– Spraye og puste samtidig er vanskelig

Det durer i heisen opp til barne- og ungdomsavdelingen som ligger i 11. etasje på Drammen sykehus. Med utsikt mot Drammenselva er det mulig å se hvordan byens nye sykehus reiser seg ved Brakerøya, rett utenfor sentrum. Det skal stå klart i 2025.

Turi Nestegård er utdannet barnesykepleier og jobber på barne- og ungdomsavdelingen. Der jobber hun på poliklinikken, blant annet med astma og allergi. Hun er fagutvikler på avdelingen.

– Jeg mener vi er faglig langt fremme her i Drammen, og er stolt av kollegaene mine og den kompetansen de innehar, sier hun.

Poliklinikken har rundt 60 pasienter daglig med variert diagnose, en stor gruppe er pasienter med astma og allergi.

– Det er viktig at vi er gode på det vi holder på med, og at undersøkelsene tas på faglig grunnlag, sier hun.

Spirometritest ved astma

– Når vi gjør en spirometriundersøkelse, skal vi tolke kurver og verdier. Her kan vi ikke bare stole på datamaskinens utregninger. Den velger bare hvor hardt og hvor langt pasienten har blåst, sier Nestegård.

– Det er viktig at sykepleierne har kompetanse til å tolke kurvene ut fra hvordan pasienten blåser.

Hvis hun ser at pasienten har mer å hente, må pasienten motiveres til å ta i tilstrekkelig.

– Vi tramper, klapper og roper «blås hardt ut – ut, ut, ut».

Informasjon om pasientens evne til å utføre spirometri gis videre til legen, som skal vurdere behandlingseffekt og avgjøre medisiner. På avdelingen jobber de i team, og sykepleierne har tett samarbeid med legene.

Lik teknikk under utblåsingen er viktig. Sykepleierne sammenlikner testene og kan tydelig se hvis pasienten ikke blåste like bra som sist.

– For eksempel ser man ofte mer hengekøye på spirometrien dersom pasienten er obstruktiv (tett i pusten), sier hun.

Medisin gjennom kolbe

Inhalasjonsmedisiner kan deles inn i luftveisåpnende medisin, inhalasjonssteroider og kombinasjonspreparater. Disse finnes både som spray og tørrstoff. Nestegård mener at ved bruk av tørrstoff, må pasienten kunne beherske teknikken godt.

– Barn som bruker sprayaerosol skal ta sprayen via et inhalasjonskammer. Å spraye rett i munnen er vanskelig å gjøre riktig, sier hun. Spraye og puste samtidig er vanskelig, men det kan gjelde for eldre barn også.

Slik gjøres det:

• Medisinen utløses ved et trykk.
• Den samler seg i inhalasjonskammeret.
• Innholdet pustes inn.
• Pasienten teller til ti.
• Puster så rolig ut.
• De yngste barna skal puste inn og ut av kammeret 5–10 ganger.

Småbarn bruker maske festet til inhalasjonskammeret, mens eldre barn kan bruke munnstykke.

I videoen under viser Nestegård hvordan astmamedisin skal tas med inhalasjonskolbe.

Målrettet mot faget

Nestegård var opptatt av astma og allergi før hun startet på barnesykepleierutdanningen i 2015. Bevisst vinklet hun oppgavene og hospiteringen mot dette feltet. Som tidligere aktiv idrettsutøver var hun kjent med oksygenopptaktester på tredemølle.

Da hun som ung sykepleier ble spurt om å hjelpe til med tredemølletester, grep hun muligheten.

Videre tok hun ekstravakter på poliklinikken, og etter hvert ble det fast ansettelse der. I samarbeid med en lege startet hun opp Astmaskole i 2013, som er et dagskurs som tilbys pårørende til barn og ungdom med astma ved sykehuset to ganger i året.

– Foreldrene må ha god opplæring for å klare å følge opp barnet, sier hun.

Undervisningen tar utgangspunkt i nasjonale retningslinjer for Astmaskole, der de har søkelys på mestring som en rød tråd gjennom dagen.

– Forskning viser at mange barn og unge astmapasienter ikke tar medisinen, eller tar den feil. Da blir ikke behandlingen god, sier Nestegård.

Hysteri rundt matallergi

Nestegård har ikke klare tall på utbredelsen av astma og allergi i befolkningen, men sykehuset har stor pågang av pasienter med eksem og allergi.

Astmaplager mener hun har stabilisert seg litt fordi medisinene som kom for en del år siden, har fungert bra.

– Vi ser en økning av pasienter som ønsker allergenimmunterapi, men vi vet ikke om det skyldes flere med plager eller at behandlingsmetoden er bedre kjent, sier hun.

Men, sier Nestegård:

– Det kan lett bli hysteri rundt matallergier. Diagnosen bør ikke misbrukes.

Hun er bekymret for at noen barn ikke får visse næringsstoffer i oppveksten på grunn av bekymring for matallergi. Og hun er tydelig på at kartlegging av hvilke matvarer barnet tåler eller ikke tåler, alltid må gjøres i samråd med lege. Bare barn som trenger restriksjoner, skal ha det.

Oppfordrer til grundighet

Selv om et barn har utslag på en prikktest, betyr det ikke alltid at barnet ikke tåler matvaren.

– Hvis et barn drikker melk hver dag, og ikke har noen symptomer på allergi eller plager, skal barnet fortsette med inntaket.

– Noen kan kanskje bare være litt sensitive en periode, men det er ikke det samme som allergi, sier hun.

Derfor oppfordrer hun til at det må gjøres grundig anamnese og testing der det er nødvendig for å avgjøre om det er en reell allergi.

– Symptomene må sees i sammenheng.

Erfaring utveksles i fagmiljøet

Opplæring i astma- og allergifeltet er underlagt sykehusene. De har retningslinjer innenfor de ulike testene og forskning på feltet å støtte seg til. Det kreves ikke spesialsykepleieutdanning i bunn, men god opplæring og praktisk trening.

I Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere i astma- og allergi utveksler de kunnskap i faget. Her er Nestegård nestleder i styret.

Hun oppfordrer sykepleiere som jobber innenfor fagfeltet til å bli medlem av faggruppen. Faggruppen jobber med erfarings- og kunnskapsutveksling og arrangerer blant annet gratis fagdag for sine medlemmer en gang i året. Her møtes fagpersoner fra hele landet.

En gang i året holdes Allergifrisk, et todagers seminar arrangert av Helsedirektoratet, hvor fagmiljøet i Norge samles.

– Undersøkelsene vi utfører er teknisk krevende og krever erfaring, forteller Nestegård.

Hun ramser opp de ulike verktøyene/undersøkelsene de har i Drammen:

• Spirometriundersøkelse, lungefunksjonstest.
• Ios (Impulsocillimetri), måler mekaniske egenskaper i respirasjonstrakt ved hjelp av lydbølger. Skiller mellom perifer og sentral lufveismotstnad.
• Tredemølletester, for anstrengelsesutløst astma.
• Ergospirometri som blant annet måler oksygenopptak.
• FeNo (Måling av fraksjonert ekshalert nitrogenoksid), måles i utåndingsluften og er en markør på eosinofil inflammasjon i luftveiene.
• Allergitesting, prikktesting på huden.
• Eksemveiledning.
• Kostprovokasjon, skal finne allergi som ikke er så opplagt eller pukke bort allergier.
• Allergenimmunterapi, tidligere også kalt allergivaksinasjon.

– Jeg liker å jobbe i en gruppe som kan faget veldig godt, sier Nestegård.

Samtidig setter hun stor pris på kontakten med pasientene.