Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritidsvaner de siste ti årene

En ny rapport fra Velferdsforskningsinstuttet Nova forteller hvordan norske ungdommers fritidsvaner har utviklet seg fra 2014 til 2024. 

Studien analyserer data fra Novas Ungdata-undersøkelse. Noen av hovedtrekkene er:

• Digitale aktiviteter har fått en mer dominerende rolle. 
• Tiden brukt på skolearbeid og lesing har gått ned. 
• En viss økning i antall unge som bryter regler. 
• Flere går på treningsstudio.

– Regjeringen jobber bredt for å forhindre at barn og unge faller utenfor. Rapporten viser tydelig at deltakelse i fritidsaktiviteter og livskvalitet varierer etter sosioøkonomisk bakgrunn. De aller fleste ungdom i Norge har det bra, men livskvaliteten har generelt gått ned siden 2014. Det bekymrer meg, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i en pressemelding.

Fem ulike grupper

Rapporten deler barn og unge inn i fem grupper: 

1. De minst digitale (19 prosent) 
2. De mest kulturelle (9 prosent) 
3. De som oftest er med venner (33 prosent) 
4. De mest risikoorienterte (13 prosent) 
5. De mest hjemmeorienterte (27 prosent)

Gruppen som har økt mest på ti år er «de mest hjemmeorienterte». For ti år siden utgjorde de 18 prosent – nå er de oppe i 27 prosent. Under pandemien var gruppen enda større, ifølge rapporten.

– Jeg er bekymret over den totale skjermbruken blant barn og unge, og hvilke konsekvenser det har for læring i skolen, barns psykiske helse og sosiale forskjeller. Å tilrettelegge for at barn og unge kan være sammen uten skjerm er et felles ansvar der skole og barnehage spiller en viktig rolle, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Stabile kjønnsforskjeller

Rapporten viser betydelige sosiale forskjeller mellom gruppene: «De mest kulturelle» domineres av jenter med høyere sosioøkonomisk bakgrunn. «De mest hjemmeorienterte» består hovedsakelig av gutter med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Likevel har gruppenes sammensetning vært relativt stabil over tid.

Rapporten viser at «de minst digitale» og «de som oftest er med venner» (sistnevnte er også den gruppen som er mest digitale), rapporterer om høyere livskvalitet. «De mest risikoorienterte» har lavest livskvalitet og opplever mer stress, press og krenkelser. Generelt har ungdommens livskvalitet gått ned de siste ti årene, men denne nedgangen har flatet ut mot slutten av perioden.

– Vi må sikre at alle ungdommer, uavhengig av bakgrunn, har like muligheter til å delta i fritidsaktiviteter som fremmer både fysisk og psykisk helse. Regjeringen har lagt frem en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse og styrker feltet med tre milliarder kroner over ti år, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).