fbpx Lovforslag om heltid: – Går langt i å legitimere bruk av deltid i helsetjenesten Hopp til hovedinnhold

Lovforslag om heltid: – Går langt i å legitimere bruk av deltid i helsetjenesten

UHELDIG: – NSF mener det er uheldig at man i tilknytning til en ny lovbestemmelse som har som mål å bidra til redusert bruk av deltidsstillinger, så tydelig peker på én bestemt begrunnelse som arbeidsgiver kan bruke for å underbygge behov for deltid. Foto: Marit Fonn

Regjeringen vil endre lovverket for å styrke retten til hel stilling og fortrinnsretten til utvidet stilling for de som jobber ufrivillig deltid. Men lovforslaget som ligger på bordet, imponerer ikke Lill Sverresdatter Larsen.

– Regjeringen vil at heltid skal være hovedregelen i arbeidslivet, og legger frem flere lovforslag for å styrke retten til heltidsstillinger, informerer Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en pressemelding.

For å gjøre det foreslår regjeringen å endre arbeidsmiljøloven. (Se faktaboks og lovforslaget nederst i saken)

Kort oppsummert går forslaget ut på å fastsette en normgivende bestemmelse om at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, og at behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte.

Fortrinnsretten til utvidet stilling skal styrkes på den måten at retten også skal gjelde fremfor ny innleie i virksomheten. Deltidsansatte skal med andre ord få fortrinnsrett til «ekstravakter og liknende».

Nå er lovendringene til behandling i arbeids- og sosialkomiteen før den skal behandles i Stortinget.

– Vil neppe bety mye

– Hva vil lovendringene bety for sykepleierne som jobber ufrivillig deltid?

– Lovendringene vil, dessverre, neppe bety veldig mye for sykepleiere som jobber ufrivillig deltid, sier leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.

– Lovforslaget bidrar i liten grad til nye løsninger

– Er det de riktige endringene som er foreslått for å få mer heltid og å styrke fortrinnsretten?

– NSF støtter lovendringene, men de foreslåtte tiltakene er på langt nær tilstrekkelige til å oppnå regjeringens ambisiøse målsettinger om at heltid skal bli normen.

Hun og NSF mener andre tiltak ville vært mer treffende enn det lovforslaget som nå ligger på bordet.

– Hovedproblemet er at arbeidsgiverne fortsetter å organisere driften rundt mange deltidsstillinger. Dette gir en gratis arbeidskraftreserve som kan dekke løpende fravær. Over tid bidrar dette til at sykepleiere velger seg over i andre yrker der arbeidet er organisert rundt heltid. Lovforslaget bidrar i liten grad til nye løsninger på dette problemet, sier Larsen.

Vil ikke ha noe å si for sykepleierne ved Sykehuset i Østfold

– Med tanke på rettssaken med de fire sykepleierne ved Sykehuset i Østfold som akkurat har vært igjennom rettssystemet, vil disse lovendringene ha noe å si for dem?

– Nei, disse endringene vil bare få virkning i saker som oppstår etter at de er vedtatt, sier Larsen.

Hun mener sakene fra Sykehuset Østfold viser at det i praksis er svært krevende å nå frem med krav om fortrinnsrett, både på arbeidsplassen, i Tvisteløsningsnemnda og i rettsapparatet.

– Dette er alvorlig og viser at retten til utvidet stilling må styrkes, sier hun.

– Går langt i å legitimere bruk av deltid i helsetjenesten

NSF peker i sitt høringssvar på at regjeringen i høringsnotatet går langt i å legitimere bruk av deltid innenfor helsesektoren.

– De viser blant annet til behovet for deltid for å få turnusene til å gå opp, sier hun.

Larsen peker på at Arbeidsdepartementet skriver at virksomhetens behov for å ansette i deltid kan knytte seg til å sikre tilstrekkelig bemanning i helger.

Departementet skriver blant annet: «I virksomheter med turnusordninger og i andre tilfeller der det arbeides til ulike tider på døgnet, kan det for eksempel være utfordrende å få arbeidsplanen til å gå opp helt uten bruk av deltid.»

– NSF mener det er uheldig at man i tilknytning til en ny lovbestemmelse som har som mål å bidra til redusert bruk av deltidsstillinger, så tydelig peker på én bestemt begrunnelse som arbeidsgiver kan bruke for å underbygge behov for deltid. Spesielt siden dette i praksis er den mest kjente begrunnelsen for deltidsstillinger, sier hun.

– I praksis er vi like langt

Larsen mener begrunnelsen om turnus som ikke går opp er en gjenganger når sykepleiere får avslag på krav om fortrinnsrett for deltidsansatte.

– Det er all grunn til å tro at dette også vil bli en gjennomgående begrunnelse fra arbeidsgiver som skal underbygge behov for å ansette i deltidsstilling, sier hun.

Når departementet tar til orde for at «behovsdokumentasjonen» må kunne «gjenbrukes», ser NSF det som svært sannsynlig at det er dette som vil skje i svært mange tilfeller. Det vil si at arbeidsgiver viser til en generell begrunnelse om at turnusen ikke vil gå opp uten bruk av deltid.

– Dermed er vi i praksis like langt, sier Larsen.

– Er det andre ting som burde vært tatt med i forslaget som ikke er der?

– Drøftingsbestemmelsen bør etter NSFs syn utformes på en måte som ivaretar behovet for reelle drøftinger, det vil si drøfting før arbeidsgiver har utarbeidet skriftlig dokumentasjon og dermed i realiteten har fattet beslutning om deltidsstilling, sier Larsen

Forslag til lovendring

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

Ny § 14-1 b skal lyde:

§ 14-1 b Ansettelse på heltid og deltid

(1) Arbeidstaker skal som hovedregel ansettes på heltid.

(2) Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i deltidsstilling, skal arbeidsgiver skriftlig dokumentere behovet for deltidsansettelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tillitsvalgte, og spørsmålet om deltidsansettelse skal drøftes med de tillitsvalgte.

§ 14-3 skal lyde:

§ 14-3 Fortrinnsrett for deltidsansatte

(1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse eller innleie i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling.

(2) Deltidsansatte har fortrinnsrett til ekstravakter og lignende i virksomheten fremfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn arbeidstakere til dette arbeidet. Arbeidsgiver kan etter drøftinger med tillitsvalgte avgrense virkeområdet for utøvelse av fortrinnsretten etter dette leddet til en eller flere enheter med til sammen minst 30 ansatte. Etter avtale med tillitsvalgte kan det fastsettes et annet eller snevrere virkeområde. Fortrinnsretten etter dette leddet gjelder også for midlertidig deltidsansatte.

(3) Fortrinnsrett etter denne paragrafen er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.

(4) Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til etter første ledd, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.

(5) Fortrinnsrett etter § 14-2, med unntak av § 14-2 andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte.

(6) Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter første ledd avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2.

§ 17-2 første ledd skal lyde:

(1) Tvist som nevnt i §§ 8-3, 10-13 og 12-14, § 14-3 første ledd og § 14-4 a kan bringes inn for en tvisteløsningsnemnd for avgjørelse.

§ 18-6 første ledd skal lyde:

(1) Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av § 1-7, kapittel 2, § 2 A-6, kapittel 3 til kapittel 11, samt § 14-1 a, § 14-1 b andre ledd, §§ 14-5 til 14-8, § 14-9 andre ledd andre punktum, § 14-12 første til tredje ledd, § 14-12 a første ledd, § 14-12 b første ledd, § 14-15 andre og sjette ledd og §§ 15-2, 15-15, 18-5 og 18-8. Dette gjelder likevel ikke § 10-2 andre til fjerde ledd og § 10-6 tiende ledd.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.