fbpx Katastrofeøvelse i Drammen: – Dette er så realistisk! Hopp til hovedinnhold
Katastrofeøvelse i Drammen:

– Dette er så realistisk!

Maskinpistoler smeller. Minuttene teller. – Det er «train hard – fight easy» som gjelder. Her øves det på masseskader i Drammen.

Rundt klokka 09.00 torsdag 24. november rapporteres det om skudd på Drammensbadet, midt i sentrum av byen. Badet er fullt av ungdommer.

Den årlige beredskapsøvelsen i Vestre Viken har startet.

Klokka 10.00 lander politiets beredskapstropp «Delta» på taket av Drammensbadet med et Bell-helikopter fra Forsvaret.

Det smeller kraftig når en granat detoneres.

Jakten på gjerningspersoner starter. Drammenspolitiets utrykningsenhet, Ekko, er tungt bevæpnet og går inn fra bakkenivå.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og noen spesialsoldater fra Hæren er med.

Det skytes og skrikes overalt

Etter rundt 45 minutter blir det stille.

Flere gjerningsmenn er døde og én pågrepet.

Det er lett sårede, hardt sårede og døde over alt inne på badet.

Når skytingen stopper, høres ropene fra de sårede og døende. Det er kaos.

– Gjøre om kaos til orden

ØVNINGSLEDER: Sjeflege i Hæren og overlege ved akuttmottaket på Drammen sykehus, Jørn Einar Rasmussen. Video: Nils Kr. Reppen. Redigering: Hilde Rebård Evensen

De første tallene er på rundt 60 skadde personer.

Så snart siste skudd har falt, skiftet beredskapstroppen og politiet rolle til livreddere.

– Det er nå kommunikasjon og tydelighet blir viktig, sier sjeflege i Hæren og overlege ved akuttmottaket på Drammen sykehus, Jørn Einar Rasmussen.

Rasmussen leder årets øvelse. På Drammensbadet og på sykehuset.

Nå skal timer med øvelse på livreddende førstehjelp testes ut. Mange har gått kurs i regi av Forsvaret. Drammenspolitiets utrykningstropp er godt trente medics.

Flere akuttsykepleiere fra Drammens sykehus har drevet opplæring i Forsvaret, noe Sykepleien har skrevet om tidligere.

Fra lisens til å drepe til livredding

KAMP OG LIVREDDING: Når situasjonen er under kontroll starter innsatstroppene livredning, mens våpnene på ryggen skraper i gulvet. Medic-nivået er høyt blant soldater og politi. Det siste er av gardister fra sanitetstroppen.  Foto: Erik M. Sundt og Nils Kr. Reppen

Det skal øves, ikke klages

Rasmussen tar tak i instruktørene som følger politiet, og andre som bedriver førstehjelp:

– Ikke kritiser dem nå. La dem få følelsen av at de takler dette, så tar vi kritikk og korrigeringer når vi klare, instruerer sjeflegen.

Første sykepleier på åstedet

FAGLIG VURDERING: Martin Bjørnebekk er første sykepleier på plass på Drammensbadet. Han tar en viktig avgjørelse. Trykk på startknappen for å høre ham. Video: Nils Kr. Reppen. Redigering: Hilde Rebård Evensen

Stressnivået er høyt. Nå kommer sanitetstroppen til HMK Garden fra Hæren til badet.

Sykepleier og troppssersjant Martin Bjørnebekk kontrollerer området for å se om det er andre egnede evakueringsplasser for de sårede.

– Min rolle er å bestemme dette, hvis ikke avgjørelsen er tatt, sier Bjørnebekk til Sykepleien i etterkant av øvelsen.

Hans råd blir å ikke evakuere til en annen bygning, og sånn blir det. Se video over.

Bjørnebekk er fast ansatt som sykepleier i Garden. Han har vært sykepleier i halvannet år og er fra Moss.

Han har ikke trent mye på slike situasjoner tidligere.

Et par pasienter som var på vei ut til bilene, blir båret inn i Drammensbadet igjen. 

Løytnant og troppssjef Julia Martinsen plasserer seg i døråpningen på badet.

Skal du ha med en pasient ut, må du forbi henne.

Nå skal det triageres

En av livvaktene i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og en fra Deltatroppen merker pasientene.

Rød, gul eller grønn lapp. De skriver lappene for hånd.

– Vi slet litt med dette, forteller Bjørnebekk.

– Det var uklart hvem som var ledere, og hvem som var sjef på plass. Sånn blir det når det er mange forskjellige etater involvert. Vi burde være bedre merket, på en eller annen måte, sier sykepleieren.

– Mitt råd i slike situasjoner er å ha en triage-ansvarlig, ikke flere.

– Men sånn blir det fort når alle vil ta ansvar.

Han sier at medic-utstyret og kunnskapsnivået til politiet og spesialsoldatene på plass var meget høyt.

Bjørnebekk var den eneste sykepleieren på plass i Drammensbadet. Denne gangen.

Økningslederen er enig i Bjørnebekks beslutning.

– De kunne hatt de skadde inne i badehallen, hvor det er varmere, sier Rasmussen.

De skadde ble fraktet til akuttmottaket på Drammen sykehus, cirka to kilometer unna.

På pauserommet på sykehusakutten er de forberedt. Det skal komme rundt 60 skadde, har de hørt via mediene. De er delt opp i team og alle kjenner beredskapsplanene. Noen går rundt med beredskapskortene i hånda.

Akkurat nå snakker man om hverdagslige saker.

TRIAGE: Sykepleier Bjerdedok løfter pasienter og sjekker dem. Alt i et forrykende tempo. Hun jobber tett med anestesilegen.

Tone Lise Neumann Bjerkedok skal stå i triage på akutten. Hun har vært sykepleier siden 2010, og har jobbet i Drammen siden 2013.

– Det viktigste jeg skal gjøre i dag, er å sørge for kommunikasjon og flyt, sier hun.

Hun vet at det blir kaos, som under øvelsen i fjor.

ABC

– Det gjelder å legge alt til side og gå på ABC*. AB blir viktigst, sier Bjerkedok.

* Airway (luftveier), Breathing (respirasjon), Circulation (sirkulasjon).

– Nå blir det kliniske først og målinger siden. Men vi vet aldri hva som kommer, sier hun.

En offiser i Heimevernet kommer bort til akuttmottaket.

– Det kommer 90 sårede, brøler han.

De første panserkjøretøyene med hardt skadde ankommer. Bjerkedok og kollegene starter noe som fortoner seg som et maraton.

Bjerkedok prater, lytter, klemmer og løfter på pasienter. Anestesioverlegen (mannen i rød jakke på bildene) på triage får klare beskjeder av henne. Legen avgjør hvor pasienten skal. Alt dokumenteres. Pasienten forsvinner inn i sykehuset.

– Samarbeidet med de militære fungerte godt. Lappesystemet, med rødt, gult og grønt, gjorde at vi kunne få mer flyt i jobben, sier hun.

– Vi fant flaskehalser i kaoset som oppstår, og det føltes nyttig å øve med de militære, sier Bjerkedok.

– Det er mange tøffe løft på kort tid, fra gulv til båre. Merkes det?

– Jeg kjente det i ryggen dagen etterpå, sier hun.

Nivå 1, 2 og 3

Pasientene fordeles etter hvor alvorlig skadene er. De hardt sårede havner på akuttstue, 12-sengsposten og sengesentralen. De blir kalt nivå 1-2-3.

– Det kommer ni pasienter gående, skriker HV-mannen.

Humoren sitter relativt løst. Første kommentar fra triage er:

– Kan de gå, kan de gå hjem.

Det øves med stort alvor. Aslaug Olavsdatter Henneseid er avdelingssykepleier på akutten.

– Dette er kjempefint å få øvd på, sier Henneseid.

Etter 22 år på akutten sier hun at det har blitt tøffere å jobbe der. Alt er marginalisert. Men folk trives åpenbart. De har hatt folk som har jobbet på akutten i 40 år, forteller hun.

Hun følger triage nøye.

– Vil en med høyere militær eller sivil status komme foran i køen?

– En pasient er en pasient, uansett rang. Alle får sin tur, sier hun.

Samtidig sniker tre lettere skadde pasienter seg forbi gjengen i triage.

– Nå skal vi se om de oppdager dem, da, sier Henneseid.

De blir raskt vist tilbake og må vente på tur.

– Rapportene etter øvelsen gjør alltid at vi forbedrer oss, forteller Henneseid.

Det blir stadig flere tilskuere. Flere ansatte fra ulike avdelinger er innom og observerer når de har en ledig stund. Dette er åpenbart interessant for flere enn de som deltar.

Dette er så realistisk
Gunhild Groseth Krangnes, anestesisykepleier

Gunhild Groseth Krangnes er observatør i dag. Til daglig er hun anestesisykepleier og traumekoordinator på Ringerike sykehus, et av de mindre i regionen. Hun observerer sammen med fire legekolleger.

De ba om å få delta.

– Vi er et lite sykehus, så for oss er det så nyttig å kunne se hvordan man øver og hvordan man løser oppgavene, sier hun.

Krangnes jobbet 22. juli 2011, da de fikk inn 35 skadde ungdommer fra Utøya. De hadde plass til 13–14, forteller hun.

32 graders varme

På Nivå 1 jobber AKS-sykepleier Bayar Kazim Hafzullah i 32 graders varme. Hypotermi (nedkjøling) øker faren for blødninger, derfor sydenvarmen, forteller en forbipasserende anestesisykepleier.

Hafzullah har jobbet som sykepleier siden 2006 og fikk spesialistgodkjenning som AKS-sykepleier i 2020.

Oppgaven hans i dag er å dokumentere i det teamet han hører til. De går i team på to og to inne på akutten.

– Jeg trenger et team til, ropes det.

De har vanligvis tre akuttpasienter inne på nivå 1. I dag er det fem om gangen.

– Hvordan fungerte øvelsen for deg. Lærte du noe nytt?

– Det gikk greit. Vi fikk kjenne på stresset når større og alvorlige hendelser skjer. Vi lærer hvor viktig god kommunikasjon og organisering er når katastrofen inntreffer. Det er viktig å ha gode retningslinjer og prosedyrer.

Hafzullah forteller at de i etterkant reflekterer over feil og kommer med forslag til forbedringer.

– Tre kuler i magen, roper en kollega i det vi forlater nivå 1.

– Huff, det hørtes ikke bra ut, sier Henneseid.

Totalt var det 76 pasienter som ble behandlet, viser det seg.

ALLMEN KLINISK SYKEPLEIER: Bayar Kazim Hafzullah midt i arbeidet på akuttstuen. Foto: Erik M. Sundt og Nils Kr. Reppen

Økningslederen er fornøyd.

– Vi håndterte et stort antall skadde på en god måte, mye skader på få ressurser, sier Jørn Einar Rasmussen. Men vi har mer å hente på kommunikasjonsbiten, sier han.

Dette var fjerde gang Vestre Viken trener på masseskader. 

***

En liten refleksjon.

Vi journalister var nok også en del av øvelsen, uten å vite det.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse