Frykter at foreslåtte endringer vil svekke beredskapen

Krokaa uttrykker bekymring før styremøtet i Helse Nord i et leserinnlegg som først sto på trykk i Brønnøysunds Avis.

Torsdag 23. februar behandler Helse Nord et forslag som får flere til å frykte for beredskapen og lokalsykehusenes fremtid.

Også forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) reagerer på planene til Helse Nord.

– Det som foregår er av nasjonal interesse, mener hun.

– Vi pleier ikke å involvere oss i de lokale debattene, men Helse Nord er viktig fordi de er avgjørende for den nasjonale beredskapen, sikkerheten og bosettingen.

Dette er tiltakene som er foreslått:

I forslaget til styrevedtak foreslås det blant annet økt funksjons- og oppgavedeling. Den skal baseres på bemanning man har tilgjengelig.

Den økende spesialiseringen innen medisinsk teknologi, digitalisering og persontilpasset medisin skal følges opp.

Samarbeidet med kommunene skal tilpasses med tanke på eldrebølgen.

Arbeidet med å nå målene over skal gjennomføres ved å gå fra små og sårbare enheter og fagmiljøer til større i alle deler av virksomheten.

• Forslagene kan innebære at fagmiljøer slås sammen og noen dermed forsvinner.
• Det foreslås å gå fra døgnkontinuerlig tilbud med lav aktivitet til vaktordninger med høy aktivitet samt til mer planlagt pasientbehandling.
• Diagnostikk, behandling og oppfølging som gjøres uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, skal avvikles for å redusere uønsket variasjon i tjenestene.
• Normerende retningslinjer for pasientgrunnlag og dimensjonering av tjenester.
• Det skal vurderes organisatoriske sammenslåing av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Forslaget i sin helhet står i en faktaboks lenger ned i saken.

Konstituert direktør i Helse Nord, Marit Lind, understreker at det ennå ikke er klart hva de konkrete konsekvensene av endringsarbeidet blir.

– Så langt er det bare foreslått mål og hovedretninger for arbeidet. Konkrete endringsforslag må utarbeides i løpet av våren, når styret har vedtatt hovedretningene vi skal arbeide etter, sier Lind til Lofotposten.

I dette innlegget på Helse Nords hjemmeside forklarer Marit Lind bakgrunnen for endringsforslagene: 

Spekulasjoner i konsekvenser

Spekulasjonene om hvilke konsekvenser de varslede endringene kan få, har florert i lokalpressen:

• Nedleggelse av akuttilbud på Gravdal.
• Funksjoner kan bli fjernet ved Nordlandssykehuset.
• Hva skjer med de små enhetene? Helse Nord har 8 av de 13 minste akuttsykehusene i Norge og 11 av de 20 minste distriktspsykiatriske sentrene.

– Kommuner knekker sammen

NSFs fylkesleder i Nordland frykter at hvis funksjoner fjernes fra små sykehus, er det lite som skal til før akuttfunksjonene lokalt heller ikke kan opprettholdes. Da kan kommunene knekker sammen under det økte presset av flere eldre, flere syke og lengre reisevei og overbelastede større sykehus. Det blir mindre kapasitet og tid når det gjelder ulykker og alvorlige hendelser og dårligere sikkerhet i helsetjenestene som ikke lengre kan kalles likeverdige. 

– At det vil få konsekvenser bør ingen tvile på, og det er heller ikke slik at ansatte nødvendigvis flytter etter større enheter, skriver Krokaa i innlegget i Brønnøysunds Avis.

– Dette handler ikke kun om færre helsetilbud og større enheter. Det handler også om beredskap, sikkerhet, næringsliv og hvor vi skal kunne leve og bo i fremtiden, mener hun.

Krokaa skriver også at hvis fremtidsutsiktene blir utrygge for både pasienter, pårørende og helsearbeidere, står døra til det private på vidt gap.

Under kan du lese hele innlegget:

Beredskap, sikkerhet og bosetting

– Mangelen på personell, både leger, spesialsykepleiere og sykepleiere og ikke minst intensivkapasiteten er den største utfordringen – man kan ikke sentralisere alt, mener forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF.

– Lange avstander, utfordrende geografi, klima med mye vær, manglende infrastruktur. Slik er Nord-Norge. Her jobber helsepersonell daglig, kanskje bare med en satellitt-telefon til å kommunisere med. Vi er avhengig av å ha et godt helsetilbud for å sikre bosettingen.

– Vi kan ikke ha 80 mil mellom stedene folk kan gis intensivbehandling.

– Det setter beredskapen, sikkerheten og dermed bosettingen i fare, mener Larsen.

Styremøtet i Helse Nord er fra kl. 08.30 til 16.00 på torsdag 23. februar.

Man kan følge møtet på nettet.