Redder liv på thorax intensiv

Intensivsykepleierne gjør selvstendige vurderinger, og har selvstendig kompetanse. Når kirurgene forlater visitten, og går for å operere, er det de som står igjen hos pasientene.

– Å være intensivsykepleier er ikke for alle, sier Oda Istre.

– Akkurat som det å være helsesykepleier ikke er for alle. 

Istre er fagutviklingssykepleier på thoraxkirurgisk intensiv på Rikshospitalet, og sammen med kolleger viser hun frem yrket og avdelingen på Instagram. I en uke i november 2023 tok de over Sykepleiens konto, og viste frem hverdagen sin. Følg dem her: Sykepleien på Instagram.

Deres egen konto er her: thorax_intensiv_rikshospitalet

Klaffer og brustne årer

Til thoraxkirurgisk intensiv kommer pasienter som er operert i hjerte, lunger eller sentrale blodårer. Her opereres blant annet hjerteklaffer og aneurismer. Avdelingen er den eneste i Norge som utfører hjerte- og lungetransplantasjoner, kirurgi på medfødte hjertefeil og som gir behandling med LVAD, eller mekanisk hjertepumpe

De har rundt 1000 inngrep hvert år, hvorav rundt 300 er på barn.

Innleggelsene er både akutte og planlagte, og pasientene kan være svært syke. De kan trenge sirkulasjonsstøttende behandling som for eksempel ECMO, en avansert hjerte-lungemaskin.

– Hvis du ikke liker stress og uforutsigbarhet, så er kanskje ikke dette noe for deg, sier Oda Istre. 

– Men hvis du har evnen til å være rolig under stress, og liker litt «action», så er kanskje intensivsykepleie et yrke for deg. Vi er med på å redde liv.

Selv hadde hun planlagt å bli helsesykepleier. Men da hun som fersk sykepleier kom opp i en akuttsituasjon, og klarte å håndtere den på en god måte, tenkte hun at det akutte kunne passe henne.

– Det er fint å kunne være med på å stabilisere en ustabil pasient, sier hun.

– Som intensivsykepleier ser jeg at svarene på tiltak jeg gjør kan komme ganske fort. Det er en god følelse.

– Liker action

Fagutviklingssykepleier Silje Bjøru skrotet tanken på å bli barnesykepleier eller anestesisykepleier, og endte til slutt opp med å bli intensivsykepleier. 

– Jeg har nok innsett at jeg liker variasjonen og kompleksiteten med jobben, sier hun, og trekker blant annet frem det avanserte og høyteknologiske fagfeltet som årsaken til at hun velger å jobbe på thoraxkirurgisk intensiv.

– Jeg blir aldri ferdig utlært.

Som Oda Istre er hun opptatt av å få frem at intensivsykepleie er praktisk arbeid, men at de også bruker tid på å utvikle faget. De har flere fagdager i året, faglige halvtimer og ulike ressursgrupper.

– Vi har også støttefunksjoner som hypoplastkoordinator, VAD-ECMO-koordinator og kontaktsykepleiere for barn med medfødte hjertefeil, sier Bjøru.

I tillegg har de blant annet en klinisk farmasøyt i avdelingen og to intensivsykepleiere som har ansvar for medisinsk teknisk utstyr.

– De er en kjemperessurs for oss.

Opererer på stue

I motsetning til andre intensivavdelinger, er thoraxkirurgisk intensiv styrt av kirurger, og ikke anestesileger. De har god støtte av anestesileger på avdelingen, men når kirurgene går til operasjon, er sykepleierne i stor grad alene med pasienten.

– Da er vi kirurgenes øyne og ører, sier Oda Istre.

Hun opplever at kirurgene gir dem mye ansvar og stor tillit, og at de kommer med en gang når de ringer etter hjelp.

Avdelingen har også eget stansteam, som består av operasjonssykepleiere, anestesileger og thoraxkirurg. Om nødvendig kan kirurgene også utføre akutte inngrep på intensivstuen. Da må intensivsykepleierne kunne assistere.

– Et teamarbeid

Oda Istre liker å jobbe med komplekse intensivpasienter som krever mye, der hun må bruke hele bredden av kompetansen.

– Det er et teamarbeid å få dem gjennom, sier hun.

Silje Bjøru trekker frem de transplanterte.

– De får livet i gave, beskriver hun.

– Mange er veldig dårlige på forhånd. Uten et nytt organ, dør de.

Etterpå kommer noen seg ganske raskt. De med nye lunger må lære seg nytt pustemønster, der de ikke lenger trenger å bruke hjelpemuskler.

Begge har et stort hjerte for hjertebarna.

– Det er sårt, sier Oda Istre.

– Så urettferdig at barn kan være født med feil. Men det å få lov til å være med i teamet som stabiliserer barnet sånn at det kan få reise hjem med foreldrene som en familie, det er veldig givende.

Kan være tøft

Det er komplisert kirurgi og høy risiko ved mange av inngrepene pasientene har vært gjennom. Ikke alle klarer seg.

Både Istre og Bjøru forteller at det kan være vanskelig å legge jobben igjen på Rikshospitalet.

– Det kan være utfordrende og tøft, og det går innpå en når pasienten ikke klarer seg, sier Bjøru.

– Særlig hvis det er yngre mennesker.

Oda Istre sier det er tungt når hun har jobbet veldig mye med en pasient, og brukt masse energi på å få vedkommende gjennom, og så går det ikke.

– Da er det vanskelig å tømme hodet når jeg kommer hjem, sier hun.

– Når vi får en pasient, så jobber vi alt vi kan for at det skal gå bra.

Det tror hun det er viktig – og fint – for pasienter og pårørende å vite:

– Vi går all in på thorax.