fbpx Koronavaksineringen: Opptil 26 måneders ventetid på behandling av sykepleieres skadesaker Hopp til hovedinnhold
Koronavaksineringen:

Opptil 26 måneders ventetid på behandling av sykepleieres skadesaker

34 sykepleiere får juridisk hjelp av Norsk Sykepleierforbund i skadesaker etter koronavaksineringen. 28 av dem fikk Astrazeneca-vaksinen.

Forhandlingsavdelingen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) opplyser til Sykepleien at det er 34 medlemmer de fører saker for i øyeblikket.

Sakene behandles av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og klagenemndene.

Dette er vaksinene de fikk: 

  • 23 er skadet etter vaksinering med Astrazeneca-vaksinen.
  • 5 saker er med Astrazeneca som 1. dose, og Pfizer 2. dose.
  • 5 saker er skader etter vaksinering med Pfizer.
  • 1 sak er etter vaksinering med Moderna.

Sykepleierne har oppgitt disse skadene etter vaksineringen: 

  • Blodpropp
  • VITT (kroppen produserer antistoffer mot egne blodplater)
  • Utmattelse
  • Sterk hodepine/migrene
  • Svimmelhet
  • Øresus
  • Infarkt
  • Nedsatt kognitiv funksjon
  • MS
  • Perimyokarditt

De fleste av sakene er under utredning hos NPE, noen få saker har fått medhold eller delvis medhold av NPE.

Kan ta fra 16–26 måneder

Flere av vaksinesakene til sykepleiere er avslått, og flere er til klagebehandling i Helseklage/Pasientskadenemda.

Saksbehandlingstiden er cirka 16–26 måneder, ifølge Forhandlingsavdelingen i NSF.

Sykepleien kjenner også til ett tilfelle hvor en sykepleier fører sak via privat innleid advokatfirma.

Norsk pasientskadeerstatning kan ikke kommentere enkeltsaker, men slik svarte Elin Melvær, seksjonssjef i NPE, på Sykepleiens generelle spørsmål:

– Er det vanskeligere å avgjøre om vaksine er en pasientskade enn for eksempel et kirurgisk inngrep som går feil?

– Det kan det være, men det trenger ikke å være det. Det avhenger av flere ting, for eksempel på hvor god dokumentasjon vi har om hendelsesforløpet, reaksjonen eller skaden som foreligger, tidsintervallet mellom hendelsen og når skaden kommer for en dag, skriver Melvær.

Hun skriver at dette er en utfordring i alle pasientskadesaker, og hvor vanskelig avgjørelsen er varierer mye. Det har stor betydning hvor klar medisinsk kunnskap og faglig enighet som finnes om det aktuelle temaet. Mange kirurgiske forhold er det mye klar kunnskap om.

– Når det gjelder koronavaksinene er det enighet om at det er mye vi ennå ikke vet, for eksempel om langtidsvirkningene, skriver hun.

Menerstatning og tapt livskvalitet

 – Hvordan beregnes erstatningssummene, utover tapt inntekt og medisinske utgifter, er det andre ting som avgjør?

 – Vi beregner størrelsen på erstatningen etter skadeserstatningsloven. De vanlige erstatningspostene er inntektstap, evne til arbeid i hjemmet og utgifter. Ved en varig og betydelig skade, kan vi gi menerstatning for tapt livskvalitet, uavhengig av om erstatningssøker har hatt et økonomisk tap. Vi følger teori og rettspraksis rundt dette, forteller hun.

Hun skriver også at om pasienten er død er det forhold som er godt regulert i norsk rett. I praksis ser man i slike tilfeller på situasjonen før og etter dødsfallet, og det gjøres beregninger for å komme frem til riktig erstatning.

 – Vil det kunne ta flere år før de som meldte inn pasientskade fra vaksineringen mot korona får svar i det systemet vi har i dag?

 – Vi jobber for å gi alle svar så snart som mulig og en del har fått svar allerede. Det gjelder i saker der det er kjent årsakssammenheng mellom plagene de søker erstatning for og vaksinen. I andre saker er det ikke like klart om plagen skyldes vaksinen, og da må vi avvente til vi har nok medisinsk kunnskap til å avgjøre saken.

Fra tusen til et par hundre tusen

 – Det er utbetalt fire millioner så langt, hva er høyeste beløp og gjennomsnittssum som er utbetalt til de 97 personene som har fått medhold?

 – Beregningen skjer individuelt og beløpene varierer svært mye. I de aller fleste sakene så langt er det utbetalt mindre summer, som ligger mellom tusen og et par hundre tusen kroner. Vi går ikke ut med beløp i enkeltsaker av hensyn til personvernet, skriver Melvær i NPE.

– Hvorfor lager dere ikke statistikk på koronavaksinesaker etter yrkesgruppe?

 – Vi registrerer bare de opplysningene som er nødvendige for å behandle saken. Det er ikke nødvendig å vite yrket til vedkommende for å ta stilling til om de har rett til erstatning eller ikke, skriver hun.

Tall for hele befolkningen

Ifølge statistikk fra NPE er det altså utbetalt fire millioner til 97 personer. Tallene er for alle krav om erstatning som har kommet inn fra hele Norges befolkning.

Totalt er det registrert 828 saker per 2. november i år.

Over halvparten av sakene er ikke avgjort

240 personer har fått avslag, 63 er avvist eller henlagt og hele 428 saker er ikke avgjort.

Som grafen under viser, har de fleste av kravene kommet inn i 2022. I januar 2022 kom det inn over 100 saker.

37 prosent av erstatningsklagene er fra menn, 63 prosent fra kvinner.

Frem til 11. mars 2021 hadde 121 820 personer blitt registrert i nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) som vaksinert med Astrazeneca-vaksinen. Vaksinen ble gitt til personer under 65 år i Norge, mange av de var helsepersonell, ifølge Folkehelseinstituttet.

Aldersfordelingen er som vist under. Den største gruppen er fra 20 til 39 år, totalt 365 personer.

0 Kommentarer