fbpx Målgruppen er 15 000 ansatte – jobber systematisk for å unngå «turnover» og sykefravær Hopp til hovedinnhold
Min jobb som bedriftssykepleier:

Målgruppen er 15 000 ansatte – jobber systematisk for å unngå «turnover» og sykefravær

Bilde viser Kristine Knutsen Klepp på kontorplassen.

– Vi må få ledere til å forstå hvor viktig det er at det systematiske HMS-arbeidet gir resultater. «Turnover» og sykefravær kan unngås, sier Kristine Knutsen Klepp.

Bedriftshelsetjenesten i Stavanger kommune ligger et stykke fra de andre enhetene i administrasjonen.

– Det har vi valgt å gjøre, slik at de som trenger oss kan være litt diskré, sier Kristine Knutsen Klepp.

Klepp jobber som bedriftssykepleier i bedriftshelsetjenesten.

Målgruppen er de 15 000 ansatte i kommunen. De jobber innenfor alt fra utearbeidende arborister til innesittende kontorister.

– Vi har en fri og uavhengig rolle. Vi er der for både ledere og ansatte, sier Klepp.

Profilere tjenesten

Å synliggjøre tjenesten er en viktig del av jobben for Klepp og hennes kolleger.

– Det er flest ledere som har kjennskap til tilbudet, sier hun.

Men:

– Vi ble veldig mye brukt under pandemien. All vaksinering av prioritert helsepersonell i kritiske roller ble utført av oss.

Fulle timelister

– Vi pleier ikke å skille på om det er personlige eller jobbrelaterte problemer den ansatte står i. Vi vet at om du har det vanskelig hjemme vil det på sikt gå utover jobben. Eller motsatt, sier Klepp.

Tjenesten jobber i tverrfaglig team: sykepleiere, bedriftslege, fysioterapeuter og yrkeshygieniker. Hvis noen trenger annen oppfølging, henviser de personen videre.

– Vi har veldig stor pågang, sier bedriftssykepleieren.

Alvorlige hendelser som for eksempel vold og trusler, blir prioritert. De ser at det kan være belastende for ansatte å jobbe med sårbare brukere.

– Det gjør noe med personen. Noen sliter med utmattelse når de står i krevende situasjoner over lengre tid.

Forebyggende arbeid mener Klepp er viktig.

Bedriftshelsetjenesten har utarbeidet brosjyrer som er tilgjengelig elektronisk eller på papir som kan brukes for å være i forkant av vanskelige situasjoner eller forebygge belastningsskader.

All erfaring som sykepleier kan være nyttig i en slik jobb som dette.
Kristine Knutsen Klepp

Bygge kompetanse

– Det var litt tilfeldig at jeg endte opp som bedriftssykepleier, sier Klepp.

Hun jobbet på et legekontor som utførte tjenester til private bedrifter, blant annet til offshore- og byggebransjen. De ansatte der må jevnlige til helsekontroller av for eksempel hørsel og lunger. De skal også overvåkes med hensyn til arbeidsskader som støv, støy, helsefarlige stoffer og belastningsskader.

Erfaringen derfra tok Klepp videre til jobb i bedriftshelsetjenesten og så videre til Stavanger kommune. Her har hun bygget på kompetansen spesielt innen psykososialt arbeidsmiljø, med ulike kurs som konflikthåndtering og AKAN-arbeid. Sistnevnte har som formål å forebygge rusmiddelproblemer.

Videreutdanning

Det finnes i dag ikke en definert videreutdanning eller master som leder til å bli bedriftssykepleier. Norsk Sykepleierforbunds faggruppe av bedriftssykepleiere har dette som et satsingsområde. Faggruppen har utarbeidet en beskrivelse av hvilken kompetanse som skal til.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har grunnkurs for å utdanne seg til bedriftssykepleier.

Tilknytning til, og bruk av bedriftshelsetjeneste, er forskriftsfestet for helsesektoren. Det betyr at sykehus og primærhelsetjenesten plikter å knytte seg til tjenesten og bruke den riktig.

– All erfaring som sykepleier kan være nyttig i en slik jobb som dette, mener Klepp.

Bilde viser Kristine Knutsen Klepp på kontorplassen.

Systematisk arbeid gir resultat

Noen yrkesgrupper er mer utsatt for slitasje og sykdom. Disse gruppene får tilbud om en helsekontroll/helsesamtale og kurs for å bli kjent med risikofaktorene ved yrket. Det kan for eksempel dreie seg om nattarbeid.

– Vi må få ledere til å forstå hvor viktig det er at det systematiske HMS-arbeidet gir resultater. «Turnover» og sykefravær kan unngås, sier Klepp.

– Men resultatene er ikke synlig med en gang.

Klepp jobber mest med det psykososiale arbeidsmiljøet, som hun synes er veldig spennende. Men det kan være utfordrende å påpeke ting som burde løses annerledes.

– Det er ikke lett å gi beskjed til ledere at de ikke har fulgt opp sine ansatte. De kan velge å følge rådene mine, eller ikke. Noen ganger må vi si ifra litt høyere opp i organisasjonen, sier hun.

Bistår på mange felt

Klepp liker at arbeidsoppgavene er varierte. Hun har én-til-én-samtaler hvor kartlegging og videre prosess planlegges, sykefravær følges opp, og rådgivning og undervisning blir gitt.

For eksempel råd om tilrettelegging i en periode hvor personen er gradert sykmeldt, eller tilrettelegging ved graviditet.

Bedriftssykepleieren er med i utviklingsprosesser som gjelder arbeidsmiljøet og bistår som rådgiver i konflikter. Bedriftshelsetjenesten sitter i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) innenfor hvert tjenesteområde i kommunen.

– Ofte er det ledere som tar kontakt på vegne av en ansatt. Men den ansatte kan også ta kontakt selv uten at leder trenger å vite om det. Vi har taushetsplikt, sier hun.

– Tidspresset er ikke på samme måte som i det private. Jeg har tid til å ta meg tid med hver enkelt.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse