Studie: Gutter som kommer i puberteten sent, er mer misfornøyd med egen kropp

Hva tenker og føler gutter om egen kropp og utseende? Forskerne Inger Kristine Krath Hansen, Live Solveig Nordhagen og Marja Leonhardt har intervjuet ni gutter i alderen 16–19 år og skrevet en forskningsartikkel om funnene.

– Forskningen forteller oss at gutter, i samme grad som jenter, opplever stort kroppspress i hverdagen. Jakten på «drømmekroppen» begynner for mange i tidlig alder. Vi fant at gutter som kom senere i puberteten, opplevde større grad av kroppsmisnøye enn guttene som kom tidligere i puberteten. Dette understreker sårbarheten i ungdom skoleårene når grad av pubertetsutvikling er svært ulik, sier Inger Kristine Krath Hansen.

Hun er spesialrådgiver ved Fakultet for helsevitenskap på VID vitenskapelige høgskole.

– Kropp viktig for sosial tilhørighet, posisjonering og makt

Forskningen har også gitt ny kunnskap om hvilke tanker og forventninger gutter har til kropp sett opp mot samfunnets idealer. 

– En slank, muskuløs og velproporsjonert kropp ble omtalt som en sterk identitetsmarkør og var assosiert med positive og ønskede personlige egenskaper guttene ønsket seg. Vi fant også at flere beskrev at kropp og utseende var viktig for sosial tilhørighet, posisjonering og makt, sier Live Solveig Nordhagen. Hun er førstelektor ved Fakultet for helsevitenskap på VID vitenskapelige høgskole.

Kan lede til dårlige valg

– Det ble også trukket fram at «drømmekroppen» kunne ha betydning for egen fremtid med tanke på fremtidig jobb og partner. Det viser oss at jakten på drømmekroppen kan resultere i kroppsmisnøye og friste unge gutter til å ta dårlige og i verste fall helseskadelige valg for egen helse, sier Nordhagen. 

Hun forteller at guttene ikke ønsker å oppsøke hjelp eller samtale fordi det ble sett på som lite maskulint eller mandig. 

– Guttene hadde en felles forståelse om at negative følelser som kroppsmisnøye og kroppspress var noe en måtte håndtere selv.

Ber helsepersonell være varsomme

– Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis?

– Forskningen vil være særlig nyttig for personer i førstelinjetjenesten, spesielt helsesykepleiere i skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og psykologer. I tillegg vil andre profesjoner og yrkesgrupper som møter unge gutter i sitt arbeid, være seg fysioterapeuter, ernæringsfysiologer og fastleger, ha nytte av kunnskapen, sier Marja Leonhardt.

Hun er postdoktor og førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap på VID vitenskapelige høgskole og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse ved Sykehuset Innlandet.

Hun fortsetter: 

– Håpet er at forskningen kan gi helsesykepleiere og andre i førstelinjetjenesten større oppmerksomhet på guttenes opplevelse av kroppspress. Vi foreslår at tematikken kan inkluderes i allerede etablerte oppgaver i skolehelsetjenesten, som pubertetsundervisning, høyde- og vektmåling i 8. klasse og seksualundervisning. I tillegg viser forskingen at helsepersonell bør vise varhet i møte med gutter med senere pubertetsdebut enn sine jevnaldrende.

Satte pris på å få snakke

Forskerne mener det var naturlig å dybdeintervjue guttene. 

– Vi ønsket å få en dybdeforståelse av informantenes tanker og følelser knyttet til egen kropp og utseende. I en travel skolehverdag ønsket vi at guttene skulle få tid og ro til å beskrive, forklare og reflektere, noe de verdsatte. Det er verdt å nevne at flere av informantene avsluttet med å si at de skulle ønske det var flere arenaer for samtaler om kropp, trening og kroppsmisnøye, sier forskerne.

Les forskningsartikkelen her.