Her tar sykehjemsbeboerne heis til tannlegen

– Det er helt enestående at vi har dette tilbudet her.

Dette sier Eva Røine (95), en av beboerne på Cathinka Guldberg-senteret. 

Hun sitter avslappet i tannlegestolen. 

– En gang mistet jeg en tann og fikk helt panikk. Da fikk jeg komme hit med en gang, og det kom i orden. Det er helt storartet, forteller Røine. 

En perlerad med tenner kommer til syne når hun smiler. Eva Røine kommer fra en familie med flere tannleger og er opptatt av at eldre skal ha tilgang til godt tannstell.

Hun er derfor svært fornøyd med at tannlegen kun er en heistur unna. 

Mangel på tannstell kan ha alvorlige konsekvenser

Sykepleien har publisert flere saker om at dårlig tannhelse kan få alvorlige konsekvenser for eldre pasienter, og at det mangler kompetanse for å gi god nok hjelp.

Katrine Gahre Fjeld er tannlege ved tannklinikken på Cathinka Guldberg-senteret. Hun er også førsteamanuensis ved det odontologiske fakultet på universitetet i Oslo, med tilknytning til avdeling for kariologi og gerodentologi. 

Ifølge henne må beboere på sykehjem vanligvis bruke en tannklinikk utenfor sykehjemmet. De som bor på sykehjem, er ofte skrøpelige og trenger hjelp til å ivareta sin munnhelse. 

– Det at beboere må reise ut, er såpass belastende at jeg i realiteten ikke tror at alle som har behov for å følge opp munnhelsen, får gjort det, sier Fjeld.

Hun mener derfor andre bør lære av løsningen de har her. 

En del av personalet

– Vi som jobber her, er en del av personalet. Vi kjenner pasientene veldig godt og samarbeider med alle ansatte for å ivareta beboeren ut ifra et helhetlig perspektiv, forteller Fjeld.

Tannklinikken er et samarbeid mellom Cathinka Guldberg-senteret og odontologisk fakultet. Klinikken er åpen hver dag og driftes av tannleger, tannpleiere og tannlegestudenter. Ifølge Katrine Gahre Fjeld har den vært her i over 20 år. 

Wiviann Teige er kvalitetsansvarlig på sykehjemmet. Teige sier at hun og de andre ansatte på Cathinka Guldberg-senteret ser på de ansatte ved tannklinikken som sine kolleger og mener det er nyttig å ha kunnskapen deres så lett tilgjengelig.

– Beboere har ofte en kombinasjon av egne tenner, kroner, broer og implantater. Når vi sykepleiere trenger faglige råd og veiledning for å kunne utføre et godt munnstell, kontakter vi klinikken, sier hun.

Faglig samarbeid

Teige legger til at en annen fordel med denne løsningen er at de som jobber på tannklinikken, har mulighet til å snakke personlig med primærkontakten til beboeren.

I tilfeller der sykehjemsbeboere må reise ut til en ekstern tannklinikk, er det ikke sikkert at primærkontakten eller den ansvarlige sykepleieren har mulighet til å bli med. Det problemet har de ikke her.

– Vi har et veldig godt faglig samarbeid med tannklinikken, og det bidrar til at vi sammen kan hjelpe beboerne til å opprettholde en god munnhelse. Dette er flott, sier Wiviann Teige.

Nyttig for studentene

At klinikken også drives av studenter, har ifølge Katrine Gahre Fjeld flere fordeler. 

– Studentene våre har ofte god tid og er opptatt av å bli kjent med pasienten, prate og skape trygghet. Vi ser at det blir noe positivt i hverdagen for både beboerne og studentene, sier Fjeld.

– Studentene lærer mye som de kan ta med seg videre i arbeidet, og beboerne opplever det som meningsfullt å kunne være til nytte igjen.

Beboer Eva Røine er enig i at studentene lærer mye av å behandle eldre pasienter. 

– Når de får vanskelige tilfeller, er de nødt til å lære det verste. En ting er å stelle ungdommens tenner, noe annet er å stelle tenner på mennesker som kanskje ikke har stelt tennene på mange, mange år, påpeker hun.

Kompetente sykepleiere

Også sykepleierstudenter og lærlinger fra helsefagarbeiderlinja er innom klinikken. De lærer om tannhelse og munnstell. De ansatte på klinikken bidrar også med opplæring av nyansatte. Samarbeidet har gitt sykepleierne på sykehjemmet en særskilt kompetanse.

– De har blitt gode på observasjon og munnstell fordi vi har dette tette samarbeidet. Jeg har aldri opplevd tilsvarende kompetanse andre steder, sier Fjeld.

Wiviann Teige er faglig leder for lærlingene som skal bli helsefagarbeidere. Hun forteller at alle lærlingene på Cathinka Guldberg-senteret får teoretisk og praktisk undervisning fra tannklinikken. Dette lærer de mye av, ifølge Teige. 

– Jeg observerte en lærling som skulle utføre munnstell på en beboer, og jeg ble så imponert over hvordan det ble gjort. Lærlingen hadde vært på klinikken og fått veiledning, sier hun. 

Feil retning

Katrine Gahre Fjeld påpeker at det tidligere var vanlig å ha tannklinikker på sykehjem, men at man etter hvert valgte å opprette sentraliserte, offentlige klinikker. 

– Det er jo kjempefint for det odontologiske faglige miljøet å ha flere kolleger. Men da tar de samtidig kompetansen ut av sykehjemmene, og det krever at beboerne må flytte på seg, sier hun.

– Det er et mål i eldreomsorgen å gi pleie og oppfølging hjemme, enten det er av hjemmesykepleier eller på sykehjem. Sånn sett har tannhelsetjenesten gått i helt feil retning i Norge.

Fjeld mener tilbudet de har på Cathinka Guldberg-senteret, øker kvaliteten på omsorgen og pleien. 

– Man trenger ikke nødvendigvis å ha en tannklinikk i full drift alle dager i uken på et lite sykehjem. Men å ha noen som er en del av personalet, slik at man kjenner og er trygg på hverandre, det er kjempeviktig, sier hun. 

Krever tilpasninger

Katrine Gahre Fjeld forteller at det er nødvendig med individuelle tilpasninger for å ivareta pasientenes tannhelse. 

Tannklinikken på Cathinka Guldberg er tilpasset pasientgruppen, slik at det krever minst mulig forflytning for pasienten. Tannlegestolen står på hjul og kan trilles unna for de som er avhengig av rullestol.

I tillegg har de utstyr som de enkelt kan ta med opp på avdelingene for å hjelpe pasienter som er sengeliggende.

Kan forfalle raskt 

Fordi tannhelsen i Norge generelt er god, beholder man stort sett sine egne tenner når man blir eldre, forteller Fjeld. Dette er vanskelig å vedlikeholde når man blir syk. 

– Både funksjonstap, lite tilgjengelige tannhelsetjenester og medisiner gjør at du risikerer å få dårlig oralhelse. I tillegg har du et redusert immunforsvar som kan gjøre at at infeksjoner i tennene utvikler seg raskere, sier Katrine Gahre Fjeld. 

Hun forteller at tannhelsen i enkelte tilfeller kan forfalle i løpet av tre til seks måneder uten den nødvendige hjelpen og oppfølgingen som kreves.

– Det er tragisk. Dette er pasienter som ofte har brukt tusenvis av kroner på tannbehandling hele sitt voksne, friske liv, sier hun. 

– I en allerede sårbar tid trenger du ikke at oral helse skal bli en tilleggsbelastning. Det er mitt mantra.