Råder helsesykepleierne til å tenke annerledes om gutter

– Jeg forsøkte å starte en gruppe for unge menn med angst og kalte den «Angstgruppe for menn». Ingen kom.

Dette forteller en av informantene i en ny rapport, «Hvordan hjelper vi gutta?», laget av Silje Berggrav i samarbeid med Mental Helse. Forfatterne har intervjuet fagfolk, forskere og ansatte i skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom som særlig har jobbet for å nå gutter.

Rapporten er ment som en fagressurs for helsesykepleiere og gir en rekke råd om hvordan nå frem til gutter med psykiske utfordringer.

– Angstgruppa for menn ble omdøpt til «Hvordan utvikle en verktøykasse til suksess?» Da kom gutta, og det ble til og med ventelister, forteller informanten.

Dette viser hvor viktig det er med en positiv tilnærming, noe som er konkret og peker på løsninger. Guttevennlig språk og tilnærming er et av rådene i rapporten.

Gutter trenger også hjelp

Ifølge rapporten opplever helsesykepleiere og andre fagfolk som jobber med psykisk helse, at unge gutter vegrer seg for å oppsøke hjelp for å snakke om psykiske problemer. De bruker skolehelsetjenesten i mindre grad enn jentene. Tendensen er tydeligere jo eldre ungdommene blir. I 8. klasse er det omtrent like mange gutter som jenter som oppsøker skolehelsetjenesten. Så øker forskjellene år for år.

Flere forhold kan tyde på at gutta ikke har mindre behov for hjelp enn jentene:

• Selvmordsraten er dobbelt så høy for gutter som for jenter.
• Gutter faller i større grad ut av skolesystemet.
• Gutter rammes oftere enn jenter av atferds- og konsentrasjonsproblemer.
• Flere gutter enn jenter får alkohol- og stoffavhengighet.
• Gutter er i stor grad disponert for sosiale utfordringer, kroppspress, seksuelle krenkelser og andre faktorer som kan påvirke psykisk helse.

– Ikke gå rett på sak

«Hvordan hjelper vi gutta?» ble presentert på et webinar i mai arrangert av Likestillings- og diskrimineringsombudet, der fagfolk også delte erfaringer med arbeidet spesielt rettet mot gutter.

Om det at gutter ikke har så lett for å ta opp psykiske problemer, sa psykiatrisk sykepleier Per Vidar Nielsen i Herrkules:

– Ikke gå rett på sak, snakk heller litt om den motorsykkelen de kommer kjørende med hvis du ser de kommer inn med en hjelm under armen. Man må gå litt rundt grøten. Gutta vil først teste deg ut. «Er han en jeg kan stole på?». Det er en idé å utnytte møtepunkter med guttene, som for eksempel hvis en klamydiatest skal følges opp. Det kan gi rom for en samtale om andre ting, sa han på webinaret.

– Tilnærmingen til gutta er helt annerledes enn til jentene, konstaterer han.

– Vi som helsepersonell må ha kunnskap og kompetanse om dette, hvis ikke tror jeg vi mister guttene.

Herrkules er et ukentlig helsetilbud på helsestasjonen for ungdom i Sarpsborg til gutter mellom 13 og 20 år. Tilbudet har eksistert fra 2001.

– Jeg er helt overbevist om at den jobben vi har gjort ute på skolene, den universelle forebyggingen, har bidratt til at guttene bruker tilbudet, sier Nielsen til Sykepleien.

Viktig å starte mens gutta er små

Leder for helsesykepleierne, Ann Karin Swang, spilte inn at det er viktig å jobbe med gutter fra de er små.

– Hvis vi skal nå gutta, må vi starte mye tidligere. Vi må lære gutta å snakke om problemer og å oppsøke hjelp, sa hun.

– Hvordan kan det gjøres, spør Sykepleien om etter webinaret?

– Blant annet gjennom de universelle tilbudene, det vil si møtene med hele klasser eller grupper der både gutter og jenter er med. Da tar vi opp temaer som vold og overgrep, vennskap, kosthold, pubertet og psykisk helse, tilpasset den aldersgruppen vi møter. Der ser guttene at det er greit å stille spørsmål og snakke om vanskelige temaer. Og de blir kjent med oss. Da er det lettere å ta kontakt senere.

Disse tilbudene er noe som ifølge Swang lett kan bli nedprioritert på grunn av alle oppgavene helsesykepleierne har.

– Resultatet blir at det heller blir flere en-til-en-samtaler, og da er det i hovedsak jentene som oppsøker oss, sier hun.

– Drømmen er å ha flere av disse tiltakene i form av for eksempel temakvelder på helsestasjon for ungdom (HFU), og også egne arrangementer for bare gutter. Og de må starte helt fra 1. trinn for at gutter skal lære at man ikke må være syk for å oppsøke skolehelsetjenesten eller HFU.

Få kommuner har egne gutte-tilbud

Egne tilbud for gutter ser ut til å være en mangelvare. Sex og samfunn har nå laget en kartlegging av helsestasjoner for ungdom i kommunene. Av nesten 300 kommuner oppgir bare 17 at de har egne tilbud til LHBT-ungdom, unge med etnisk minoritetsbakgrunn eller egne tilbud for gutter.

Kartleggingen ble presentert 10. juni 2021.

Les om kartleggingen her: 1 av 5 kommuner har ingen egen helsestasjon for ungdom

Hvordan nå guttene?

Her er rådene til hvordan skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom lettere skal få kontakt med gutter som sliter:

1: Finn ut hva gutta trenger

Hvis det kommer få gutter til helsestasjonen, spør dem hvorfor, og om hvilke tilbud de ønsker seg.

I Kongsberg viste en kartlegging i 9.-klasse og 2. videregående, etter flere selvmord og selvmordsforsøk i kommunen, at gutta aller helst ville snakke om selvbilde og stress (45 prosent), fysisk helse og kropp (45 prosent), sex (40 prosent) og ensomhet og vennskap (39 prosent).

Tiltakene var å ansette en mannlig helsesykepleier som skulle bruke Helsestasjon for ungdom sin snapchatkonto mer aktivt og ha samtaler og undervisning for å nå ut til flere gutter.

Kartlegging kan følges opp med brukergrupper der gutta får komme med innspill til hvilke tilbud som kan passe for dem.

På Ringerike var tilbakemeldingen å bruke mat som lokkemiddel. Dermed ble det gutta-kvelder med pizza for å få gutter til å fortelle hva som var viktig for dem.

2: Bruk gutters språk

Nyere studier, som det refereres til i rapporten, antyder at tidligere undersøkelser av ungdoms psykiske helse ikke fanger opp gutters utfordringer. Spørsmålene retter seg mer mot typiske «jenteproblemer». Eller det er stilt de samme spørsmålene til gutter og jenter, til tross for at gutter og jenters utfordringer har forskjellige uttrykk.

Det kan for eksempel være spørsmål om tristhet, ensomhet og det å gråte, der jenter skårer høyt i svarene, mens spørsmål om aggresjon, irritabilitet og humørsvingninger ikke stilles.

I undersøkelser om spiseforstyrrelser har det blitt spurt om ønsket om å bli tynnere, som er mest typisk for jentene, men ikke om ønsket om å få store muskler, som er en mer typisk årsak til gutters spiseforstyrrelser.

Fagfolk er tydelige på at man må bruke et annet språk for å nå frem til gutter med informasjon og andre ord for å markedsføre tilbud.

De anbefaler å utvikle egen informasjonsmateriell for gutter der det:

• gis råd om problemstillinger som særlig angår gutter, som tilbud om gratis kondomer og lett tilgjengelig klamydiatest
• brukes farger og bilder som appellerer til gutter
• fortelles om enkle måter å ta kontakt på, via sms og e-post, men særlig via kanaler ungdom bruker som Instagram og snapchat. Noen foreslår også pop-up-annonser i spill.

I stedet for å vinkle på problemer, anbefales det å fokusere positivt og løsningsorientert. Ta heller tak i noe man mestrer, enn alt man eventuelt ikke klarer. Som eksempel nevnes guttegrupper om vennskap, verktøykasse for bedre selvtillit eller pizzatreff om porno.

3: Egne guttedager

Mange av helsestasjonene som har lyktes i å nå flere gutter, har erfart at egne guttedager er et vellykket tiltak. Det kan være at en fast dag i uka er forbeholdt gutter.

Det er en overvekt av jenter som oppsøker helsestasjonen. Å være alene gutt og sette seg på et venterom som kanskje er fullt av skravlende jenter, kan være en litt for høy terskel for gutta.

Gutter kan også oppleve det som vanskelig at andre ser at de går inn på helsestasjonen, og det anbefales å legge helsestasjonen i et område på skolen der ikke «alle» ser hvem som går inn.

Et vellykket forsøk i Bergen gikk ut på å opprette en egen VIP-knapp for gutter. Det ga kortere ventetid for guttene, og flere kom.

4: Ta opp temaer som interesserer gutter

Kartlegginger viser at gutter vil snakke om kroppspress, prestasjonsangst, stress, sex, selvbilde, gaming, rus og psykisk helse. Temakvelder om dette har vært populært, men muligheten for samtaler om psykisk helse kan også åpne seg i helt andre situasjoner.

Dette sier en informant i rapporten:

– Vi som jobber her, er glade i klamydiatesten. Det er mye psykisk helse i en klamydiatest. Da må vi ha tak i dem igjen for å gi resultatet, dermed får vi et treffpunkt til. Spranget fra klamydia til å snakke om angst er stort, men vi kan lage et mellomtrinn. Kanskje vil de delta på en temakveld?

5: Vær tydelig om taushetsplikten

Usikkerhet om hvem som får vite at man har psykiske problemer, stopper gutter fra å oppsøke hjelp. Det er derfor viktig at tjenesten er tydelig på hva taushetsplikten innebærer.

Ligger helsestasjonen på et sted der ikke alle ser hvem som går inn, blir det også lettere for guttene å ta kontakt.

6: Guttevennlige samtaler

Det første som må til, er å oppnå tillit. Bruk tid på å bli kjent før de intime spørsmålene kommer.

Å dvele ved spørsmål om følelser kan være vanskelig for gutter. Gi heller rom for å gjenfortelle historier og fakta. Og fokuser på løsninger som kan være innen rekkevidde.

Vær konkret. Har gutten lav selvtillit, så hør hva han vil bli bedre på. Kanskje er det en praktisk ting som kan ordnes?

Aktiviteter kan føre til gode samtaler. Det er ikke like naturlig for alle å sitte på et rom og ha en-til-en-samtaler. Å for eksempel spille dataspill sammen kan åpne «slusene».

En informant sier det slik om gutter som kommer til helsestasjonen:

– Når de først kommer, er det ingen som er mer åpne enn dem. Gutter kan være vel så åpne som jenter.

7: Mann til mann

Noen gutter vil ha lettere for å snakke med mannlige helsearbeidere, men det er ulike meninger blant fagfolk om hvor viktig akkurat dette er.

Mannlige ressurspersoner kan eventuelt inviteres til å delta i guttegrupper hvis de kan snakke åpent om mental helse på en positiv måte.

8. Samtale i 8. klasse

Det er sterkt anbefalt i de faglige retningslinjene å ha en obligatorisk helsesamtale med elever på 8. trinn. Det vil gjøre ungdom kjent med tilbudet og skape muligheter for å snakke om utfordringer.

Her kan du laste ned hele fagressursen, som i tillegg til rådene inneholder konkrete råd om arbeid med guttegrupper.