fbpx – Noen pasienter blir genuint overrasket over at de skal pusse tennene to ganger om dagen Hopp til hovedinnhold

– Noen pasienter blir genuint overrasket over at de skal pusse tennene to ganger om dagen

LUKKET POST: Ledende spesialsykepleier Anne-Gro Rogstad Rustand (t.v.) og spesialsykepleier Hanna Brændhagen Mikkelsen må alltid passe på å låse dørene når de går rundt i Dagali-bygget på Dikemark. Foto: Camilla Klungland Ousdal

Sammensatte problemer gjør at tannhelse ofte faller ned på listen. – Vi glemmer det for ofte, sier spesialsykepleier Hanna Brændhagen Mikkelsen (35).

Mikkelsen jobber sammen med ledende spesialsykepleier Anne-Gro Rogstad Rustand (42) Dagali-bygget på Dikemark på Psykoseenhet 2. En lukket post hvor de fleste pasientene er innlagt under tvungent psykisk helsevern (TPH).

– Det er de sykeste av de syke som er her. Det er mest psykoseproblematikk, men også mye bipolare og schizoaffektive lidelser, forteller Rustand.

De forteller at tannhelsen varierer fra pasient til pasient. Noen ivaretar den greit selv, men de vet at den er dårlig hos mange.

– Du kan se det på tennene deres, sier Mikkelsen.

– Det er stigmatiserende for dem. Mange pasienter mangler tenner. En pasient har trukket flere tenner, fordi det er billigere enn å reparere dem, sier Rustand.

Les ogsåTannhelse blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser særlig forsømt

– Man velger sine kamper

Den dårlige tannhelsen kommer ofte at av den generelle egenomsorgen er dårlig, det gjelder for eksempel dusjing, klesvask, kosthold og tannpuss.

– Vi kan avdekke dårlig tannhygiene ved at noen som har vært her en stund, og som man trodde pusset tennene greit, plutselig kommer og spør om å få en tannbørste og tannkrem, sier Mikkelsen.

– Pasientene kommer inn med sammensatte problemer, både psykiske og somatiske. Det er mye å jobbe med. Man velger sine kamper, og da kommer kanskje tannhelse litt langt nede på listen. I hvert fall tidlig i forløpet, sier Rustand.

Måten spesialsykepleierne jobber med å bedre tannhelsen til pasientene, er gjennom opplæring og veiledning. 

– Det har gått mye motivasjon, og rett og slett masing, for å få enkelte til tannlegen. Det verste er at de ikke ivaretar tannhelsen når de ikke er her. De fleste går ikke til tannlegen på egen hånd, sier Mikkelsen.

Må ha grunnleggende opplæring

Spesialsykepleierne tror at de må starte med helt grunnleggende opplæring i tannhelse for pasientene.

– Vi har lovpålagt pasientundervisning, hvor vi snakker om blant annet tannpleie. Noen pasienter blir genuint overrasket over at de skal pusse tennene to ganger om dagen, sier Rustand.

– Noen har kanskje aldri lært å pusse tennene. De kommer kanskje fra et hjem hvor de ikke fikk den oppfølgingen som barn, sier Mikkelsen.

DIKEMARK: Her i Dagali-bygget er flere pasienter med alvorlige psykiske lidelser til behandling. Noen ivaretar tannhelsen greit selv, men spesialsykepleierne Rustand og Mikkelsen vet at den er dårlig hos mange. – Det verste er at de ikke ivaretar tannhelsen når de ikke er her. De fleste går ikke til tannlegen på egenhånd, sier Mikkelsen. Foto: Camilla Klungland Ousdal

Har få virkemidler å jobbe med

Mikkelsen forteller at dersom en pasient nekter å ta vare på tannhelsen, har helsepersonellet få virkemidler å jobbe med.

– Det er ikke noe i TPH-loven som gir oss myndighet til å ivareta tannhelse til pasientene. I pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A er det regler rundt tvangsbruk ved somatiske undersøkelser, sier Rustand.

Et formål ved pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A er å sikre helsehjelp til pasienter som ikke har samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Loven stiller strenge vilkår for at tvang kan tas i bruk.

– Vi har hatt et tilfelle hvor den ble brukt ved tannhelse, sier Rustand.

– Han ble lagt i narkose fordi han hadde så mye problemer med munn- og tannhelse at det ble vurdert dit hen, sier Mikkelsen

Lett krenkbare pasienter

Alvorlige psykiske diagnoser gjør det utfordrende for pasientene å ivareta tannhelsen sin.

– Schizofreni er mye impulsstyrt. Planlegging er ikke sentralt, sier Mikkelsen.

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser kan være lett krenkbare, forteller de.

– Det er mennesker som har vært igjennom mye, både gjennom et langt liv, men som også har opplevd ting ved tvangsinnleggelser som ikke er så lett å håndtere. De har kanskje ikke den største tilliten til hjelpeapparatet, sier Rustand.

– De kan ta kanskje ting i verste mening. De er veldig vare på grensene sine og kan føle at vi trår dem for nær når vi snakker om personlig hygiene, som kroppslukt og tannpuss, sier Rustand.

Hun forteller at noen av pasientene er tidvis utagerende.

– Jo mer regler, jo mer utagerende. Det er mer å krangle om for dem. Forskning viser at når du er veldig oppløst, er regler gode å ha. Men når du begynner å samle deg, er de mer til irritasjon og opplevelse av ikke å kunne påvirke eget liv, sier Rustand.

Tannlegefrykten

Når en pasient har vært innlagt i tre måneder, eller hatt hjemmesykepleie, får de rett til gratis tannlegehjelp. Rustand og Mikkelsen forteller at de bruker dette tilbudet flittig med pasientene, men at pasienten må være håndterbar til å sendes til tannlege med følge av helsepersonell.

– Mange har en frykt for tannlege. Det har resten av befolkningen, også. Hvis du har vrangforestillinger eller kanskje vært utsatt for overgrep eller traumer, kan det bli enda vanskeligere å dra til tannlegen, sier Mikkelsen.

Pasientene kan få tilbud om beroligende midler i forkant av tannlegebesøk.

– Jeg kjenner mange med tannlegeskrekk, men friske mennesker håndterer det annerledes og rasjonaliserer det mer kognitivt, og ikke bare i affekt. Den evnen tror jeg er nedsatt blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser, sier Rustand.

– Vi kunne prioritert det mer i det daglige

Rustand mener de kan bli flinkere til å holde oppmerksomheten på tannhelsen og at helsepersonell kunne fått mer faglig opplæring i tannhelse .

– Vi glemmer det for ofte. Vi kunne prioritert det mer i det daglige. Minnet pasientene på det mer, sier Mikkelsen.

– Vi kunne fått tannhelse inn i behandlingsplaner i større grad. Vi kunne fått det inn i tverrfaglige sjekklister ved innkomst. Sikre at de har tannbørste og tannkrem, sier Rustand.

Rustand (t.v.) og Mikkelsen mener de kan prioritere tannhelse mer i det daglige. Samtidig mener de at det er viktig med oppmerksomhet mot tannhelse når pasienter skrives ut under tvungen oppfølging. Foto: Camilla Klungland Ousdal

Ønsker mer oppmerksomhet om tannhelse ved tvungen oppfølging

De mener at tannhelse burde få mer oppmerksomhet når pasientene skrives ut og er under eventuell tvungen oppfølging.

– Der ute er det ingen som ivaretar det. De har oppfølging ved DPS kanskje hver 14. dag, og det skal gå til eventuell medisinering, vurdering av tvang og samtaleterapi. Alt skal dekkes på det møtet, og det er klart at da blir ikke tannhelse prioritert, sier Rustand.

Mikkelsen mener at om en pasient blir diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse, burde vedkommende få gratis tannlegehjelp.

– Det er mange med for eksempel schizofreni som ikke blir innlagt her og klarer seg greit, men tannhelse blir likevel ikke prioritert av dem heller, sier hun.

– Det nye lovverket gjør at pasienter er innlagt kortere. De gjenvinner samtykkekompetansen fortere, og de kan velge å skrive seg ut. Det er de sykeste av de sykeste som blir beholdt her på tvang, sier Rustand.

Ikke samtykkekompetente ved tvungen oppfølging

Rustand forteller at mennesker som blir skrevet ut ved tvungen oppfølging er mennesker som ikke blir vurdert til å være samtykkekompetente.

– Det bør være et minstekrav at de har gratis tannlegehjelp. Flere av dem klarer ikke ta vare på seg selv. Det gjelder selvsagt ikke alle, men noen dusjer ikke, vasker ikke klær og kjøper knapt mat. Tanken på at de skal bestille en tannlegetime, møte opp og betale 3500 kroner for det, selv om de får noe refundert, er en utopi, sier Rustand.

– Jeg føler at mye av det vi gjør med tannhelse her er brannslukking og reparering av ting som kunne vært unngått med mer jevnlig oppfølging, sier Mikkelsen.

– Jeg tror det er så elementært at de ikke tenker over at de må kjøpe seg en tannbørste på butikken. Vi må huske på at det krever en viss tilstedeværelse i eget liv, sier Rustand.

Les også: