Spekter-oppgjøret starter: – Medlemmene er særlig opptatt av penger

I dag, 9. april, starter partene i sykehusene innledende forhandlinger i tariffoppgjøret.

Dette skjer to dager etter at Fellesforbundet og Norsk Industri ble enige om en lønnsramme på 5,2 prosent. Denne rammen legger føringer for alle oppgjørene som følger utover våren.

Lederen i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, er forhandlingsleder i Unio Spekter.

Veien frem til et endelig resultat for sykepleierne og andre i Unio, er lang og innholdsrik. I år handler det om mer enn penger, siden det er et såkalt hovedoppgjør.

Venter med pengekrav

– Hva skjer først?

– A-delen betyr for vår del sjelden krav som får betydning for penger. Det handler om forhandlingsprosessen og helt overordnede krav som gjelder for alle områdene i Spekter, ikke bare Spekter Helse, sier NSF-leder Larsen.

Fordi Unio er NSFs hovedorganisasjon, forhandler NSF sammen med andre forbund. 

– Relevant å se på arbeidsantrekk

– For vår del kan det for eksempel være relevant å se på arbeidsantrekk i de innledende forhandlingene, sier NSF-lederen. 

– Det er ingen eksakt frist for å bli enige i Spekter-området? Kommuner og stat har jo frist 1. mai?

– Vi må i hvert fall bli enige i denne delen av forhandlingene for å kunne gå videre.

De videre forhandlingene er foreløpig satt til 2. mai (A1) og 6. mai (A2).

Se nederst i saken når lønnsforhandlingene i de ulike tariffområdene starter.

Lønn under permisjon og ammefri

– Handler A1-forhandlingene mer om penger?

 – I liten grad for vår side, tradisjonelt sett. Men denne delen av avtalen inneholder viktige bestemmelser som er knyttet til sykelønn, lønn under ulike permisjoner, ammefri og andre forhold. 

I A1- og A2- forhandlingene forhandler Unio-forbundene hver for seg med motparten Spekter Helse. Men sluttføringen av tariffoppgjøret skjer på Unio-nivå.

– Der forhandler jeg for alle. Alle Unio-forbundene må bli enige, sier Larsen.

Til syvende og sist er det flertallet som rår.

– Arbeidstid kan være viktigst for noen

– A2-forhandlingene handler mest om penger? Som tross alt er det viktigste?

– I hvert fall er det penger medlemmene er særlig opptatt av, sier Larsen. 

Og legger til:

– Men arbeidstidsbestemmelser kan være like viktig, noen ganger det aller viktigste, for noen. Det vi forhandlere kaller tariffoppgjør, kaller medlemmene lønnsoppgjør. Og hva de får i lønn, ser de i resultatet av A2-forhandlingene.

Usikkert hva som skjer med lokale forhandlinger

– Hva med lokale forhandlinger i sykehusene?

– Forhandlingsmodellen i Spekter tilsier at det også skal forhandles ute på sykehusene om de såkalte B-delene av overenskomsten. Hva som vil være til disposisjon lokalt, og om det blir ordinære lokale forhandlinger, avhenger av hvor mye av rammen som brukes sentralt.

– Noe som står særlig på spill i år?

– Det viktigste vi forhandler om er å få nok penger til å klare å rekruttere og beholde personell, sier Lill Sverresdatter Larsen. 

I NSF har landsmøtet og tariffkonferansene vektlagt både ledere og sykepleiere med lang erfaring. Og å beholde sykepleiere med spesialkompetanse, særlig dem det er få av.

Feriepenger og sykelønn

– Mye i A1-forhandlingene handler om å prolongere, altså forlenge, de sosiale bestemmelsene for en ny tariffperiode.

Perioden er to år.

– Det kan være redaksjonelle endringer som skyldes endringer i lovverk eller regelverk, eller å føre videre det som er forhandlet frem fra før, sier Larsen.

Krav som har vært fremmet de senere år har knyttet seg til feriepengeopptjening og sykelønn for eldre arbeidstakere, eksemplifiserer hun.

– Noe høyere ramme enn ventet

I det innledende møtet i dag, 9. april, er lederen i Norsk Radiografforbund, Bent Ronny Mikalsen, stedfortreder for NSF-lederen.

Han er nestleder i Unio Spekter.

– Hva syns du om resultatet i frontfaget? 5,2 prosent, altså?

– Det ble en noe høyere ramme enn ventet. Det danner et godt grunnlag for oppgjørene i Spekter og sykehusene, sier Mikalsen.

– Rammen i frontfaget er ikke en fasit

Bent Ronny Mikalsen understreker at rammen Fellesforbundet og Norsk Industri ble enige om, er en norm:

– Vi tenker at frontfagsrammen verken er et tak eller gulv. Vi må ha et oppgjør i sykehusene som tar høyde for de utfordringene sykehusene har med å tiltrekke seg kompetanse. Det blir viktig.

Han føyer til:

– I de senere år har at frontfagsrammen blitt håndtert fleksibelt i sykehusene, og det håper vi fortsetter i år. Rammen i frontfaget kan ikke være hogd i stein. Den er ikke en fasit for de andre lønnsoppgjørene.

– Det begynner å bli mangel på radiografene

– Hvordan står det til med radiografene?

– Vi har litt av de samme utfordringene som sykepleierne. Det begynner å bli mangel på radiografene. Det er ikke så mange søkere som før til ledige stillinger, og vi følger situasjonen. Men prosentvis er det kanskje ikke like stor mangel som på sykepleiere.

Radiografforbundet har 3 600 medlemmer.

– Opp mot 2 800 jobber i tariffområdet Spekter Helse, opplyser Mikalsen.

Forhandlingsstart for tariffområder som involverer sykepleiere 2024:

• Spekter (A-del): 9. april, innledende forhandlinger
• KS-områder (kommunene): 15. april
• Oslo kommune: 22. april
• Staten: 19. april
• NHO: Avtales senere. 
• Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA): 11. juni
• Virke: 17–19. juni eller 11.–13. september 

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir ikke partene enige, blir det mekling. Blir de ikke enige i meklingen, blir det streik. I så fall sannsynligvis i slutten av mai.