Grimstad vil bygge Norges første universitetssykehjem

Grimstad kommune har sammen med Universitetet i Agder og Fagskolen i Agder laget en utredning for hva et universitetssykehjem skal være. I forrige uke, 2. mai, var saken oppe i kommunestyret.

– Vi fikk gønt lys til å gå videre, så nå fortsetter vi med jobbingen, sier kommunedirektør i Grimstad, Magnus Mathisen.

Store planer

Som de aller fleste norske kommuner, trenger også Grimstad flere helsefagarbeidere og sykepleiere.

– Vi skal bygge nytt sykehjem uansett. Vi trenger flere sykehjemsplasser og tenkte at å bygge et universitetssykehjem med tette bånd mellom utdanningsinstitusjon, praksis og forskning, vil gi en vinn-vinn effekt for alle, sier han.

Nå begynner arbeidet med å finne ut hvor sykehjemmet skal bygges, hvordan det skal utformes med tanke på å ta i bruk morgendagens teknologi, og hvordan drift, undervisning- og forskning skal kombineres, utredes nærmere.

– Her er det mange spennende muligheter, sier Mathisen.

– Heng dere på

Arbeidsgruppen som har jobbet med prosjektet har undersøkt om det finnes andre som har gjort noe liknende.

– Så langt vi har klart å sjekke, finnes det ikke universitetssykehjem andre steder i Norge – eller i resten av verden. Det er derfor mulig Grimstad er først ute med å få et universitetssykehjem, sier han.

Mathisen mener dette er et spennende prosjekt som også burde være mulig å gjennomføre andre steder i landet som har universiteter.

– Her er det bare å henge seg på, oppfordrer han.

Lærer av universitetssykehusene

I rapporten arbeidsgruppen la frem for kommunestyret har de sett på krav som bør stilles for å kunne kalle seg et universitetssykehjem.

– Det er tatt utgangspunkt i de faglige kravene som stilles til universitetssykehusene. Tanken er å bygge opp sterke fagmiljøer som driver forskningsbasert og aktivt jobber med innovasjon og utdanning av studenter, og som jeg tenker også vil være en attraktiv arbeidsplass, sier han.

Selv om det per i dag ikke er bestemt hvor det nye sykehjemmet skal bygges, blir det i gangavstand til universitetet og fagskolen.

– Nærhet tenker vi er viktig ettersom dette er institusjoner som ikke bare skal samarbeide, men jobbe sammen, sier Mathisen.

Tidsplan

– Så når settes spaden i jorda?

– Det kommer litt an på hvilken tomt som velges og om den er regulert. Jeg vil tippe alt fra ett til to år, sier han.

Når bygget stårt klart, skal studenter og elever ha store deler av praksisen sin her og helsetjenesten vil være viktig i undervisningen av studenter og elever.

Krav til innhold

Her er forslagene arbeidsgruppen foreslå at legges som vilkår for å kunne kalle seg et universitetssykehjem:

• Tett samarbeid mellom kommune, universitet, fagskolen og andre samarbeidsaktører.
• Helsetjenesten bidrar vesentlig til forskningsbasert undervisning.
• Aktuelle studenter og elever har store deler av sin praksis ved universitetssykehjemmet.
• Det må dokumenteres at det utføres helsefaglig forskning med høy kvalitet og relevans.
• Det er høyt fokus på innovasjon og bruk av teknologi for utvikling av fremtidens helsetjeneste.
• Kommunehelsetjenestene må være aktive deltakere innen relevant forskning og det må være krav til publisering av relevant forskning av høy kvalitet. Det må legges opp til mulighet for kombinerte stillinger og rekrutteringsstillinger, slik som doktorgradsstillinger og postdoktorstillinger, i nær tilknytning til arbeidet i universitetssykehjemmet.
• Forskningen må være praksisnære og løse relevant utfordringer i helsetjenesten.
• Studenter og elever bør være en integrert del av driften ved universitetssykehjemmet.
• Det må etableres ordninger slik at fagpersoner i helsetjenesten bidrar i undervisningen både ved universitetet og fagskolen. Ordningene må sikre at utdanningene skal møte tjenestenes behov.