Faktisk.no: Så hardt er sykehusene i Gaza rammet

Det er nå bare ti av sykehusene i Gaza som delvis er i drift, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO) i en e-post til Faktisk.no. Det samme står i en rapport fra 25. mars. 

Men situasjonen endres raskt.

I Nord-Gaza er det fire sykehus som fortsatt har delvis drift, og ett som har minimal drift. Shifa-sykehuset, som var det største, er totalskadet etter at det israelske militæret (IDF) i to uker beleiret sykehuset.

I Sør-Gaza er det seks sykehus som har delvis drift. Hvilke tjenester de ulike sykehusene kan tilby, er i stor grad avhengig av sikkerhetssituasjonen, opplyser WHO. De skriver at sykehusene kan utvide eller fortsette tjenester når de mottar riktige forsyninger, og når omgivelsene er trygge nok til at helsepersonell kan returnere til sykehuset.

– Beskyttelse og tilgang til forsyninger og humanitærarbeidere, er nøkkelen til at et sykehus er i delvis drift, opplyser de.

Kartet under viser en oversikt over hvilke sykehus som første uken i april 2024 er stengt, og hvilke som fortsatt delvis er i drift:

Det er stor forskjell mellom sykehusene i kartet over. Mens de to største sykehusene, Shifa og Nasser, før krigen hadde en kapasitet på 744 og 476 sengeplasser, er det andre sykehus som bare hadde noen titalls sengeplasser før 7. oktober 2023, ifølge en oversikt fra FN.

Et sykehus som delvis er i drift kan i beste fall sees på som en slags legevakt, forklarer Erik Fosse. Han er lege og leder for den humanitære organisasjonen NORWAC. Fosse var i Gaza senest i januar, og har jobbet der ved en rekke anledninger. Han mener at når WHO rapporterer om sykehus som er i delvis drift, så kan det misforstås. Mange kan tro de fungerer som før, bare med mindre kapasitet.

– Det betyr egentlig bare at sykehuset har noe personell på jobb, men ikke hvilket personale som er der. Det kan for eksempel bety at man kan ta seg av pasienter med sårskader, at man kan bandasjere sår og legge på trykkbandasjer, men ikke noe mer, sier han.

Han legger til at hvis det i det hele tatt er kirurger og anestesileger på jobb, så trenger de å ha narkosemedisiner tilgjengelig, noe som er høyst usikkert at de har, sier han.

– I dag er det svært få sykehus som kan gjennomføre de store operasjonene de krigsskadede trenger, eller operasjoner mange med kreft trenger.

Fosse jobbet i januar ved Det europeiske sykehuset (European Gaza Hospital) som ligger sør i Gaza. Det er det tredje største sykehuset, og ett av få sykehus der det fortsatt er mulig å ta imot og operere pasienter.

– Det var kamphandlinger som foregikk utenfor sykehuset, ikke noe sted var trygt. Så vi visste jo aldri hvem som hadde mulighet til å komme på jobb, sier han.

Sykehuset fungerte også som et tilfluktssted for 25 000 flyktninger.

– Det sov mennesker i korridorer, i brakker og i telt rundt hele sykehuset. Det hele var veldig kaotisk, forteller han.

Det var sjeldent at det faste personalet var på jobb, så det å skulle koordinere arbeidsoppgaver inne på sykehuset var vanskelig, forteller Fosse. Pasientene fikk den hjelpen de skulle ha, men det var problemer med hvordan arbeidsoppgaver ble organisert. Ifølge Fosse hadde sykehusets infrastruktur brutt sammen.

– Et sykehus er jo til vanlig en komplisert organisasjon med mange ulike yrkesgrupper. Man må ha vaskepersonell, portører, teknisk personale og alle de ulike medisinske og sykepleiefaglige spesialitetene. Jeg opplevde at det ikke var kontroll der. Det var blant annet vanskelig å finne igjen pasienter som skulle ha oppfølging, sier han.

Tidligere arbeidet Fosse ved det største sykehuset i Gaza, Shifa. Ifølge overlegen er det på størrelse med Rikshospitalet i Oslo.

– Det sykehuset har ikke fungert skikkelig siden november i fjor. Så det er ikke slik at man nå i dette siste angrepet mistet en svær sykehuskapasitet. Men det at sykehuset nå er totalt ødelagt, innebærer at det trolig må rives helt og bygges opp igjen. Det kommer til å ta mange år før Gaza får et hovedsykehus, mener han.

Det israelske militæret trakk seg ut av Shifa-sykehuset 1. april 2024, etter å ha beleiret sykehuset i to uker.

IDF etterlot seg da et sykehusområde i ruiner. Bilder og videoer fra stedet viser at sykehusets hovedbygning er totalskadet.

Shifa var før beleiringen et av de få sykehusene i nord som fortsatt var i delvis drift.

I sosiale medier deles det nå videoer av forbrente og råtnende lik på sykehusområdet. Ismail Al-Thawabta, direktør for det Hamas-drevne mediekontoret i Gaza, skal ha uttalt at israelske styrker drepte 400 palestinere i og rundt sykehuset. Dette er et tall som ikke er bekreftet av uavhengige kilder.

Det israelske militæret uttalte 1. april at de hadde eliminert 200 personer som IDF betegner som terrorister.

31. mars skrev WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus i en X-post at 21 pasienter hadde dødd siden beleiringen, og at 107 pasienter befant seg på sykehuset uten nødvendig helsehjelp.

I en uttalelse fra IDF står det at styrkene drepte palestinske militante i nærkamper, fant en rekke våpen og etterretningsdokumenter. De hevder også at de forhindret skade på sivile, pasienter og medisinsk team.

NORWAC har nå sendt et team med tre norske leger og en sykepleier til et mindre sykehus i nord, Al Awja. Til vanlig er dette et fødesykehus. Der har NORWAC vært tidligere, og hjulpet til med utrustningen, forteller Fosse. De kjenner derfor personalet godt fra før, og Fosse tror det vil bli lettere å få på plass koordineringen.

– Siden dette er mindre, blir det lettere å føle at man har litt mer kontroll. Det er viktig at våre ansatte får gjøre den jobben de skal, nemlig ta seg av pasienter, sier han.

Pasientene som nå ankommer sykehusene i Gaza har for det meste sår- og brannskader. Det er mange som har mistet ben og armer etter å ha blitt truffet av splinter, sier legen. I tillegg er alle sårskadene infisert.

– Folk får luftveis- og mageinfeksjoner. Dette kommer av at de bor tett, og det er dårlig hygiene. Det kan gå dager uten at de får tak i vann til å vaske seg, sier han.

Selv på sykehusene er det ikke alltid tilgang på vann.

– Vi hadde store generatorer på sykehuset, men selv der kunne vannet bli borte i flere timer. Vi klarte derfor ikke alltid å sterilisere utstyret vårt, sier han.

Et annet større sykehus nord i Gaza er Al-Quds. CNN har i en lengre sak kartlagt ødeleggelser ved 22 sykehus i Nord-Gaza. Nyhetskanalen har blant annet verifisert flere videoer som viser angrep på og rundt Al-Quds sykehus fra oktober til november 2023.

Sykehuset, som ligger i Gaza by, ble ifølge Palestinske halvmåne først beordret av IDF å evakuere 14. oktober 2023. I ukene etter ble området i nærheten av sykehuset truffet av flere rakettangrep. Faktisk Verifiserbar har verifisert en video fra Al-Quds sykehus 22. oktober, der man hører lyden av eksplosjoner og ser røyk fra angrep i nærheten.

En video som IDF publiserte 7. november er verifisert av CNN og viser et angrep på en bygning som skal være rett over 100 meter unna sykehuset. Det israelske militæret påsto at et av målende denne dagen var et Hamas-våpenlager i et sivilt område.

12. november annonserte Palestinske halvmåne at Al-Quds sykehus var ute av drift. Dette var grunnet mangel på drivstoff, strøm, medisinsk utstyr og vann.

Nå i begynnelsen av april, snart fem måneder senere, er sykehuset fortsatt ute av drift.

Morten Rostrup i Leger Uten Grenser følger også med på sykehussituasjonen i Gaza. Overlegen ved akuttmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus har i snart 30 år reist ut på ulike oppdrag i krig og konflikter over hele verden. Han sier at det er mange faktorer som spiller inn nå som ingen sykehus fungerer optimalt.

– Det er mangel på medisinsk utstyr og medisiner. Det kan også være skader på sykehuset, så kun deler av det kan brukes. Personalet har trolig vanskeligheter med å komme seg frem til sykehuset på grunn av sikkerhetssituasjonen. I alle kriger er det vanskelig å drive et sykehus normalt. Det er et sett av faktorer som hele tiden spiller inn på hvor god hjelp som er mulig å gi, sier han.

Et sykehus som har minimal drift, kan ifølge Rostrup bety at de ikke har sengeliggende pasienter.

– Pasienter kan kanskje få skiftet bandasje, eller få antibiotika hvis de har infeksjoner. Det er altså snakk om poliklinisk hjelp, men ikke nødvendigvis mer enn det, sier han.

Rostrup sier at det vanskeligste man står i som lege på et sykehus hvor det er krig, er alle de etiske valgene.

– Man gjør det som kalles for en «triage». Man ser på pasienten ved ankomst, og fordeler dem mellom dem som trenger øyeblikkelig hjelp, og de som kan vente. Det hender at man da må bestemme at noen er så skadet at man ikke kan hjelpe dem med de ressursene man har tilgjengelig, sier han.

Legen sier at dette er en stor belastning for personalet, og ideelt sett er dette valg som en av de mest erfarne legene gjør.

– Det er en av de vanskeligste situasjonene man kan stå i, det å måtte avvise behandling av pasienter på grunn av ressursmangel. Det er helt forferdelig. Men det skjer ofte i krigssituasjoner der mange er skadet samtidig, sier han.

16. november 2023 meldte sykehusdirektør Atef al-Kahlout til Al Jazeera at driften ved Det indonesiske sykehuset på Gazastripen var stanset. Al-Kahlout fortalte at sykehusets kapasitet var sprengt på grunn av mengden pasienter. De hadde verken nok sengeplasser, forsyninger eller medisiner.

Pressebilder fra den gang viser blodige og skadde pasienter som måtte oppholde seg på gulvet rundt om i sykehusgangene.

20. november rapporterte det Hamas-styrte helsedepartementet at 12 personer var drept og titalls såret etter at et israelsk angrep rammet sykehuset.

En video geoverifisert av The New York Times, viste også det som skal være flere israelske stridsvogner rett i nærheten av Det indonesiske sykehuset.

Fem dager senere rapporterte Al Jazeera at deler av sykehuset var i ruiner og at det israelske militæret hadde stasjonert stridsvogner rundt sykehuset og at soldater hadde tatt over sykehuset i flere dager.

Det indonesiske sykehuset ligger helt nord på Gazastripen i Beit Lahiya. Ifølge al-Kahlout har sykehuset til vanlig rundt 140 sengeplasser til pasienter.

Sykehuset er ikke lenger i drift i begynnelsen av april 2024.

Seniorrådgiver for nødhjelpsoperasjoner i Røde Kors, Olav Aasland, sier at det er svært vanskelig å få inn medisinsk utstyr og legemidler i Gaza. Røde Kors er en av organisasjonene som har støttet sykehus i Gaza i mange år, både med materiell og personell.

– Nå er arbeidet intensivert, for behovene øker dramatisk. Det er en veldig vanskelig jobb, også på grunn av sikkerhetssituasjonen. Tilgang til sykehus og klinikker er svært vanskelig. Leveransen for å støtte sykehus og klinikker tar lengre tid, eller det kommer ikke frem som følge av den ekstremt vanskelige sikkerhetssituasjonen, sier han.

Medisinsk materiell kan være alt fra legemidler til senger, forklarer Aasland. Han opplyser at de stadig er i kontakt med myndighetene og de stridende partene for å få inn mer materiell.

– Men det går altfor sakte. I tillegg er det altfor lite mat. Menneskene der blir underernærte og da forverres også helsesituasjonen til sivilbefolkningen. Det gjør også noe med kroppens kapasitet til å heles ved sykdom og skade.

Røde Kors har også personell der Fosse jobbet i januar, på Det europeiske sykehuset.

– Vi skal fortsette å ha kirurgiske team der for å støtte dette sykehuset. Det er viktig å få inn mer helsepersonell som kan støtte det lokale personalet som har jobbet i Gaza under forferdelige forhold i mange måneder, sier Olav Aasland.

Teamet til Røde Kors kan også forflytte seg til andre sykehus etter hvert som situasjonen endrer seg i og rundt sykehuset og i Gaza.

– Vi forflytter støtten når sikkerhetssituasjonen endres til det bedre, eller verre. Belastningen for sykehusene og klinikkene endres hele tiden, sier Aasland.