Rasistiske ytringer: – Hva skal du tåle som sykepleier?

Pasienten i Oslo ble i desember dømt til fengsel for blant annet å ha brutt rasismeparagrafen, eller loven om hatefulle ytringer. 

Den domfelte pasienten ble ilagt 120 dagers fengsel. Straffen inkluderte også andre forhold utover bruddene på rasismeparagrafen. Dommen er nå rettskraftig, saken ankes ikke.

– Taushetsplikten gjelder ikke

Mads Andenæs er professor og jurist ved Universitetet i Oslo (UiO). Han mener at det må anmeldes og etterforskes i saker hvor alvorlig syke kommer med hatefulle ytringer til helsepersonell.

– Det er på den måten vi kan få gjort noe med problemet.

Han sier til Sykepleien at det har skjedd mye på ti år innen rettspraksis i forhold til rasisme og hatefulle ytringer.

– Taushetsplikten overfor pasienten faller bort i slike saker, mener professoren. 

Han mener at sykepleiere kan ta opp lyd og filme situasjoner hvor de blir utsatt for rasisme, både fra pasienter, pårørende eller kolleger.

Andenæs sier også at politiet og påtalemyndigheten er blitt mye mer effektive i hatkrim-saker de siste årene.

– Ledere, verneombud og tillitsvalgte har også et spesielt ansvar i disse sakene, sier Andenæs.

– Må alltid meldes og registreres

Tony Sandset, forsker ved Medisinsk fakultet på UiO jobber med minoriteters tilgang til helse, rettferdighet i helse og helseulikhet. Han er også nestleder i tankesmia Minotenk. Han holder blant annet foredrag om rasisme i helsevesenet.

– Hva må vi gjøre for å få bukt med rasismen raskere?

– Alle sykepleiere skal forvente og kreve at de ikke utsettes for rasisme og diskriminering når de er på jobb. De skal også vite at de har ledelsen på sin side i slike saker, sier Sandset.

Han understreker viktigheten av at alle helsesystemer har konkrete prosedyrer for å kunne anmelde og registrere rasisme. 

– Det er viktig at disse systemene er kjent for alle og at alle kan bruke dem. Ikke minst bør sykepleiere være trygge på at slike hendelser blir fulgt opp, sier Sandset. 

Ved at slike hendelser meldes og registreres får de data på utbredelse og art, og hvordan det følges opp av ledelsen på arbeidsplassen.

– Hva skal man tåle og av hvem når man jobber som sykepleier?

– Når det er demens og psykiatri involvert, bør hendelsen rapporteres slik at vi vet omfang, men at det bør være opp til fagkyndige og rettsvesenet å avgjøre om vedkommende var tilregnelig. Uansett bør sykepleiere vite at det også i disse tilfellene bør være systemer for å gi dem støtte og hjelp når de utsettes for rasisme og diskriminering, mener Sandset. 

– Prinsipielt viktig for arbeidsmiljøet

Sindre Bangstad har blant annet skrevet boken «Hva er rasisme?», og jobber til daglig i Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) som forsker.

Han skriver i en e-post til Sykepleien at dommen i Oslo tingrett mot pasienten fremstår som prinsipielt viktig, fordi den angår retten til et arbeidsmiljø fritt for rasistisk trakassering og hets. 

– Det er så vidt vites ikke mange dommer som tar utgangspunkt i hatefulle ytringer fremsatt i en arbeidskontekst, tror Bangstad. 

– Selv om man i prinsippet kan dømmes for hatefulle ytringer fremsatt av personer som ikke er ved sine «fulle fem», finnes det mange dommer for hatefulle ytringer fremsatt i alkohol- eller ruspåvirket tilstand. Også dommer for det samme i kontekst av psykiske lidelser. 

Han mener at det under gjeldende rettspraksis ikke vil føre frem å anmelde hatefulle ytringer fremsatt av demente pasienter. Så i denne forstand er ikke loven eller lovanvendelsen universell.

Ble etterforsket av hatkrimgruppen

Saken mot pasienten ble etterforsket av Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet ved Oslo politikammer. De bistår andre politikammer med opplæring i å takle hatkrimsaker.

– Alle typer hatkriminalitet er høyt prioritert hos politiet, i tråd med riksadvokatens prioriteringsrundskriv. Det inkluderer denne typen saker, sier politiadvokat Anders Lafton Briskodden, som jobber i hatkrimgruppen i Oslo.

– Hva slags beviser må man ta frem når man tar ut tiltale etter rasismeparagrafen?

– Det er vanskelig å gi noe generelt svar. Det tas en konkret vurdering i hver enkelt sak om vi kan bevise hva som har blitt sagt, og om det som er sagt er straffbare ytringer i den konteksten de er fremsatt i. Det er det samme strenge beviskravet i § 185-saker som i alle andre straffesaker, skriver Briskodden.

To saker i Høyesterett skaper presedens

De to siste årene har to saker angående hatefulle ytringer nådd høyesterett. I disse sakene er det ilagt bøter fra 15 000 til 25 000 kroner.

Disse to sakene angikk en person som har kom med hatefulle ytringer rundt kjønnsidentitet, og en annen person som ba mindreårige «dra tilbake til Somalia så får du det mye bedre, for der får du ikke noe Nav».