Fikk økt bemanningen med langvakt hver femte helg

– Hun der hjemme har heiet veldig på den nye turnusordningen, også før vi skulle få barn, forteller Morten Laberg Slettmoen.

Sykepleien treffer ham kun tre dager etter at han ble pappa for første gang.

Både barnemoren og lille Alfred vil nok sette pris på at pappa i tiden fremover ikke må på jobb hver tredje helg, men kun hver femte.

Krevende turnus

Slettmoen er spesialsykepleier og tillitsvalgt for sykepleierne på seksjon C ved akuttpsykiatrisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus).

For halvannet år siden hadde arbeidsplassen en utfordring som ikke kom til å forsvinne av seg selv, men tvert imot bare bli større:

Arbeidsbelastningen var stor og turnusen krevende. Flere ansatte hadde sluttet, og nyrekrutteringen gikk trått. Utlyste stillinger forble ubesatte.

Seksjonsleder Anne-Mette Utby forteller at mange av spesialsykepleierne hadde jobbet der lenge og bygget seg opp uvurderlig kompetanse. Hun ville ikke risikere å miste dem, men innså at en ren dagstilling, for eksempel på et DPS, kunne friste noen hver.

Noe måtte gjøres før mer kompetanse forsvant ut dørene uten at ny kom inn.

Stor helgebelastning

Første skritt ble å spørre de mest erfarne sykepleierne hva som måtte til for at de skulle bli.

– Svaret var tydelig: Helgebelastningen måtte ned, forteller Utby, som selv er utdannet sykepleier.

– Sammen med tillitsvalgte og verneombud satte vi derfor i gang et prosjekt for å se på hva som kunne gjøres og hvilket handlingsrom vi hadde.

På denne type avdelinger er helgebemanningen omtrent like stor som på ukedager, noe som ikke gjør turnuskabalen enklere. Avdelingen hadde egne nattevakter, mens de fleste andre ansatte gikk todelt turnus med vakt hver tredje helg.

– Vi hadde jo lest om andre som hadde suksess med langvakter, men var usikre på om det kunne fungere for en avdeling som vår, sier Utby.

– Hva ville langvakter gjøre med tilstedeværelsen til de ansatte? Med pasientsikkerheten? Hva om man sitte med en krevende pasient over lang tid?

Kartla døgnrytmen

Avdelingen hadde ingen ekstra midler tilgjengelig. De ville unngå at nattskiftet måtte gå mer enn 10 timer. Dermed var det 14 timer igjen av døgnet å fylle, men så lange enkeltvakter var uaktuelt.

– Vi begynte å se på mulighetene for 12 timers vakter med overlapping.

Det ble gjennomført en døgnrytmekartlegging for å se når behovet var størst, og hvilke klokkeslett man eventuelt kunne gå noe ned i bemanning.

– Etter hvert kom vi frem til at langvakter hver femte helg var en mulig løsning. Vi klarte da til og med å øke helgebemanningen med sykepleiere og vernepleiere gjennom det meste av helgen, mens den ble noe lavere i de roligste periodene.

I den nye turnusen er det minst tre sykepleiere og/eller vernepleiere per vaktlag i helgene, mot tidligere to. 

For at kabalen skal gå opp, starter og slutter de til ulike klokkeslett, og personell med langvaktturnus tar heller ikke pauser samtidig.

Oppstart av ny turnus var 17. juni i år. Erfaringene er dermed noe begrenset, og sommerferien er spesiell, men foreløpige tilbakemeldinger er, ifølge Utby, veldig gode.

– Da to ubesatte turnusstillinger ble lyst ut på nytt, denne gangen med løfte om vakt kun hver femte helg, kom det inn ni kvalifiserte søkere. Forrige gang var tallet null.

Utby forteller at hun allerede er blitt kontaktet av akuttpsykiatriske avdelinger ved andre sykehus, som vil høre mer om turnusprosjektet.

Ordningen med langvakter hver femte helg er frivillig, men ifølge Utby har alle som kan, blitt med. Per nå vil det si 18 ansatte, hvorav 11 er sykepleiere. De øvrige er vernepleiere, samt et par miljøarbeidere.

Fleksibel arbeidsplan

Hva mener Utby så har vært viktigst for å lykkes? 

– Ansattinvolvering, lyder det korte svaret.

– Med godt partssamarbeid kan man komme frem til løsninger som både er til fordel for de ansatte og avdelingen, utdyper hun. 

Det har ifølge Utby vært viktig å få alle ansatte til å forstå hvordan ordningen er lagt opp, at den er frivillig og hva langvakter kan innebære for hver enkelt.

Avdelingen har samtidig innført fleksibel arbeidsplan over 25 uker turnus, noe som har åpnet for å imøtekomme individuelle ønsker i større grad.

Mer fri

Grunnet ferieavvikling og omsorgspermisjon, har Morten Laberg Slettmoen ennå ikke gått en langvakt selv, men ansatte rapporterer at de nå får hvilt bedre ut enn tidligere.

– Under den gamle turnusordningen risikerte man å måtte gå to sett sen-tidlig-vakter etter hverandre. Mange opplevde det som svært tungt, forteller han.

– Jeg var verneombud før jeg ble tillitsvalgt og så hvor belastende det kunne være. Initiativet for den nye ordningen kommer fra dem som har skoene på. Det har vært viktig.

Han tror også langvakter også vil kunne gi mer kontinuitet for pasientene i helgene, da de slipper å forholde seg til så mange ansatte

– Dagen blir mindre oppstykket og hektisk. Det blir enklere å planlegge hyggelige ting med pasientene.