– Det er mye jobb bak selv en liten diagnose

Til akuttmottaket i Ålesund kommer pasienter i alle aldre og med alle typer sykdommer. 

– Vi vet aldri hva som møter oss, sier sykepleier Tove Kjølsøy.

– Ofte må vi leke detektiver for å finne ut hva som feiler dem.

Magesmerter var rytmefeil

Et eksempel kan være en kvinne som kommer inn med magesmerter. Hjemme har hun vært uvel og kastet opp, men formen virker grei og hun virker ikke umiddelbart som en hastepasient. Men så koples det på EKG, som viser ventrikkeltakykardi, altså at hjertekamrene trekker seg altfor raskt sammen på grunn av unormal elektrisk aktivitet i hjertet. Det er en veldig alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse, så hun blir sedert og elektrokonvertert i akuttmottaket.

– Alvorlige tilstander kan skjule seg bak tilsynelatende uskyldige symptomer, forklarer sykepleier Therese Espenakk Mork.

– Vi kan ikke ta noen ting for gitt, og må gjøre egne vurderinger.

Viser frem på Sykepleien

Sammen med Tove Kjølsøy står hun bak en Instagram-konto fra akuttmottaket i Ålesund. Den laget de for å gi et innblikk i hverdagen og gi bedre forståelse for hva de driver med til dem som ikke er så kjent med måten de jobber på.

Denne uken tar de over kontoen til Sykepleien på Instagram. Følg med på dem her: @sykepleien

– Vi opplevde at andre avdelinger ikke vet hva som foregår hos oss, sier Tove Kjølsøy.

– De kan lure på hvorfor vi ikke har gjort ting, eller bli frustrert å få pasienter på kort varsel. Men vi gjør mye arbeid som ikke er så synlig, og ofte må vi handle raskt.

– Av og til kan ting snu veldig fort

Når de får inn en pasient, får de ikke en ferdig pakke med diagnose og tiltak. De må tolke symptomer, gjøre undersøkelser og sammen med legene lete etter svar.

– Det er mye jobb bak selv en liten diagnose, sier hun.

– Av og til kan ting snu veldig fort, sier Therese Espenakk Mork.

– Vi kan ha rolige vakter, og så kommer det mange på en gang. Eller pasientens situasjon kan snu fort, fra å være stabil til ustabil og kritisk. Observasjoner og det kliniske øyet er viktig.

Gipser, syr og reponerer

Akuttmottaket har ni behandlingsrom, og en sal med fem senger som brukes til å triagering, men ingen observasjonspost. De tar imot voksne med kirurgiske, medisinske og ortopediske tilstander, samt kirurgiske barn og medisinske barn som er så syke at de må tas imot av team.

På kveld og helg kommer også polikliniske ortopediske pasienter hit, for da er poliklinikken stengt. Sykepleierne er med å gipse, sy og reponere, så sendes pasientene hjem.

Hele døgnet har de akuttfunksjon, og skal ha beredskap til å ta imot flere traumer samtidig. Derfor har de ikke mulighet til å ha pasienter på langtidsobservasjon.

Triage og brustne hjerter

Det er sykepleierne som triagerer pasientene, og vurderer hvor mye det haster at de ses til av lege.

– Vi tar vitale målinger, forklarer Therese Espenakk Mork.

– Som blodtrykk, puls og oksygenmetning. Vi bestiller blodprøver ut fra om pasienten er medisinsk eller kirurgisk, og supplerer ut fra symptomer og det vi tenker er relevant. For eksempel blodsukker, om vi mistenker diabetes.

Det er hektisk, men det er også det de liker.

– Det er utrolig lærerikt, sier Tove Kjølsøy.

– Jeg lærer noe nytt hver vakt. Den siste faglige diskusjonen var om sideforskjeller i blodtrykk, altså at vi måler ulikt blodtrykk på høyre og venstre side av kroppen. Hvor går grensen for å reagere når vi avdekker slik forskjell?

– Vi kan få inn diagnoser jeg ikke har hørt om, sier Therese Espenakk Mork.

– Jeg husker da jeg var helt ny, og ikke var kjent med takotsubo kardiomyopati, eller «broken heart syndrome». Det er en veldig sjelden form for hjertesvikt, som man kan få av for eksempel dyp kjærlighetssorg. 

Rede for alt

Tove Kjølsøy har jobbet i akuttmottaket i to år, før det jobbet hun på medisinsk avdeling og 14 år på sykehjem. Therese Espenakk Mork begynte da hun var nyutdannet i 2017. Nå har hun nettopp fått permisjon for å jobbe i AMK i ett år.

Begge trekker frem hvor godt de liker å jobbe i team med andre yrkesgrupper. Og at de må være beredt på det ualminnelige. Selv om det er en prosedyre de kanskje gjør bare en gang i året, er det forventet at de kan gjøre den. Derfor er det mye øving og simulering.

– For eksempel øver vi en til to ganger i året på CBRNE-hendelser, altså at det kommer en pasient som er utsatt for kjemiske eller biologiske smittestoffer. 

Da må de kunne sette opp telt foran akuttmottaket og hjelpe pasienten uten at de skal sette seg selv eller andre i fare.

– Vi må være forberedt på det uforutsigbare, sier Kjølsøy.

Når utover sykehuset

En uforutsett effekt av Instagram-kontoen er at de ikke bare når helsepersonell, men også andre som er nysgjerrige på hva som skjer i akuttmottaket.

– Og det synes vi er kjekt, sier Kjølsøy.

– Vi ser også at folk er aktive på Instagram, og har bare fått positive reaksjoner på at vi deler fra hverdagen vår. Jeg håper vi bidrar til større bevissthet om hva som foregår på avdelingen vår.