Økt forekomst av demens blant kvinner som fikk menopausal hormonbehandling

Danske forskere har undersøkt sammenhengen mellom bruk av hormonbehandling i og etter overgangsalderen og risikoen for å få en demenssykdom.

Forskerne kommer fra Kræftens Bekæmpelse, Nationalt Videnscenter for Demens og Nordsjællands Hospital i Danmark, og studien er nylig omtalt i Forskning.no.

Publisert i BMJ

• Forskerne brukte data fra danske nasjonale registre. Disse viste blant annet hvem som hadde fått menopausal hormonterapi (MHT), og hvem som hadde fått demens, inkludert Alzheimers sykdom.
• Mellom 2000 og 2018 ble 5589 diagnostisert med demens. De ble sammenliknet med en kontrollgruppe som besto av 55 890 kvinner.
• Alle kvinnene i studien var mellom 50 og 60 år i 2000. Ingen hadde en historie med demens, og ingen var kontraindisert for hormonterapi.
• De oppsiktsvekkende funnene viser at det var 24 prosent større forekomst av demens blant kvinnene som fikk hormonterapi, enn blant kvinnene som ikke fikk hormonterapi.
• Resultatet gjaldt også kvinner som fikk MHT ved 55 års alder eller yngre, og en høyere forekomst av demens kunne ses ved bruk av MHT i så lite som et år.
• Funnene ble publisert 28. juni 2023 i British Medical Journal (BMJ).

Forbehold

I en ledsagende kommentar til studien i BMJ skriver to professorer i henholdsvis radiologi og medisin at en årsakssammenheng er usannsynlig. De mener at de observerte assosiasjonene kan være tilfeldige, og at de ikke bør brukes til å hevde en årsakssammenheng mellom hormonterapi og demensrisiko.

Også de danske forskerne etterlyser flere studier som kan se på om funnene deres illustrerer en årsakssammenheng.

Kommentaren i BMJ peker videre på at kvinner som klager over subjektive kognitive symptomer, vasomotoriske symptomer og søvnforstyrrelser, noe som kan tyde på endringer i hjernen, sannsynligvis vil be be om MHT oftere enn de som ikke plages av det samme.

I dag er hormonplaster, gel eller spray vanlig å bruke, og gjerne i kombinasjon med naturlig progesteron, i stedet for syntetisk som gestagen/progestin. Dette har en lavere risikoprofil enn de gamle tablettene.

I den danske studien brukte 90 prosent tabletter. Funnene gjelder derfor ikke nødvendigvis de som bruker mer moderne behandling.

– Det var også et funn som tydet på høyere risiko for demens med mindre enn ett års behandling med hormoner, noe som er biologisk vanskelig å forklare. Økt risiko for demens blant disse kvinnene skyldes trolig andre forhold ved kvinnene enn hormonbehandling, sier Yehani Wedatilake til Forskning.no.

Hun er lege og forsker ved Aldring og helse.

– Ikke i tråd med internasjonal forskning

I Sykepleiens kvinnehelsenummer som kom tidligere i år, skrev gynekolog Helena Enger fra Volvat Medisinske Senter i Oslo om hvor trygt det er å bruke hormonterapi i overgangsalderen mot de vanlige plagene som mange kvinner da får.

«I tillegg forebygger hormonterapi åreforkalkning, hjerte- og karsykdom, beinskjørhet, demens, urinveisinfeksjon samt demper leddplager og har ofte en positiv effekt på både søvn og humør», skrev hun og henviste til International Menopause Societys anbefalinger fra 2016.

Sykepleien har derfor bedt henne kommentere funnene i den danske studien. Siden Enger ikke er forsker, vil hun ikke kommentere studien i dybden, men sier generelt:

– Resultatene er helt i utakt med det som er den rådende oppfatningen om dette og er ikke i tråd med internasjonal forskning på området. Ingen av forskerne er gynekologer, og studien har også blitt kritisert i det gynekologiske miljøet i Norge.

Hun legger til at gynekologer ønsker seg en stor, klinisk randomisert studie som Women’s Health Initiative, som kan se på demensforekomsten blant kvinner i begge grupper.

Motstridende resultater

– Studier på hormonbehandling av plager ved overgangsalder har så langt gitt ulike resultater. Noen viser at behandlingen beskytter, noen viser økt risiko for demenssykdom, mens andre studier ikke viser endret risiko for utvikling av demens, sier Yehani Wedatilake til Forskning.no.

I 2020 fant forskere ved Gøteborgs universitet at kvinner som er fruktbare kort tid, det vil si i rundt 33 år, har mindre risiko for å få demens enn kvinner som er fruktbare i 38 år eller mer.

Den studien ble også omtalt av Forskning.no, og der ble det pekt på at østrogen kan ha en betydning for risikoen for å få demens:

«Flere studier har derfor forsøkt å finne ut av hvordan østrogen, enten som medikament eller produsert av kroppen selv, påvirker risikoen for demens. Men resultatene fra forskningen har vært motstridende», het det der.

Må starte tidlig for å forebygge demens

I en britisk dokumentar (Hjernen og overgangsalderen) som nylig ble sendt på NRK, intervjues et par av verdens fremste forskere på menopausens betydning for hjernen.

Der fortelles det om registerstudien til den ene av forskerne, Roberta Brinton ved Universitetet i Arizona, som inkluderte 400 000 kvinner. Den viste at MHT beskyttet mot demens.

Gemini omtalte i 2016 en liten studie fra NTNU som viste at MHT kan motvirke utviklingen av demens, basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Der var det 80 kvinner som hadde brukt østrogentilskudd, som ble sammenliknet med 80 kvinner som ikke hadde brukt det.

Dataene viste at kvinnene som hadde tatt østrogenbehandling, hadde større hippocampus. Det var imidlertid viktig at kvinnene startet med MHT tidlig for at det skulle ha den effekten.

Også forskerne i den britiske dokumentaren sier at det kan være viktig å begynne med MHT allerede i perimenopausen for at det skal forebygge demens, altså i årene fra menstruasjonen begynner å bli uregelmessig.