Studie: Sykepleierstudenter kan for lite om antibiotika

Antibiotikaresistens er blitt et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Riktig antibiotikabruk er avgjørende for å redusere antibiotikaresistens i fremtiden. Samtidig er kunnskapsnivået om antibiotikabruk og -resistens blant norske sykepleierstudenter lite utforsket.

Slik innleder fem forskere ved Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Sørøst-Norge en ny forskningsartikkel i Sykepleien Forskning. De har kartlagt sykepleierstudenters kunnskap om antibiotikaresistens og antibiotikabruk – og hvordan studentene vurderer sin egen kompetanse på feltet.

43 kunnskapsspørsmål

410 andre- og tredjeårsstudenter ved fire utdanningssituasjoner i Sørøst- og Sørvest-Norge deltok i kartleggingen. De fylte ut et spørreskjema med 43 spørsmål. Ni av spørsmålene handlet om å vurdere egen kunnskap, mens de resterende 34 var kunnskapsspørsmål om antibiotikabruk.

Studentene fikk i gjennomsnitt 48,6 prosent korrekte svar på kunnskapsspørsmålene samlet. De hadde minst kunnskap om antibiotikabruk, urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri samt allergi og bivirkninger, ifølge forskningsartikkelen. Kartleggingen ble gjennomført mellom september 2019 og februar 2020.

Samsvar mellom egenvurdering og faktisk kunnskapsnivå

En høy andel av studentene vurderte også egen kunnskap om antibiotikaresistens og riktig antibiotikabruk som lav. Det var derfor samsvar mellom egenvurderingen av kunnskap og faktisk kunnskapsnivå. Konklusjonen i forskningsartikkelen er at sykepleierstudenter har mangelfull kunnskap om antibiotikaresistens og riktig antibiotikabruk.

Resultatene peker på et behov for å styrke studentenes kompetanse, slik at de bedre kan bruke profesjonen sin til reell påvirkning og forebygging av antibiotikaresistens, skriver forfatterne av artikkelen.

Styrket undervisning

Anne Britt Mølsæter er en av forfatterne av forskningsartikkelen. Hun er rådgiver ved Antibiotikasenteret for primærmedisin ved Avdeling for allmennmedisin på Universitetet i Oslo. Mølsæter sier det har skjedd litt på undervisningsfronten siden studien ble gjennomført i 2019 og 2020.

Antibiotikasenteret (ASP), Folkehelseinstituttet (FHI) og Nasjonalt senter for antibiotikabruk i sykehus (NSAS) har videreutviklet et undervisningsmateriale som kan benyttes fritt av høyskolelektorer og lærere ved studiesteder som tilbyr bachelor i sykepleie.

– Vi fant et behov og har nå innført et nasjonalt opplegg rundt dette, hvor vi tilbyr og arrangerer to lærerveiledningsdager hver høst – med «teach the teacher»-modellen. Der kan lærerne velge mellom å delta på et webinar eller en hel fysisk lærerveiledningsdag. Målet er at de selv skal gjennomføre en undervisningsdag om antibiotika og resistens for studentene på sine egne studiesteder, forklarer Mølsæter.

Hun sier veiledningsdagene er blitt godt tatt imot av høgskolene og universitetene som tilbyr bachelorprogram i sykepleie. Mange av utdanningsstedene gjennomfører nå årlige undervisningsdager med sine studenter, opplyser Mølsæter.

– Mange ble nok forsinket eller forhindret fra å gjennomføre undervisningsdagen på grunn av covid-nedstengningen, men de er nå i gang med å gjennomføre undervisningen og slik gjør noe for å styrke kunnskapen om antibiotika hos studentene. Så vi håper dette nå er i ferd med å få betydning, og at det resulterer i mer kunnskap og antibiotika hos studentene, sier Mølsæter.

Jobber for å få obligatorisk temadag

Studiestedene som deltok i kunnskapskartleggingen, er anonymisert i artikkelen i Sykepleien Forskning. Emneansvarlig ved et av studiestedene opplyser til Sykepleien at de tilbyr studentene en temadag om sykepleieres rolle og ansvar knyttet til administrasjon og oppfølging av antibiotika. Temadagen er imidlertid ikke lagt inn i noen av emnene og er ikke obligatorisk, opplyser emneansvarlig.

– Det er noe vi jobber for å få til, sier representanten for studiestedet.

Den emneansvarlige understreker at temadagen ikke er den eneste arenaen hvor studentene lærer om antibiotika.

– De har om antibiotika når de har sykdomslære. De har også om antibiotika når de har mikrobiologi, for eksempel knyttet til resistensbestemmelse, mutasjoner som årsak til antibiotikaresistens og knyttet til legemiddelhåndtering. Jeg vil også tro at det er søkelys på antibiotika i praksisemnene, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er der studentene får erfaring med bruk og oppfølging.

FHI: Vellykkede strategier i Norge mot antibiotikaresistens

Tall for i fjor viser at forekomsten av antibiotikaresistens fortsatt er lav i bakterier hos mennesker i Norge. Det skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier, uttalte Gunnar Skov Simonsen, som leder Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM), i en pressemelding i september. Han er tilknyttet Universitetetssykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet (FHI).

– Selv om mye er oppnådd, er det sannsynligvis fremdeles forbedringsområder, som for eksempel å unngå antibiotikaforskrivning til virusinfeksjoner, velge riktig antibiotika og individualisere doser eller varighet av kur, sier Simonsen.