fbpx Truer pasientsikkerheten for barn og unge Hopp til hovedinnhold
Barn og unges psykiske helse forverret:

Truer pasientsikkerheten for barn og unge

Etter to år med pandemi henvises flere barn og unge, de blir stadig yngre og tilstandene deres er mer alvorlige. Og barn med spiseforstyrrelser øker, viser Ukoms nye rapport.

Utfordringene og presset i den psykiske helsehjelpen til barn og unge er ikke blitt mindre etter to år med pandemi. Det viser Ukoms nye statusrapport.

Dette er Ukoms andre statusrapport om dette temaet. Funnene i fjorårets rapport, bekymret Ukom. Tallene viste en bølge av økt tilstrømning av pasienter, særlig innenfor tilstander som alvorlige spiseforstyrrelser, psykoselidelser og selvmordsproblematikk i de yngre aldersgruppene.

Årets rapport viser at situasjonen har forverret seg.

Problemene øker

Leder for brukererfaring, Linn Merethe Bæra, la frem årets statusrapport.

– Den stigende bølgen vi så i fjor, har fortsatt. Flere barn og unge henvises, tilstandene er mer alvorlige, de blir stadig yngre og barn med spiseforstyrrelser øker. Det er også flere foreldre som tar kontakt med helsestasjoner. De er slitne, sa Bæra.

Ukoms rapport peker på tre tydelige hovedutfordringer.

– For det første har det oppstått et økt etterslep i løpet av pandemien. Etterslepet har truffet spesialisthelsetjenesten, kommunene og pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjonenes lavterskeltilbud. Dette skaper økt ventetid, sa hun og la til:

– Det er et problem. Tanken bak et lavterskeltilbud er jo nettopp at det skal være tilgjengelig når det trengs.

Psykiske sykdommene som øker blant de unge

(Artikkelen fortsetter etter grafene)

Truer pasientsikkerheten til barn og unge

Den andre hovedutfordringen som ble trukket frem, var gapet mellom helsetilbudet til barn og unge i kommunene og tilbudet i spesialisthelsetjenesten.

– Gapet er forsterket på grunn av pandemien. Kommunene er ikke rigget til å håndtere de komplekse utfordringene som det nå er flere av, sa hun.

Den tredje utfordringen gjelder prioriteringsutfordringene i de kommunale tjenestene.

– For kommunen er det nå et dilemma at økt behov for helsehjelp kan gå på bekostning av forebyggende arbeid, sa hun.

Bæra sa videre at alt dette er med på å true pasientsikkerheten for barn og unge, noe hun mener det er viktig å følge med på videre.

Pål Iden er direktør i Ukom. I en pressemelding sier han følgende:

– Det er viktig at ledere i helse og omsorgstjenesten er oppmerksomme på disse risikofaktorene slik at pasientsikkerheten til barn og unge blir ivaretatt. På tvers av nivåene har vi et ansvar for at rammene er på plass, så neste generasjon får den helsehjelpen som nå trengs.

– Dessverre ikke overraskende

Espen Gade Rolland er leder av NSFs faggruppe psykisk helse og rus (SPoR). Han fulgte med på dagens webinar.

– Hva tenker du?

– Jeg er dessverre ikke overrasket. Tjenesten var presset allerede før pandemien, noe også Ukom peker på, sier Rolland.

Han trekker spesielt frem utfordringene knyttet til samspillet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

– Det er positivt at FACT ung-team utvikles og tilbys flere steder, men tilbudet retter seg primært til ungdom med alvorlig funksjonssvikt og sammensatte vansker og behov, sier han.

Forebyggende arbeid har lidd under pandemien

– I to år er det koronasmittet eller ikke, som har vært tema. Alt annet har måttet vike. Økningen vi ser i henvisninger av barn og unge, er nok et resultat av det, sier Rolland.

Barn og unge har mistet sine sosiale arenaer som skole og fritidsaktiviteter.

– I tillegg har både helsesykepleiere og spesialsykepleiere innen psykisk helse og rus blitt omdisponert. Det har ført til at tilgjengeligheten til tjenestene har vært nedprioritert. Bildet er komplekst, men det er naturlig å tro at dette forklarer en del av økningen, sier han.

Rolland mener at det må handling til.

– Politikere sier de prioriterer psykisk helse. Likevel opplever verken de unge eller fagfolkene at det faktisk skjer. Det er alvorlig, sier han.

Får støtte

Rollands oppfordring til handling, får støtte i Ukoms rapport. For også Ukom ønsker handling.

Linn Merethe Bæra sa i sin avslutning at pandemien har bevist at det finnes både vilje og evne til omstilling.

– En krise kan være en gyllen mulighet til å tenke nytt. Hva som blir den nye normalen er det enda ingen som vet, sa hun og pekte på mulighetene som finnes.

Tjenestene er inne i en krevende fase, men det ligger også et mulighetsrom her, og vi ønsker å løfte frem tre budskap. 

Ifølge Ukoms rapport er det viktig å finne ut om den behandlingen barn og unge får, faktisk gjør at de blir bedre og kommer seg videre i livet.

De unge har kommunisert til Ukom at de ønsker seg forutsigbarhet.

– Helse- og omsorgstjenesten må derfor skape forutsigbare rammer, sette inn tilstrekkelige ressurser og bygger kompetanse og kunnskap, sa hun.

Det økte presset på tjenestene vil fortsette lenge etter pandemien, ifølge Ukom.

Bæra sa til slutt at det er satt i gang ulike tiltak både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene for å tette gapet mellom de to nivåene.

– Men den store diskusjonen er likevel ikke tatt, sier hun og avsluttet med å stille følgende spørsmål:

– Ville det være mulig å innføre et mer integrert system, uten de overgangene som et to-nivå system innebærer?

Antall nyhenvisning økte fra 28 000 i 2021 til 33 600 i 2021. Det er en økning på tjue prosent på ett år.

Antall avviste henvisninger på psykisk syke barn og unge har gått fra 7426 i 2019, til 7118 i 2020 og i 2021 var det 8388 som ble avvist. Totalt er det en økning på 18 prosent fra 2020 til 2021.

For de ulike helseforetakene er det stor forskjell i endringene. Helse Førde har en økning på over 120 prosent, fra 29 til 64 barn og unge, mens Helse Nord Trøndelag gikk fra 152 til 109 avvisninger. Se tabellen over for flere tall.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse