Blir krisen i helsetjenestene i Distrikts-Norge «normalen» også i sentrale strøk?

– De store utfordringene kommer først i nord og i distriktene. Vår situasjon er derfor en god pekepinn på hvordan situasjonen vil bli over hele Norge om ikke noe drastisk gjøres, mener NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Krokaa.

Hun trekker frem eksempler på både sykepleiermangel i kommuner og sykehus.

Et annet eksempel hun trekker frem, er diskusjonene i Helse Nord om hvordan de kan sikre et forsvarlig helsetilbud til innbyggerne også i årene fremover. 

– De viktigste temaene i debatten i Helse Nord er funksjons- og oppgavedeling. For eksempel å flytte funksjoner fra mindre enheter til større – og fordeling av oppgaver mellom sykehus og kommuner.

– Denne debatten er også et varsel om hva som kommer andre steder, legger Krokaa til.

– Blir for enkelt

Stemmer det at personellutfordringer i Nord- og Distrikts-Norge er en indikator på hva som kommer i resten av landet? At kriser og utfordringer ses først i distriktene, før de blir en nasjonal krise?

Sykepleien har spurt Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, om han er enig.

– Det er for enkelt å si at utfordringer kommer i distriktene først og så nasjonalt, sier han.

Gangsø mener vi må se på den grunnleggende befolkningsutviklingen for å finne årsakene. Han refererer til Helsepersonellkommisjonens rapport.

– I hele Norge vil det bli mange flere eldre i årene som kommer, mens andelen i yrkesaktiv alder stagnerer. Det betyr at behovet for helse og omsorg øker, samtidig som det blir færre til å arbeide i helse- og omsorgstjenestene, sier han, og legger til:

– I utkantstrøk forsterkes denne utviklingen av at unge mennesker flytter til mer sentrale strøk. Personellutfordringene i helse og omsorg vil øke i hele landet, men aller mest i utkantstrøk, viser Helsepersonellkommisjonens rapport.

Helsefellesskap

I Harstad har det vært flere nyhetsoppslag om utskrivningsklare pasienter som ligger lenge på sykehus, og ledige stillinger uten søkere den siste tiden.

– Hva er det viktigste grepet som kan gjøres for at samhandlingen mellom sykehus og kommuner blir bedre?

– Det siste store grepet som er gjort for å styrke samarbeidet mellom kommunene og sykehusene, er helsefellesskapene, svarer Gangsø.

I de 19 helsefellesskapene møtes representanter for sykehusene, kommunene og fastlegene for å sørge for at de som trenger tjenester både fra sykehusene og kommunenes helse- og omsorgstjenester, får et tilbud som henger sammen.

– KS er positive til helsefellesskapene, selv om de ikke løser alle utfordringer, sier Gangsø.

– Må bruke ressursene mer effektivt

Gangsø viser igjen til Helsepersonellkommisjonen, som slår fast at personellutfordringene vil vokse.

– Det blir flere eldre som vil trenge helse- og omsorgstjenester, og det blir færre i yrkesaktiv alder, sier han.

Gangsø viser også til de omstridte OECD-tallene som Sykepleien har skrevet om i tidligere artikler. Tallene brukes for å understøtte argumentet om at Norge har flere sykepleiere enn andre EØS-land.

– Både sykehus og kommuner må bruke helsepersonell mer effektivt, mener han.

– En kraftig realitetsorientering

– Mener du Helsepersonellkommisjonens rapport foreslår de løsningene vi trenger?

– Den er blitt omtalt som en kraftig realitetsorientering, fordi det vil kreve at vi tenker nytt og må ta vanskelige valg, sier Gangsø.

Han mener Helsepersonellkommisjonen kommer med en sterk oppfordring til både politikere, helsepersonell og hele befolkningen om en holdningsendring.

– Forventningene om stadig bedre tjenester må reduseres. Alle må erkjenne at det også i Norge er begrensede personellressurser.

SSB: Ikke åpenbart at utfordringene er størst i nord

Forsker Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå (SSB) er spurt om statistikken gir grunnlag for at bemanningskriser først gjør seg gjeldende i nord og i distriktene. 

– Selv om forholdet mellom tallet på eldre og antall personer i yrkesaktiv alder er klart høyere i distriktene enn i sentrale strøk, er det likevel ikke åpenbart at utfordringene med å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft til helsevesenet er størst og vil vokse mest i distriktene, sier han.

– Vil kreves svært mange i sentrale strøk

Stølen sier at SSB per i dag ikke har gjennomført en helhetlig analyse av hvordan dette kan utvikle seg fremover, men i 2019 laget de en rapport hvor SSB så på betydningen av den demografiske utviklingen.

– Her konkluderer vi med at selv om forholdet mellom tallet på eldre og antall personer i yrkesaktiv alder er klart høyest i distriktene, vil tallet på eldre, og dermed etterspørselen etter helsepersonell i prosent, vokse sterkest i sentrale strøk, sier han og legger til:

– Målt i antall personer vil det dermed kreves svært mange nye sykepleiere og helsefagarbeidere i sentrale strøk de nærmeste årene.

Stølen sier at en viktig årsak til dette er at alle de yngre som flyttet fra distriktene på 1970- og 1980-tallet, nå er kommet opp i en alder hvor helsa ikke er så god lenger.

– I tillegg nærmer en god del helsefagarbeidere og sykepleiere seg pensjonsalderen.

Ser ut til å bli tøft både i by og bygd

Stølen sier vi vet lite om hvor de som tar helseutdanning, vil bosette seg etter at de er ferdig med studiet.

– Jeg mener å ha fått med meg fra regionalfordelt utdanningsstatistikk at andelen av ungdomskullene som tar utdanning som sykepleier og helsefagarbeider, er langt høyere i distriktene enn i sentrale strøk, sier han.

Tidligere var det vanlig at mange flyttet til sentrale strøk etter utdanningen.

– Men prisene på boliger, særlig i Oslo-området, er nå blitt så høye at enslige med disse utdanningene ikke har mulighet til å håndtere det, sier han.

Stølen mener derfor at problemene med stor sannsynlighet kan øke mest i Oslo-området og en del andre sentrale strøk.

– Men på grunn av en etter hvert liten yrkesaktiv befolkning i forhold til tallet på eldre i en del av de minste distriktskommunene kan problemene forverre seg merkbart der også, legger han til.