– Vi trenger summen av kunnskap om demens

– Vi er veldig glade for innsatsen til erfaringspanelet, sier Mina Gerhardsen, og forklarer konseptet med dette panelet: 

Det består av flere typer demenseksperter, fra de som forsker på demens eller jobber med demens, til pårørende og de som har demens selv. Politikere blir også invitert.

Anna Marie Laugsand er en av paneldeltakerne, og bidrar med sin erfaring fra et pasientperspektiv. Det har hun godt grunnlag for, med sin lange erfaring som sykepleier i demensomsorgen før hun selv ble syk.

– Vi trenger denne summen av kunnskap for å bli bedre til å ta vare på de som rammes av denne sykdommen. Anna Marie og de andre er med på å gi oss viktig innsikt i hvordan det er å leve med demens og hvilke behov denne gruppen har. De rådene tar vi med oss inn i vårt politiske arbeid og til våre egne aktiviteter, sier Gerhardsen.

– Å stå i en demenssykdom er tøft for alle berørte

Anna Marie Laugsand og ektemannen Karl har holdt foredrag om demenssykdommen fra et pasient- og pårørendeperspektiv mange steder i landet. 

Les mer:Demenssykepleier Anna Marie ble selv demenssyk

Mina Gerhardsen tror åpenheten til ekteparet Laugsand betyr mye for økt kunnskap i befolkningen om demens. 

– Vi vet det er et stort behov for det, med den veksten vi skal møte i antall som får demens. Det er også en stor støtte til andre i samme situasjon at Anna Marie og Karl forteller om sin situasjon. Deres bidrag gjør det enklere for andre igjen å være åpne om sin sykdom igjen, sier hun.

Dersom noen spør, råder de til å være åpen om demenssykdom:

– Vår erfaring er at det å fortelle om situasjonen ofte mobiliserer nettverket til å stille opp for pasient og pårørende. Å stå i en demenssykdom er tøft for alle berørte, så det laget av gode folk rundt trengs, sier hun.

– Barn kan også få vite

Geir Selbæk er professor i geriatri ved Aldring og helse:

– Det er blitt mer åpenhet omkring demens, men det eksisterer fortsatt skam og stigma, sier han. 

Selbæk har tro på åpenhet både overfor familie, venner og generelt i samfunnet alltid er et gode. 

Barn kan også få tilpasset informasjon, sier han: 

– Barn merker endringer tidlig, og de kan oppleve usikkerhet og lide under manglende åpenhet, mener han.

– Må forankres i kunnskap

– Etter hvert som vi blir flere eldre vil det bli mer vanlig å møte personer med demens i daglig medisinsk aktivitet, ikke bare det som gjelder demens spesifikt, sier han.

Selbæk understreker at møtet mellom sykepleiere og personen med demens – og deres pårørende, må preges av åpenhet som er forankret i kunnskap om demenssykdommene. 

– Sykepleiere i hjemmebaserte tjenester møter mange personer med demens, også de som ikke har fått en diagnose. Ved å oppfordre til åpenhet kan de bidra til et mer forutsigbart og bedre liv for personen med demens og deres pårørende, sier han.