Sykepleier Anders (54) vet hvordan helsearbeidere jobber sikkert i en atomkrise

CBRNE-senteret har akuttberedskap for behandling av personskader forårsaket av særlig farlige kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer som kan gi opphav til bl.a. høyrisikosmittesykdom.

Alle landets 46 akuttsykehus har verneutstyr til CBRNE-tiltak og har fått opplæring. Det trenes årlig på å takle CBRNE-hendelser i spesialisthelsetjenesten.

Alle ambulanseområder har fått utdelt verneutstyr i form av drakt, filter og maske.

Luftambulansen og redningstjenesten har også utstyr.

Totalt er det delt ut over 3500 drakter, masker og filter i Norge til helsepersonell som skal ta seg av pasienter utsatt for ulike CBRNE-hendelser.

CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter:

• C – kjemiske stoffer 
• B – biologiske agens 
• R – radioaktive stoffer
• N – nukleært materiale
• E – eksplosiver med høyt farepotensial

Enheten er konsulenter for FN, EU og WHO, og deltar i skarpe oppdrag i regi av disse og Leger uten Grenser.

Les mer om CBRNE-medisin på deres side på Helsebiblioteket.

Kilde: OUS

Ved en atomhendelse vil Kriseutvalget for atomberedskap (KUA) gi råd til befolkningen om tiltak som skal iverksettes. Slike tiltak vil få konsekvenser for helsetjenesten, og det er opp til virksomheten å balansere rådene som blir gitt opp mot andre hensyn, som å yte øyeblikkelig hjelp. Det bør foreligge planer for hvordan helsetjenesten vil håndtere en atomhendelse.

Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin foreslår at planene inneholder følgende
punkter (oppdatert 10.03.22):

1. Råd om jodtabletter
Hvis myndighetene gir råd om at definerte grupper av befolkningen skal ta jodtabletter, må det finnes planer som sikrer tilgang til dette fra helseinstitusjonens beredskapslager for definerte grupper av pasienter og ansatte. Det vil først og fremst gjelde barn < 18 år, gravide og ammende pasienter og ansatte. For andre voksne i aldersgruppen 18–40 år kan det i sjeldne tilfeller bli gitt råd om jodtabletter, men myndighetene vil da først og fremst anbefale innendørsopphold, og det er ikke behov for jodtabletter til denne gruppen så lenge de oppholder seg innendørs i helseinstitusjonen.
Ved et luftbårent utslipp fra utlandet, vil det komme varsel fra myndighetene flere timer før det blir aktuelt å innta jodtabletter. Derfor er det ikke er nødvendig med et lager på hver behandlingsenhet hvis tilgang til tabletter fra et større lager kan sikres med under én times reisevei.
Dersom radioaktivt nedfall forventes bør alle polikliniske og elektive konsultasjoner utsettes, og man trenger derfor ikke beredskapslager for disse pasientene. For innsatspersonell som skal jobbe på et skadested der en atomhendelse har inntruffet, er det aktuelt med jodtabletter uavhengig av alder. Ved et luftbårent utslipp fra utlandet skal innsatspersonell følge de samme rådene som gis til befolkningen for øvrig.

2. Råd om innendørsopphold
Ventilasjonssystemer anbefales avskrudd. Vinduer/dører bør lukkes. Ventilasjonsanlegg i helseinstitusjoner kan være viktige for å hindre smittespredning av andre sykdommer, og institusjonen må ha en plan for å veie disse hensynene opp mot hverandre. Barn er ekstra sårbare ved radioaktivt nedfall, slik at man må vurdere om ulike enheter og avdelinger ved en institusjon kan ha ulik grader av ventilasjon.

3. Endret arbeidsplan for ansatte
Råd om innendørsopphold ved en atomhendelse vil bli gitt av myndighetene for en begrenset periode og maksimalt to døgn. I denne perioden bør helseinstitusjonene ha en minimumsbemanning. Polikliniske og elektive konsultasjoner bør utsettes. Hvis mulig bør arbeidsplaner endres slik at man deler døgnet i to og ikke tre. Man kan også vurdere om ansatte kan tilbringe hviletiden på sykehuset for å unngå reisevei til og fra arbeidsstedet. Ved et luftbårent utslipp fra utlandet vil det være nok varslingstid til å iverksette endret arbeidsplan.

4. Unntak for gravide/ammende
Gravide og ammende ansatte bør som hovedregel ikke arbeide under en atomhendelse dersom råd om innendørsopphold blir gitt av myndighetene. De bør heller ikke delta i behandlingen av pasienter som er eksponert for radioaktiv forurensning etter en atomhendelse, ut fra et førevar-prinsipp og fordi det kan skape frykt og usikkerhet som gir en stor psykososial belastning. Sannsynligvis har stråleverdiene liten betydning for foster og spedbarn, men akkurat denne gruppen ansatte bør unntas arbeid i den korte perioden det er snakk om.

5. Arbeidsplan for personell som må reise hjem til pasienter – prehospitalt personell og ansatte i hjemmetjenesten
For arbeid på skadested, se Nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av personskade ved CBRNE-hendelser (helsedirektoratet.no). Ved stort luftbårent utslipp fra utlandet og råd om innendørsopphold bør man tilstrebe en minimumsbemanning, hvis mulig. Samtidig må samfunnskritiske funksjoner ivaretas. For å redusere total stråledose for ansatte, bør man vurdere kortere skift, som gir lavere total stråledose. CBRNE drakt skal ikke brukes ved luftbårent utslipp fra utlandet, men man kan bruke FFP3-maske og hansker ved arbeid utendørs, og man bør dusje og skifte klær ved vaktens slutt. Råd om jodtabletter skal følges på samme måte som for befolkningen for øvrig. Gravide og ammende unntas fra arbeid under hendelsen.

6. Dekontaminering
For arbeid på skadested og mottak av pasienter fra atomhendelse, se Nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av personskade ved CBRNE-hendelser (helsedirektoratet.no). Ved stort luftbårent utslipp fra utlandet vil DSA/KUA gi råd om dekontaminering dersom dette er nødvendig. Hvis ikke dette rådet er gitt, håndteres pasientene som vanlig – det er da snakk om svært små mengder nedfall og dekontaminering/rens er ikke nødvendig.

7. Beredskap drikkevann
Dersom det blir gitt beskjed om radioaktiv forurensing av drikkevannskilde, bør det foreligge en beredskapsplan for helseinstitusjonen slik at man kan tilby rent vann til pasienter, ansatte og ved prosedyrer som skal gjennomføres. Rasjonering av vann må påregnes i en slik situasjon. Det bør foreligge beredskap for minimum 3 døgn etter anbefalinger fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Kilde: Helsedirektoratet (Vedlegg 3)