FHI: Vellykkede strategier i Norge mot antibiotikaresistens

– Den lave forekomsten av antibiotikaresistens i Norge skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier, sier Gunnar Skov Simonsen, som leder Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) i en pressemelding. Han er tilknyttet Universitetetssykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet (FHI).

NORM utgir en felles årlig rapport sammen med Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET). Her presenteres data om forekomst av antibiotikaresistens og forbruk av antibiotika til mennesker og dyr.

Kan bli bedre

– Selv om mye er oppnådd, er det sannsynligvis fremdeles forbedringsområder, som for eksempel å unngå antibiotikaforskrivning til virusinfeksjoner, velge riktig antibiotika og individualisere doser eller varighet av kur, sier Simonsen.

Antall personer meldt smittet med antibiotikaresistente MRSA-bakterier i Norge har for øvrig økt noe, fra 1598 i 2021 til 1934 i 2022. Dette er fremdeles lavere enn i årene før koronapandemien.

FHI er mest bekymret for økningen av såkalt karbapenemase-produserende bakterier (CPO). Dette er en bakterietype som er svært resistente mot effektiv antibiotikabehandling.

Øker etter krigsutbrudd

Selv om det ennå er snakk om få utbrudd med disse bakteriene i Norge, er det en markant økning, ifølge årsrapport for 2022 for overvåkingen av antibiotikaresistens fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2022 ble 180 personer meldt inn med påvist CPO i Norge, mens antallet var 70 i 2021.

Økningen ses også i andre land i Europa. FHI mener økningen sannsynligvis skyldes en kombinasjon av import fra land med høy forekomst av resistente mikrober, på grunn av økt reisevirksomhet etter pandemien, og importsmitte fra Ukraina i forbindelse med behandling av pasienter overført til norske sykehus som følge av krigen.