Kritisk nedgang i søkertallene – rollemodell Amalie har jobben med å snakke opp sykepleiefaget

Amalie Nordgård Thomassen setter seg ned ved bordet i kantina på medisinsk helsefakultet i Tromsø. Noen medstudenter sitter spredt rundt i lokalet, men det er ettermiddag så mange har gått hjem.

Thomassen går andre året på sykepleiestudiet. I dag har hun ikke vært på universitetet, men kommer rett fra jobb på et sykehjem på Karlsøy, omtrent en times kjøring ut fra Tromsø.

– Etter studiene skal jeg bli i nord, sier Thomassen, som er Tromsø-jente.

Ideen med rollemodeller startet som en del av et pilotprosjekt for å rekruttere flere gutter til helsefag. UiT fikk bevilget penger for 2023 til satsingen.

Universitetet så også et behov for å ha med jenter i prosjektet, nå er de åtte gutter og to jenter som har som oppgave å promotere helsefagene. Begge jentene studerer sykepleie.

Promotere faget ut til unge

Rollemodellene jobber gjerne i par. De tar imot elevbesøk fra ungdoms- eller videregående skole.

– Ved elevbesøk har vi erfart at vi som er rollemodeller får bedre kontakt med elevene enn skolens ansatte, sier Thomassen.

Uavhengig av kjønn fordeles de til ulike oppgaver.

– Jeg er utdannet helsefagarbeider, så hvis vi får besøk fra helse- og oppvekstfag ønsker de at jeg skal være med, sier hun.

Sosiale medier som Tiktok, blir aktivt brukt. For eksempel deles videoer og annet innhold laget i samarbeid med skolens ledelse.

Gjør jobben

Thomassen har vært aktiv i mediene. I juni holdt hun appell i Tromsø, og var med på «Helsebrølet» i Nord. Hun deltok i en debatt for UiT under Arendalsuka i sommer. I høst ble hun intervjuet på NRKs «Helgemorgen».

– Hun debatterer ikke nødvendigvis som rollemodell, men som en engasjert og godt påkoplet student, forteller prosjektleder Astri Ernstsen Prytz. Hun jobber ved det helsevitenskapelige fakultet på UiT.

Når universitetet får forespørsler fra mediene, videreformidler de gjerne til ambassadørene, som kan uttale seg.

Bidrar til generell rekruttering

Søkere til sykepleiestudiet ved UiT har gått ned i høst sammenliknet med 2022.

Prytz mener at jobben de gjør for å rekruttere gutter, kan bidra til generell rekruttering.

– Men jeg har troen på at vi må rekruttere både gutter og jenter, og vi er veldig stolte av jobben rollemodellene gjør.

– Ikke minst er det et viktig virkemiddel til å utjevne kjønnsbalansen i helsefagene.

– Vi må prøve hva som helst

– Det var veldig interessant å være med i debatten om faget, sier Amalie Thomassen.

– Hva kan gjøres for at flere skal søke studiet?

– Det er mange ting som kan gjøres, og når søkertallet går ned, må vi prøve hva som helst, sier hun.

– Det er en kritisk situasjon!

Thomassen mener det er viktig å jobbe med hvordan sykepleieyrket blir fremsnakket.

– Yrket har ikke vært så positivt framstilt i mediene, særlig ikke de siste årene, sier hun.

– Hvis vi spør noen om hvorfor det oppleves negativt å være sykepleier, er svaret ofte at vi snakker yrket ned. Samtidig mener jeg at det som fremstilles negativt er opplysende, og det er viktig at det som ikke er like greit, kommer ut.

Hun fortetter:

– Foreløpig har vår jobb som rollemodeller vært vinklet mot unge, men vi har mye å vinne på å rekruttere voksne, de som er i faget som helsefagarbeidere, eller i andre yrker.

Hun mener rekrutteringen er viktig, men også å få nyutdannede i yrket til å bli der. Da er det lønn og fulle stillinger som gjelder.

– Dette er det beslutningstakerne på toppen som kan gjøre noe med.

Studie har forbedrings potensial

– Er det noe som bør gjøres med sykepleiestudiet?

– Helt spesifikt på nasjonalt nivå bør studiene vært samkjørte om studieløp, studiepoeng i ulike fag og vurderingskriterier, mener hun.

Hun presiserer at samkjørt studieløp vil sikre lik sluttkompetanse til nyutdannede sykepleiere. I tillegg til dette vil likt forløp åpne for muligheten til å bytte utdanningsinstitusjon underveis i studiet, i stedet for å måtte begynne «på nytt» på første året ved et bytte.

– Hverdagen og livet skjer, og noen ganger er det slik at man har behov for å endre bosted, dermed også studiested, sier hun.

Også i praksis mener hun det må tilrettelegges bedre.

– Lønnet praksis burde prøves ut.

Hun mener også at støtten studentene får ved praksisopphold, må økes.

– Nå dekker UiT 4 000 kroner, men det er lite hvis studenten har flyttet til Tromsø og bor på hybel, og praksisen er ut i distriktene. Da rekker ikke den summen.

– Pengene blir også tilbakebetalt i etterkant, som for mange er en ulempe.

Men det er ikke kun det økonomiske som har betydning mener hun. En engasjert og faglig oppdatert veileder, og et praksissted som tar studenten godt imot er vel så viktig.

– Det er utrolig givende å være sykepleier. Alle menneskene man møter og at man utgjør en forskjell i andres liv, sier hun.

– Dette må vi få frem!