Sykepleier i Forsvaret: – Her holder jeg meg ung!

«Åh, er du sykepleier i Madlaleiren?»

«Ja, 15. året nå.»

«Er det bare deg der?»

«Nei, vi er fem sykepleiere og fire leger på sykestua.»

«Så mange?!»

Sånn går ofte samtalene Sissel Austrått har med både venner og sykepleiere.

– Mange synes det høres ut som en tøff og kul jobb. Og det er det jo. Jeg har fløyet med 330-Skvadronen og vært markør i en fjellvegg. Vi har jo et sivilt-militært samarbeid med dem, samt tar helsesjekk av mannskap. Så har jeg vært på Plivo-øvelser og med på Evje der 600 rekrutter skyter med skarpt.

Plivo står for «pågående livstruende vold», og 330-Skvadronen er redningshelikoptrene.

Madlaleiren ligger fem kilometer utenfor Stavanger. Her fins rekruttskolen KNM Harald Haarfagre, hovedsakelig for Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Det er på rekruttskolen hoveddelen av jobben til Sissel Austrått er. For selv om hun er mye på land, er hun en del av Sjøforsvaret. Et lite bevis på det er en stor skipsklokke på oppstillingsplassen på leirområdet.

Mange fordeler med denne jobben

Hun har vært her i 15 år, men tidligere var hun kjent for å skifte jobb oftere.

– Erfaringen min er både fra hjerteavdeling, ortopedisk, barn og traume, elektiv kirurgi og hjemmesykepleien. Men etter noen vikariater, søkte jeg på fast jobb her i den sivile delen. Nå er det blitt 15 år, og jeg stortrives. Det er en blanding av legekontor og legevakt.

Hun synes fordelene ved denne jobben er mange: Det er kun dagjobb, ingen helgevakter, ingen overtid. Det er kun to uker i rekruttskolen med bakvakt.

Pensjonsalderen er 57 år for dem som har jobbet i stat og kommune før, ellers er den 60 år.

– Men vi disponeres av Sjøforsvaret. Dette innebærer plikt til å fortsette i stillingen ved mobilisering og krig. Det er jo uansett alt norsk helsepersonell, generelt sett, sier Sissel Austrått.

Det hender de rykker ut til andre oppdrag.

– Et team med leger og sykepleiere var med da det norske skipet Siem Pilot deltok under flyktningstrømmen fra Afrika til Italia for noen år siden.

Menn skjuler problemene

Livet i leiren består hovedsakelig av å ta seg av opptil 1200 rekrutter, som kommer inn fire ganger i året.

– Dette er huset med det rare i, sier en av legene på sykestua.

– Her har vi oppdaget kreft, sett sjeldne hudlidelser, hatt hjertestans – som gikk bra!

Det er likevel flest «vanlige» problemer. Da det ble allmenn verneplikt for alle fra og med 1997-kullet, endret derimot jobben seg noe. Før skulle mesteparten inn i Forsvaret, og folk kavet for å komme seg ut. Nå vil veldig mange inn, og de unnlater å fortelle det som kan diskvalifisere. Det kommer derimot frem etter hvert. Det ble også mer samtaleorienterte konsultasjoner da kvinnene kom med, forklarer Austrått.

– Kvinnene har en lavere terskel for å bruke helsevesenet. Menn kamuflere mer. De kommer med en vond rygg eller kne, men gir du dem muligheten til å snakke, kommer det frem alt fra mistrivsel og kjærlighetssorg til savn etter de hjemme. I en periode i starten er det alltid en «innrykksreaksjon». Dersom dette vedvarer, går det ut over matlyst og søvn. Går det på helsa løs, får de reise hjem, sier Austrått.

Kollaps, brukne bein og klemte fingre

Det er allsidige dager. Sist uke hadde rekruttene kompaniløp.

– Da kom de dettende inn her, alt fra brudd i foten til kollapsing. Noen kunne ikke gå da de hadde så vondt i ryggen, andre hadde klemt fingrene under trestokker eller fått et hjul over foten.

Austrått har også ansvaret for en sengeavdeling med 22 senger. Avdelingen består også av tre andre sykepleiere, lege, psykolog og fysioterapeut. Sanitetsgaster driver avdelingen 24/7.

– Dit går alt fra dem med oppkast og diare med smitte, til dem som har feber, lungebetennelse, sår med infeksjon eller skader med hjernerystelse. Det er også et skabbrom der, som også er blitt en ting. I dag er det seks inne på avdelingen.

Mor Sissel

Administrasjon er også en del av jobben. Helseattester skal skrives ut til alt fra sjøfolk til alle ansatte på 330-skvadronen.

På tavla på kontoret henger det også mange koselige brev.

– Du er jo Mor Sissel og sykestua sitt svar på Kari Martinsen, kommer det fra kollega Maren Therese Carr, med henvisning til den kjente «sykepleierguruen».

– Neeei, sier en litt flau Sissel Austrått, som forteller at en sanitetsgast mente hun hadde lært henne så mye at hun ville følge i mine fotspor.

– Man kan jo bli høy av mindre!

To typer stillinger

Vil du inn i Forsvaret som sykepleier, er det to typer stillinger. 

Sissel Austrått er sivilt ansatt. Maren Therese Carr er militært ansatt og har litt andre oppgaver.

– Jeg driver med fag og utdanner soldater i sanitet. De sendes deretter til sykestue, kystvakt og marine. Vi utdanner også for tiden ukrainske soldater i sanitet. Noen blir også instruktører. Vi jobber også sammen med de sivilt ansatte sykepleierne, som for eksempel kan være støtte på kurs, sier hun.

Felles for begge stillingstypene er at man må bestå fysiske tester. Og disse skremmer mange fra å søke. Også godt erfarne sykepleiere med solid kompetanse. Men testene synes ikke Carr man skal være nervøs for.

– Så lenge du er motivert, så tror jeg du klarer det. Du får et opptreningsprogram, og de aller fleste vil klare kravene. Du vil kjenne på en mestringsfølelse. Så la ikke det fysiske være til hinder, oppfordrer hun.

Da Sissel Austrått søkte, kunne hun velge mellom løping, sykling og svømming. Hun trengte bare å ta den fysiske testen én gang. Siden Carr er militært ansatt må hun klare kravene hvert år.

– Første gang syklet jeg. Så søkte jeg på avdelingslederjobben. Da sprang jeg tre kilometer på en tid etter alder. Deretter må du gjennom medisinsk seleksjon. Har du diabetes, psykiske problemer eller allergier som krever epi-penn, kan det bli veldig vanskelig. Legene har et regelverk de må følge med tanke på medisinsk sikkerhet, men det kan gjøres dispensasjoner, sier Austrått.

Også Nato-klarering må på plass, og i denne sikkerhetssjekken blir hele livet ditt gransket.

Mange muligheter

– Hvorfor velg å jobbe som sykepleier i Forsvaret?

– Når du først er inne, er det så mange muligheter. Jeg har blant annet tatt krigskirurgikurs, prehospital PHTLS og dykkemedisinkurs. Mange misunner meg fravær av turnus og overtid. De gangene vi faktisk jobber overtid, er det på øvingsdøgn. Da jobber vi hele døgnet. Det er jo bare kjekt. Jeg ser ikke på klokka og vil hjem, sier Carr.

– Jeg kom fra et miljø der vi ikke hadde noe kollegialt med leger. I starten var jeg forsiktig rundt legene her, men her er det et annet miljø. Jeg setter stor pris på tverrfagligheten, samtidig som jeg har en selvstendig rolle, sier Sissel Austrått.

Hun synes også det er kjekt å se at de unge sanitetsgastene får et nytt syn på sykepleier-rollen etter å ha avtjent verneplikten.

– Jeg har hatt flere som var så fortvilet over å havne på sykestua på land fremfor på sjøen. Etter ni måneder har mange faktisk endret karriereønske og søkt på sykepleien. De har blitt overrasket over hvor variert og spennende jobben er. Da har vi som rollefigurer gjort jobben vår.

Å jobbe med rekruttene påvirker også henne selv positivt.

– De holder meg ung! konstaterer Sissel Austrått.