Minner fra sykepleiepraksis: – Jeg fikk kjeft av legen i teamet
Hun ble fascinert da hun overvar hjertestans for første gang. Hilal Shide Gure er en av sykepleierne som forteller hva de husker best fra praksistiden.
Hvem: Hilal Shide Gure
Praksis: Akershus, 2019
Jobber nå: Bemanningssenteret, Akershus universitetssykehus (Ahus)
Det var mitt første møte med hjertestans. På medisinsk sengepost fikk jeg se hvordan stansteamet jobbet sammen med sykepleierne på posten. Selv om de aldri hadde jobbet sammen, var de en symbiose.
Men det jeg husker mest, er at jeg fikk kjeft av legen i teamet. Hun fant ikke rett utstyr i stanstrallen. Hun trodde jeg jobbet der og ba meg hente det hun trengte.
«Jeg er bare student, det er bare andre uken min, jeg skjønner ingenting», sa jeg.
Folk takler stress forskjellig. Jeg syns hun taklet det dårlig. Det var rart at hun kjeftet på folk.
Teamet holdt på i laaaang tid, det føltes som en evighet. Kanskje i halvannen time. De fant puls, så forsvant den igjen, og den kom tilbake. Det var helt kaos på rommet etterpå. Jeg visste ikke at det kunne komme blod ut fra så mange steder: fra ørene, øynene, nesen, overalt. Å, så spennende!
Jeg tror ikke det er så mange som bruker en hjertelungeredningsmaskin på pasientene. Å se et menneske jeg nylig snakket med, bli behandlet så brutalt, gjorde inntrykk. Det voldsomme trykket på brystet, magen som beveget seg.
Men jeg visste at jeg valgte det rette. Jeg ble ikke skremt, det var fascinerende å se på.
Ofte har man ikke tid til en gjennomgang i ettertid sammen med teamleder. Det fikk vi denne gangen. Sånt lærer man mye av. Og hendelsen sitter ikke i så lenge etterpå.
Jeg så hvor viktig det er å øve. Alle på sykehuset deltar på hlr-kurs årlig. Derfor vet vi at blir det hjertestans, kan du stole du på at andre har lært det samme som deg selv.
Jeg tviler på at legen husker at hun kjeftet på meg. Veilederen sa: «Ikke tenk mer på det.» Men jeg synes det er uheldig å snakke til kollegene på en sånn måte. Jeg har hørt at jeg selv er veldig rolig og tydelig under stress.
Relatert
– Den ene spiste, den andre spiste ikke
– Damen med Alzheimer lå for det meste i sengen, forteller Hanne Marie Rostad
– Pasienten fikk for seg at vi hadde et forhold
– Jeg var tett innpå en pasient.
– De får holde ut med meg, det er min vakt
Noen pasienter nekter å bli behandlet av sykepleiere med mørk hud og hijab.
– Det hadde aldri falt meg inn at jeg skulle jobbe med barn
– Det var en egen verden, med et eget språk.
– Hun oppførte seg som en med langtkommen demens
For første gang møtte hun en delirisk pasient.
Historier fra sykepleiepraksis: – Jeg glemmer det aldri
Inntrykkene fra praksis kan sitte som klistret livet ut.
NSF-lederen vil ha nye måter å ha sykepleiepraksis på
– Selv etter tre års utdanning er det ikke sikkert sykepleierstudenten har op
Ny veiledningsmodell er godt egnet til å oppnå læringsutbytter i sykepleiepraksis
Sykepleierstudenters evne til refleksjon står sentralt i et samarbe
Mest lest
4 Kommentarer
Anne Torill Gunnestad
,Opplevde det samme da jeg gikk på spl skolen. Jeg sto alene inne hos pasienten da han fikk stans. Da var jeg for uerfaren da til å forstå at det skjedde og sto i veien.
Du er meget flink !
Melanie Slåen
,Fikk du kjeft, eller var hun bare veldig tydelig? Det er stor forskjell på dét og man kan fort bli litt nærtagende som helt ny student.
Noen hadde jo ikke gjort jobben sin og fylt opp stanstrallen med det som manglet.
Jeg prøver ikke å unnskylde legen her, men vet av erfaring at fordi noen ikke hadde fylt opp trallen igjen så kan liv stå på spill.
Det er viktig å skille mellom fag og person.
Atif
,Da jeg fikk beskjed fra seksjonsleder at noen leger kan kjefte på dere, spurte jeg hvorfor var det. Var de ikke fag folk som ikke vet hvordan å reagere på noe . She smilte tilbake bare. Heldigvis gikk det alt greit , hadde en lærerik praksis på sykehus.