Unngikk storstreik: Ramme på 5,2 prosent skal sikre økt kjøpekraft

– Jeg er stolt over at vi nå leverer et resultat som vil bidra til å løfte arbeidsfolk i Norge etter tre år med reallønnsnedgang. Dette er også et rettferdig lønnsoppgjør hvor lavtlønte løftes og vi sørger for mindre forskjeller, sa forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet da enigheten i årets hovedoppgjør var landet.

– Dette er en stor seier, sa han.

Nesten et døgn etter at fristen gikk ut, kunngjorde riksmekler Mats W. Ruland og partene i frontfaget at den varslede storstreiken er avverget og at Fellesforbundet har fått gjennomslag for det alt vesentligste av sine krav:

• En samlet ramme på 5,2 prosent skal sikre økt kjøpekraft hvis beregningene som ligger til grunn for oppgjøret, er korrekte. 
• Alle får 7 kroner timen i generelt tillegg, mens de med lavest lønn får 3,5 kroner oppå dette. 
• Partene har sammen med regjeringen sørget for at det skal etableres en etter- og videreutdanningsordning som finansieres gjennom et nytt fond, hvor partene og regjeringen skal bidra med midler.

Legger føringer for resten av lønnsoppgjørene

Oppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, det såkalte frontfaget, var først ute med å forhandle.

Det er den konkurranseutsatte industrien i privat sektor som kalles frontfaget. Resultatet der legger føringer for lønnsoppgjørene i resten av arbeidslivet. Inkludert offentlig sektor.

Se nederst i saken når Norsk Sykepleierforbund og Unio starter sine forhandlinger.

Takket statsministeren

– Jeg vil takke statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen for deres bidrag. Jeg har hatt direkte kontakt med ham og regjeringen gjennom meklingen, sa riksmekler Mats W. Ruland på pressekonferansen der resultatet ble offentliggjort.

Både Jørn Eggum i Fellesforbundet og fungerende direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri er tydelige på at regjeringens bidrag har vært avgjørende for at de kom havn med etter- og videreutdanningsreformen som nå ligger i støpeskjeen.

– Å legge til rette for livslang læring, blant annet gjennom etter- og videreutdanning, er en felles interesse for partene i arbeidslivet, regjeringen og for norsk økonomi som helhet, sier statsministeren.

For Fellesforbundet har det vært grunnleggende å få tariffestet rett til etter- og videreutdanning med full lønn i utdanningsperioden.

Økt kjøpekraft

– Vi har avtalt et høyt sentralt tillegg, et ekstra tillegg for de med lav inntekt og en særlig økning til våre folk som jobber offshore. Dette blir et lønnsoppgjør som merkes i lommeboka til våre medlemmer, sa Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Rammen på 5,2 prosent tilsier økt kjøpekraft på 1,1 prosent hvis anslaget til Teknisk beregningsutvalg for prisveksten slår til. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i år. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) ligger noe lavere i sine anslag.

– Mye skal gå galt om vi i år ikke skal klare å ta igjen mye av det vi har tapt de siste årene og samtidig få styrket kjøpekraften vår, sa Eggum.

Norsk Industri: Krevende

Arbeidsgiversiden, ved Knut E. Sunde i Norsk Industri, føler seg også trygg på at oppgjøret ikke vil virke drivende på renta siden den anslåtte rammen ligger tett opp til det Norges Bank legger til grunn for sin siste renteprognose: en lønnsvekst på 4,9 prosent.

– Norges Bank bare kan ta det helt med ro. Det vil ikke påvirke rentesettingen eller ødelegge for renteprognosen. Men hadde vi landet et par-tre tildeler over denne rammen, så hadde jeg vært bekymret, sa Sunde.

LO: Godt oppgjør

Også LO-leder Peggy Hessen Følsvik er fornøyd:

– Oppgjøret i industrien er et godt oppgjør, fastslår hun.

En lønnsvekst på 5,2 prosent utgjør rundt 30 000 kroner for en som har gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det generelle tillegget utgjør nesten 14 000 kroner. Resten av ramma må fremforhandles lokalt.

NHO skulle «helst sett at mer av lønnsveksten var opp til lokale forhandlinger».

– Vi er bekymret for at et stort sentralt tillegg vil være spesielt krevende for byggenæringen og andre næringer nært knyttet opp til denne, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Spekter: – Rammen må legges til grunn for de etterfølgende oppgjørene

– Rammen på 5,2 prosent er troverdig. Den må nå legges til grunn som en norm for de etterfølgende oppgjørene, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten i en pressemelding.

Bratten understreker at det viktigste målet med lønnsoppgjørene i alle sektorer i 2024, er å sikre at lønnsveksten holdes på et nivå som gjør at prisveksten ikke stiger, og slik at renten kan gå ned igjen.

– Spekter kommer som vanlig til å legge normen fra frontfaget til grunn for våre forhandlinger, sier Bratten.

Hun sier også:

– Normen fra frontfaget er ikke en fasit. Partene i den enkelte Spekter-bedrift må i sine lokale forhandlinger ta utgangspunkt i virksomhetens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter.

Bratten peker ellers på at de sentrale tilleggene som er avtalt i frontfagsoppgjøret er høyere enn hva som har vært vanlig.

– Det er noe overraskende at frontfagspartene for andre år på rad har valgt å avtale så vidt høye tillegg sentralt. Den økonomiske situasjonen og lønnsevnen varierer for tiden mye mellom bransjer og bedrifter, og høye sentrale tillegg kan bli krevende for enkelte bedrifter, sier Bratten.

9. april starter Spekter og Unio med innledende forhandlinger. Norsk Sykepleierforbund (NSF) er ett av flere forbund som har Unio som hovedorganisasjon.

Forhandlingsstart for tariffområder som involverer sykepleiere 2024:

• Spekter (A-del): 9. april, innledende forhandlinger
• KS-områder (kommunene): 15. april
• Oslo kommune: 22. april
• Staten: 19. april
• NHO: Avtales senere. 
• Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA): 11. juni
• Virke: 17–19. juni eller 11.–13. september 

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir ikke partene enige, blir det mekling. Blir de ikke enige i meklingen, blir det streik. I så fall sannsynligvis i slutten av mai.