fbpx Marica har hatt planen klar siden hun var 12 år gammel Hopp til hovedinnhold

Marica har hatt planen klar siden hun var 12 år gammel

Marica Fjeldskår Johnsen utenfor Elvebakken skole

Et komplisert benbrudd med innleggelse på Ahus gjorde at Marica Fjeldskår Johnsen ble fast bestemt på hva hun skulle bli når hun ble stor: sykepleier.

Marica Fjeldskår Johnsen er 19 år og helt bestemt på hva hun skal bli – nemlig sykepleier.

– Jeg bestemte meg da jeg gikk i sjette klasse. Det må har vært i 2017, sier hun og forteller videre:

– Jeg havnet på Ahus med et komplisert brudd. Jeg synes sykepleierne var så koselige og hyggelige. Da tenkte jeg at jeg også ville bli som dem og ha en sånn jobb når jeg blir stor.

Siden har tanken modnet, men ikke endret seg.

– Drømmejobben er å bli barnesykeleier eller jordmor. Å jobbe med barn er drømmen, og gjerne på Ahus. Da kan jeg gi tilbake, sier hun.

Vil studere på Kjeller

Sykepleien møter Marica på Elvebakken videregående skole i Oslo.

– Jeg tok to år innen helse og oppvekst. Nå tar jeg påbygning slik at jeg får studiekompetanse og kan komme inn på sykepleierutdanningen til høsten.

Førsteønsket er å komme inn på Oslomet på Kjeller.

– Jeg har hørt av andre at det er et bra studiested og ikke et for stort miljø. I tillegg har jeg mange venner som holder til i nærheten, sier Johnsen.

– Har du sjekket hva du trenger av karakterer for å komme inn?

– I fjor var det ikke poengkrav annet enn tre i norsk og matte. Året før måtte du ha rundt tre eller fire i snittkarakter. Jeg er målbevisst, så jeg har jobbet hard og ligger derfor godt an karaktermessig, sier hun.

Hun har likevel en plan B.

– Jeg har søkt på Oslomet i Pilestredet som en back-up … bare sånn i tilfellet jeg ikke kommer inn på Kjeller. For sykepleier skal jeg bli!

Klar for turnus

Johnsen mener det er mye positivt med sykepleieryrket.

– Det er frihet. Jeg er sikret jobb når jeg er ferdig utdannet. Jeg kan flytte hvor jeg vil, jeg trenger ikke å bo i Oslo. Jeg vil tjene forholdsvis bra, i hvert fall nok til å klare meg, og jeg vil ha en jobb som både er viktig og morsom, sier hun.

– Er du forberedt på å jobbe turnus?

Jeg har tenkt mye på det og kommet frem til at det er enda en fordel. Det gir ekstra fleksibilitet. Jeg kan jobbe helger og kvelder som jeg kan ta ut i mer fritid senere.

– Men hva hvis du får egne barn?

– Jeg tenker at det vil barna ha forståelse for, sier hun og legger til:

– Om veien endrer seg underveis, er det uansett ikke bortkastet å ha sykepleierutdanning. Den vil jeg få bruk for uansett.

Gru-gleder seg til anatomieksamen og praksis

Fredag 26. april blir tallene for søkere til høyere utdanning offentliggjort av Samordna opptak. Da vil Johnsen kunne se poenggrensene og sjekke om hun selv har nok til å komme inn.

Forhåpentligvis vil hun være en av mange sykepleierstudenter som tar fatt på studiet til høsten.

– Jeg har hørt om anatomieksamenen og at mange stryker. Jeg gruer meg også litt til første praksis på sykehjem, sier hun.

– Hvorfor det?

– Sykehjem er så trist. De sitter på hvert sitt rom og blir ikke lenger sett på som medmennesker fordi de er på det siste i livet.

Det synes hun er trist.

– Det er noe med hele stemningen. Det føles litt som et oppholdssted hvor folk venter på å dø.

Marica Fjeldskår Johnsen avslører at hun fort knytter seg til mennesker.

– Kanskje spesielt til eldre. De har så mange historier å fortelle – de gleder jeg meg til å høre, sier 19-åringen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse