i praksishverdagen. 

– Hvordan studentene ble møtt og støttet, hadde mye å si. Det skjer så masse, og det er lett å glemme at studentene ikke er på jobb – de er der for å lære, akkurat som på universitetet. 

Det som overrasket forskeren mest, var at det var veldig ulikt hvordan studentene opplevde oppfølgingen i praksis.

Må utnytte potensialet i trepartsmøtene

Studentene følger en sykepleier, som også er deres praksisveileder. Læreren på studiet kommer innom av og til. 

De såkalte «trepartsmøtene», hvor studenten møter både praksisveileder og lærer, er vanligvis den eneste settingen hvor alle tre parter møtes samtidig.

– Det er helt sentralt å utnytte potensialet i disse møtene. Her skal studentene reflektere over hva de har lært. Likevel var det store variasjoner i hvordan møtene ble gjennomført, forteller Espegren Dalsmo.

Noen møter handlet mest om det formelle man måtte gjennom. Det var mindre søkelys på hva studenten har opplevd knyttet til sykepleie på sykehjemmet.

– Særlig det første møtet er viktig, fordi det er helt i starten og setter grunnlaget for veien videre. Hvis man bruker tid på å bli kjent med studenten, alt fra hva de har med seg fra før og hvem de er, skaper man trygge rammer for dialogen og læringsprosessen videre, sier hun.

Møter døden for første gang

Ved å observere studentene, oppdaget forskeren hvor viktig det er at de også får emosjonell støtte.

– Mange møter døden og alvorlig sykdom for første gang, og det å håndtere egne følelser er en del av læringen på vei inn i sykepleieryrket, sier Espegren Dalsmo.

Praksisveiledere og lærere spiller en nøkkelrolle i å hjelpe studentene til å reflektere over opplevelsene sine, slik at de ikke blir overveldet. 

Alle involverte må delta aktivt i studentenes læring

Som læringsstøtte og faglig ressurs til praksisperioden, har noen studenter og praksisveiledere prøvd ut et digitalt læringsverktøy som brukes til forberedelse før praksis og i støtte til læring og refleksjon underveis og etterpå. 

Espegren Dalsmo intervjuet 23 studenter om bruken av dette verktøyet. Det var stor variasjon i hvordan og hvor mye det ble tatt i bruk.

– Først og fremst fordi både lærer og praksisveileder brukte det mindre. Studentene skulle ønske at de så på det sammen og jobbet aktivt med det, sier hun i pressemeldingen fra UiA.

Læringsverktøyet skal støtte studentenes læring. Det er derfor til stor hjelp for studenten at alle involverte deltar aktivt her.

– Men det avhenger også av at praksisveileder har tid. Og læreren, som skal følge opp mange studenter samtidig, påpeker hun.

 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse